Nordlysforskeren som ble same-fotograf

Tittel: «Starman»
Forfattere: Marthe Tolnes Fjellstad og Solveig Greve, begge Universitetet i Bergen.
Utgiver: Forlaget Press
Publiseringsår: 2018.
Annet: 25x28 cm, 251 sider, Pris: 499

Sophus Tromholt (1851-1896) drømte om å bli berømt som nordlysforsker. I stedet har han blitt berømt for sine fotografier av samer og samisk miljø i Kautokeino vinteren 1882-83. Han regnes som en av pionerene i norsk etnografisk fotografi.

Engelsk og nord-samisk
«Starman» (på engelsk), er tittelen på ei nylig utkommet solid bok om Tromholt og hans bilder fra oppholdet i Finnmark. Samene kalte ham «Násteolmmái», eller «Stjerneherren» på norsk. I boka, som kun forefinnes i en tospråklig utgave, på engelsk og samisk, ble det altså «Starman».

Her er historien, kort fortalt: Dansken Tromholt var lærer av utdanning, kom til Bergen, ble interessert i nordlys, fikk stipend, dro til Kautokeino for å studere og ikke minst forsøke å fotografere nordlyset. Med seg i bagasjen hadde han et av datidens mest avanserte kameraer, og flere hundre tørr-glassplater. Det ble aldri noen nordlysbilder i Kautokeino. Derimot ble det bilder av landskaper, folkeliv og samer i Kautokeino og omegn. Hvis man med «omegn» tar med for eksempel både Vadsø og Boris Gleb, noe man gladelig gjør på de kanter av verden.

Vel tilbake i Bergen publiserte han både bildesamlinger, artikler og bøker fra oppholdet i nord. Etter et temmelig omflakkende liv, dør han i 1896 på et sanatorium i Tyskland, bare 45 år gammel. Senere kjøper fotograf Knud Knudsen* bildesamlingen.

Verdens viktigste
Etter hvert havner bildene hos Billedesamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Samlingen etter Tromholt består av 231 glassnegativer og 189 originalkopier. I 2013 ble fotosamlingen en del av UNESCOs Memory of the World’s liste over historisk viktige samlinger, noe som gjør dette til en av verdens viktigste fotografisamlinger.

Skarpere
Det er et fantastisk flott bildemateriale i boka. Bildene er bedre og skarpere enn Tromholt med datidens teknologi selv fikk oppleve. I boka er mange av bildene nemlig digitalisert rett fra glassnegativene. Her er miljøer med mennesker utenfor telt, grupper, par med og uten barn, vennegjenger, mm. Best kjent er portrettene. Bildene er tatt med en for den tiden enestående respekt og sensitivitet for enkeltmennesket.
Gjennom flere korte kapitler får vi i tillegg et godt bilde av personen Tromholt og hans mangslungne liv.

Sammenligning
Sophus Tromholt blir av enkelt sammenlignet med både Knud Knudsen*, Axel Lindahl og Anders Beer Wilse*. Det er en sammenligning jeg har litt problemer med, både med hensyn til omfang, metodikk og tilnærming. «Nordlysforskeren» dokumenterte en virkelighet og utførte et solid stykke etnografisk fotografi av en kvalitet og med historisk verdi som han neppe selv forutså. Knudsen & co var fotografer som gjennom sine lange liv dokumenterte deler av en ung nasjons historie. Det skal også de ha all ære for, men de gjorde det med et kommersielt blikk og bildene må tolkes deretter.

Vivian M
Noen drar også frem sammenligningen med Vivian Maier*, men også her halter det etter min mening, både i omfang av bildemateriale og måten dette ble «oppdaget» på. Tromholts bilder har vært en kjent skatt i Bergen – riktignok for de få. Sammenligningen får imidlertid en viss relevans ved at vi nå endelig og for første gang får Tromholts bilder og historien om hans liv presentert mellom to permer.

Ortokromatisk film
Jeg er usikker på om det er nevnt i boka (har ikke oppdaget dette), men Tromholt har åpenbart brukt ortokromatisk film. Dette kunne vært omtalt ettersom det betyr mye for fargegjengivelsen i sorthvitt. Blant annet blir blå farge nesten fraværende på kopiene. Dette er noe for eksempel den som er opptatt av fargene i draktene må ha i mente. Men (nesten) like ille blir uttrykket på mange portrettbilder. Personer med blå øyne får et svært spesielt blikk. Dette er selvsagt noe verken forfattere eller forlag kan holdes "ansvarlig" for.

Imponert
Som fotograf er det ellers lett å bli imponert av bildene, både motivmessig og teknisk, og ikke minst at de er langt mer ekte enn for eksempel Wilses «turist-samer». Jeg oppfatter likevel ikke boka som primært ei «fotobok». Med utgivelse på engelsk og nord-samisk har nok forlaget hatt et langt bredere og internasjonal publikum i mente.

Puslespill
Det er fort gjort å bli for opptatt av flotte bilder. På og mellom tekstlinjene fremgår imidlertid med all mulig tydelighet det årelange arbeidet som har vært nedlagt for å sette sammen puslespillet om denne spesielle personen. Gratulerer også til forfatterne for en solid jobb.


*Om fotografer omtalt her:
Artikkel om Knud Knudsen: http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=48473
Artikkel om Anders Beer Wilse: http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=45555
Artikkel om Vivian Maier: http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=43279

Mer om Sophus Tromholt:
Sophus Tromholts samling ved Universitetet i Bergen: http://marcus.uib.no/instance/collection/6334924f-1582-40...d641ebe921
Informasjon om Sophus Tromholts fotografiske arkiv: http://spesial.w.uib.no/?page_id=2742
Bildebasen ved Universitetsbiblioteket i Bergen: http://marcus.uib.no/search/?q=tromholt
Boka «Under Nordlysets Straaler» : Skildringer fra Lappernes Land. Af Sophus Tromholt. Kjøbenhavn, Gyldendal, 1885: http://www.altabibliotek.net/finnmark/Tromholt/Nordlyset.php

(Alle bilder fra boka)