Flott opplysende tekst, synes Arne Nævras artikkel i VF om denne arten var banebrytende, men ser at det finnes forskjellige oppfatninger om hvor viktig dette med brent gress egentlig er for Hortulanen. Et godt bilde av den sjeldene fuglen er det. Har aldri sett denne her i landet, og har vel i grunnen ikke så mye mer å legge til. Bra!

Arne Nævras artikkel var så vidt jeg husker fremsatt som en meningsytring, ikke en vitenskapelig dokumentasjon, og nærmet seg stygt til synsing, likevel udokumentert med relativt uhørte klare spark til dem som i årevis har forsket intenst på hortulanens tilbakegang.

Det kan se ut som om den litt isolerte forekomsten i Norge, med lang vei til neste hekkepopulasjon har vært avgjørende i tilbakegangen. Det er påvist at det hvert år kommer langt færre hunner enn hanner tilbake til hekkeområdene. Det kommer antagelig av at hunnfuglene trekker mye mer spredt tilbake fra vinteroppholdsstedene enn hannene, antagelig i utgangspunktet for å unngå innavl. Men siden det er lang vei til neste hekkeområde, ender disse hunnene i områder uten hanner. Og det er for langt unna til at det tilføres nye hunner fra andre hekkeområder til de faste områdene dit hannene kommer etter vinteroppholdet.

Fint artsportrett av en fugl det er lenge siden jeg har sett i Norge. Informativ tekst, som gjør et slikt artsbilde mer interessant. Blir mulig noe midstilt, og vertikalt utsnitt hadde kanskje gjort seg like bra.

mvh Kjetil

Hei,

Flott fugl, dette. Og et stilsikkert portrett i mine øyne. Takk for opplysende og interessant billedtekst.

mvh,
PE

Her var det mye interessant å lese om en fugl som vi i sin tid etter nokså mye søking fant ut at måtte være mye mer eksotiskt enn en vanlig spurv. Men det var nok over 40 år siden, og stedet var Schjongstangen i Hønefoss, med gamle jorder som ikke ble holdt i hevd. Nå er de bebygd, idrettspark eller campingplass.
Den var ikke et sjeldent syn når vi først hadde funnet ut hva det var.
Før brant også NSB linneskråningene, noe som tok slutt etter at ''Vekk med dampen'' programmet var avsluttet på 60-tallet.
Bildet holder din vanlige standard for dokumentasjon, dvs. høy. Omgivelser hører med, i vårt tilfelle mener jeg det var ganske store epletrær.
Odd Tore

Grundig opplysende tekst til et ok artsbilde. Kjempe flott med sånne
opplysninger i tillegg til bilde.
Kjell ivar

Fint av en art jeg ikke har sett(kanskje ikke så rart når man leser teksten). Mvh RJ

Ok artsbilde, og ikke minst; mye interessant å lese.
Bra med utfyllende tekst til slike fotos, det biddrar til økt kunnskap og fokus omkring våre ''røde arter''.
Husker Anre Nævras artikkel i VF, helt enig med KK at den var grensa til synsing.
Stusser på en ting Kjetil K skriver:

''Det er påvist at det hvert år kommer langt færre hunner enn hanner tilbake til hekkeområdene. ....... Men siden det er lang vei til neste hekkeområde, ender disse hunnene i områder uten hanner. ''

Mener du med dette at hannene bestemmer hekkeområdet/utbredelsen til en art?

Om arten er forsvunnet fra vår fauna om 5 år gjenstår vel å også å se, men det kan meget vel være.

Mvh
Espen

I den nye rødlista fra Artsdatabanken er arten lista under kategori CR, kritisk truet, med en utdøelsessansynlighet på 50% innen 10 år. Bestandsstørrelsen er vurdert til 300-310 individ.

>Mener du med dette at hannene bestemmer hekkeområdet/utbredelsen til en art?

Her er det jo flekkvise hekkeområder, som hunnene antagelig ikke flyr konsentrert tilbake til, de sprer seg, for å unngå innavl.
Men konsekvensene blir meget negative. Hortulanen er altså tilpasset en jevn utbredelse i sin adferd. Når nå utbredelsen er blittt så liten og flekkvis får hunnenes adferd katastrofale følger for den lille restbestanden ved at mange av dem rett og slett ikke kommer tilbake der hannene befinner seg. Håper nedenstående kan være til hjelp:


Se http://www.umb.no/ina/forskning/hortulan/publ.htm

Dale, S. 2001. Female-biased dispersal, low female recruitment, unpaired males, and the extinction of small and isolated bird populations. - Oikos 92: 344-356.

Abstract

Small and isolated populations are usually assumed to be at a high risk of extinction due to environmental or demographic stochasticity, genetic problems, or too little immigration. In birds, natal dispersal is usually female-biased, but the consequences of such a pattern on vulnerability to extinction of isolated populations has not received much attention before. In this paper I derive predictions as to how female-biased natal dispersal may differentially affect the extinction risk of populations and species with contrasting distributions, migratory behaviours, life histories and mating systems. Female-biased dispersal will lead to male-biased sex ratios in small, isolated or fragmented populations, in particular because recent research has shown that females often have a limited ability to search for mates and may therefore effectively be lost from the breeding population if they disperse into areas empty of conspecifics. I reviewed published studies on birds and found that a high proportion of unpaired males is common in isolated populations or populations in small habitat fragments. Dispersal of females may therefore increase the vulnerability to extinction of small or isolated populations, or populations at the periphery of a species’ distribution range. I also predict that vulnerability to extinction should be greater for migratory than for resident species and greater for short-lived than for long-lived species because of differences in the time available for females to locate unpaired males. Further, extinction risk may also be greater for birds than for mammals due to differences in which sex disperses and patterns of parental care. Finally, mating system will also affect vulnerability to extinction when natal dispersal leads to biased sex ratios. I review available evidence for these predictions (e.g. songbird declines in North America) and discuss implications for conservation.

Nok et flott innslag i serien din! Fin detaljering og dekorativ bakgrunn.

For oss fugleinteresserte er dette godsaker: Utfyllende, informativ tekst kombinert med et utsøkt bilde!

Og Mitterand burde ha klart seg med en broiler fra Bordeaux.

mvh kjellg

Takker for kommentarene. Det Arne Nævra nok var fortvilet over, var at forskningen ikke kunne finne ut problemet enkelt og greit, og at man derved kunne redde arten. Takket være forskningen ikke minst til Svein Dale og hans medhjelpere har man antagelig kommet til en relativt sikker forståelse for hvorfor arten er i ferd med å bli borte, og den viser ingen enkle løsninger.

Å få reetablert en levedyktig populasjon ved tiltak synes nå helt umulig. Hva slags tiltak skulle man tenke seg? Full stopp på fangst i Sør-Europa? Oppdrett? Omskolering av hortulanhunner? Her er det relativt uoverstigelige murer, der samfunnet neppe klarer å løse problemene. Å starte brenning igjen av åkrer kan man jo forsøke, men siden det finnes mange egnede steder der hortulanen kunne klart seg er det neppe flaskehalsen og vil således ikke bety noe til eller fra, heller ikke den gang da Arne Nævras artikkel ble skrevet.

Takker for referansen og oppklaring Kjetil K, ypperlig!
Hortulanen illustrerer desverre godt utfordringene som er knytta til forvaltning og konservasjon av arter som bruker flere land i sin livssyklus. Det trenger nødvendigvis ikke hjelpe med stor og omfattende innsats her til lands, da utfordringene kan være helt andre steder.

Også er det jo fortvilt at adferden som er utvikla som en sikkerhetsventil mot innavl nå kan være det siste nådestøtet mot hortulanens eksistens her i Norge.

Finfint at det legges ut fotos og innformativ tekst om denne typen arter.

Mvh
Espen

Godt bilde av en vakker fugl. At Fornebulandet ikke lenger skal få besøk av denne er jo trist, men kanskje irreversibelt. Flott å få mye nyttig informasjon under bildet. Forøvrig er replantingen på Fornebu en katastrofe av dimensjoner. Kanskje fler av de sjeldne gjestene nå forsvinner.

Kjell S

Man har vel enkeltr og greit sagt det som skal sies av fine ting. Pent, flott og alt det der. Kanskje man skulle kjøpt opp de innfangede fuglene og satt dem ut ogjen i norge ?:)
Litt pirk: Noe støy finnes på undersiden av halefjærne.
Rune

Flott bilde Ketil , skarpt og fin detaljering. Men jeg synes det hadde gjort seg med beskjæring på venstre side slik at grenen ikke var i bildet.

Takk for gode opplysninger.

mvh geir

Hei Ketil.

Flott bilde av en sjelden fugl, og fin og informativ tekst til.
Her har du jo en dobbel oppgave...

Vennlig hilsen Hilda.

Ja, her kommer jo hortulanbildet etter hvert rent i bakgrunnen. Bortsett fra det er bildet en fin artsdokumentasjon av hortulan. KK's innledende betraktninger rundt artens tilbakegang deler jeg fullt og helt, og trolig er det
lite vi i Norge isolert sett kan bidra med. Åpenbart er toget kjørt selv om det er vanskelig å angi noen bestemt tidsperiode kanskje. Interessant referanse
til Svein Dale (Oikos). - Har ellers ganske nylig opplevd gode populasjoner
av hortulan sentralt i Spania, men åpenbart er dette unntaket fra regelen i
(Vest) europeisk sammenheng.

mvh Gunnar N

En fugl jeg aldri har sett, men som jeg merket meg allerede i barneårene på grunn av det spesielle navnet. I flere år gikk den under navnet hornultan på grunn av de usynlige hornene. Og skuffet ble jeg den dagen jeg oppdaget at navnet var hortulan. Det gir jo ingen assosiasjoner, med mindre den er fra Horten.

;)