Estetikk, journalistikk og Årets Bilde

I dette leserinnlegget kommenterer frilans fotojournalist Paul S. Amundsen kritikken som har kommet mot Årets bilde. Kanskje er det mangelen på fotografisk særpreg som opprører mange skriver han i innlegget.
Om nyhetsfotografiet skrev Roland Barthes: Jeg interesserer meg for dem (slik jeg interesserer meg for omverdenen), men jeg elsker dem ikke. Årsaken er fraværet av det denne teoretikeren kanskje er mest kjent for, nemlig punctum. For Barthes vekker de fleste bilder en allmenn og så og si høflig interesse: det finnes ikke noe punctum i dem - denne tilfeldighet som treffer meg, skriver han i boken Det lyse rommet - tanker om fotografiet
fra 1980.

Det er kanskje fraværet av punctum, kall det gjerne mangel på fotografisk særpreg, som opprører mange som sier de ikke liker Ali-bildet spesielt godt, fordi det rett og slett er et enkelt, tydelig fotografi som ikke har ambisjoner om annet enn å vise frem en hendelse. Det er ikke nyskapende, det egner seg ikke til å henge i en ramme i stuen, det er ikke en gang pent å se på.

Når Caroline Drefvelins bilde fra Sofienbergparken likevel berører mange, er det nok i stor grad av en interesse for omverdenen, gjerne parret med et sinne. Det er nesten som om hendelsen og konsekvensene bildet fikk, overskrider selve bildet, for bildets eventuelle andre kvaliteter er blitt en parentes i det hele. Men det er likevel ikke så viktig når alt kommer til alt, muligens, for det var de enkle, direkte og tydelige bildene som ble tatt denne dagen som gjorde dette til en stor, nasjonal nyhetssak.

Ali-bildet fikk ikke konsekvenser fordi det var velkomponert og estetisk. Det var dokumentasjonen som var det viktige, alt annet er og har vært mindre vesentlig. Nyhetsankerne i TV2 og Dagsrevyen henviste ikke til vinnerbildet alene da hendelsen havnet på nyhetssendingene. De viste flere bilder, blant annet av ambulansepersonalet. Men disse var enda mer enn vinnerbildet rene registreringer, men de var med på å underbygge fakta, ikke minst dokumenterte disse bildene hendelseforløpet. Og det var det viktigste der og da.

Vinnerbildet står igjen som en oppsummering av det hele. Frustrasjon, sinne, en skadet mann. Det dokumenterer og forteller en historie som det er vanskelig å stille seg likegyldig til, ikke minst dersom du fulgte med på nyhetene da det stormet som verst rundt denne saken.
Men uansett hvordan man stiller seg til dette bildet, er det på samme tid et bra pressebilde. Det forteller simpelthen en historie. Og det er det få pressebilder som gjør.

Pressefotografier er som regel ikke kunst, heller ikke ren estetikk. Årets Bilde er ikke en fotokonkurranse, det er en fotojournalistikk-konkurranse. Heldigvis finnes det pressefotografer som forener estetikk og journalistikk. Noen ganger fortelles en historie på en fantastisk måte, med særpreg og en tydelig fortellerstemme. I år gikk prisen til en fotograf som var til stede og formidlet en viktig historie. Journalistikken vant over estetikken. Noen ganger er det helt allright.

Men, ja, jeg innrømmer at jeg sier det av høflig interesse.

Paul S. Amundsen, frilans fotojournalist, Bergen

_________________________________________________________

Vil du være med i debatten?

Send inn leserinnlegg eller kronikk til:
desk@foto.no

_________________________________________________________

Årets bilde – feil bilde?
http://fotografi.no/wip4/aarets_bilde_feil_bilde/d.epl?id... (link forkortet)

Skarp kritik af Årets Bilde:
http://www.pressefotografforbundet.dk/fotografi/index.php... (link forkortet)

_________________________________________________________

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu