/ Bildekritikken / Bildevisning / Tribut pour Siri
Tribut pour Siri
Billeder her, ''Tribut pour Siri'', er et forsøg på bevidst, at tilsidesætte de almene fotofaglige kvalitetskriterier, såsom skarphed, dybdeskarphed, kontrast, colordybde og toneomfang. For i stedet, at koncentrere sig om duse og nærmest kun antydede farver samt uskarphed som virkemiddel. I vore scandinaviske sprog har vi begrebet, at antyde. At pege på noget eller en mening uden at sige det direkte. Kan man gøre det samme i et visuelt sprog? Billedet havde som arbejdstitel ''Digital Dreams'' men har fået det nugældende navn grundet stor hjælp og rådgivning fra den norske fotokunstner Siri Knudsen, som også er medlem og bruger her på foto.no
I forbindelse med billedets præsentation på Photosight.org, opstod en debat angående kompositionsprincipper og perspektivering. Her anførte Roaring Viking, - kommende medlem her på siden følgende: ''--- Men nå skal . få lov til å fortelle meg hvorfor flertallet ombord her på dette merkelige skip kalt photosight skriker opp så fort et bilde er en smule midtstilt, mens noe som jeg har fått innprentet av min samboer som har sin utdannelse fra Kunst og Håndverkskolen i Oslo på 50 tallet at å la ting gå rett ut i hjørnet gir et dårlig perspektiv. . Nå ser jeg at også stilken på din blomst går rett ut i hjørnet så jeg lurer på om det er noglen forskjell i så henseende på maleri og fotografi eller om de gamle regler for perspektiv står for fall? ..''
I mit svar hertil anførte : '' 1.) Jeg vil gerne slå fast at der ikke er nogen forskel på de regler og love som ''gælder'' for forskellige billeddannelsesprocesser. Hermed heller ikke for fotografi og maleri.
I forbindelse med udarbejdelse af svar til Roar Viking udarbejdede jeg skitsen der ses i version 3. Denne A-format-skitse er delvis en misforståelse idet A-formatet er sat lig med Det gyldne rektangel. (se vers.4.) Se diskussion med Kristoffer L. her nedenunder
Den fulde debat kan læses på http://www.photosight.org/photo.php?photoid=56453&ref=author
mvh. lau
I forbindelse med billedets præsentation på Photosight.org, opstod en debat angående kompositionsprincipper og perspektivering. Her anførte Roaring Viking, - kommende medlem her på siden følgende: ''--- Men nå skal . få lov til å fortelle meg hvorfor flertallet ombord her på dette merkelige skip kalt photosight skriker opp så fort et bilde er en smule midtstilt, mens noe som jeg har fått innprentet av min samboer som har sin utdannelse fra Kunst og Håndverkskolen i Oslo på 50 tallet at å la ting gå rett ut i hjørnet gir et dårlig perspektiv. . Nå ser jeg at også stilken på din blomst går rett ut i hjørnet så jeg lurer på om det er noglen forskjell i så henseende på maleri og fotografi eller om de gamle regler for perspektiv står for fall? ..''
I mit svar hertil anførte : '' 1.) Jeg vil gerne slå fast at der ikke er nogen forskel på de regler og love som ''gælder'' for forskellige billeddannelsesprocesser. Hermed heller ikke for fotografi og maleri.
I forbindelse med udarbejdelse af svar til Roar Viking udarbejdede jeg skitsen der ses i version 3. Denne A-format-skitse er delvis en misforståelse idet A-formatet er sat lig med Det gyldne rektangel. (se vers.4.) Se diskussion med Kristoffer L. her nedenunder
Den fulde debat kan læses på http://www.photosight.org/photo.php?photoid=56453&ref=author
mvh. lau
Jeg synes at billedet bekræfter friheden til at søge de kunstnerïske effekter so author finder hensigtsmæssige i en bestemt og defineret sammenhæng. Hermed har det opfyldt sit formål. Version 2 var den oprindelige hovedversion. Men da både Siri Knudsen og jeg fandt colorudgaven mest repræsentativ er denne nu sat som den egentlig hovedversion.
- Versjoner:
-
Original -
Versjon #2 -
Versjon #3 -
Versjon #4
Fotograf
Utstyr
- Fuji Finepix 9500
- 28 mm. macro
- Blender-
- Nei
- AnnetBilledet er eksponeret som highkey. Og farverne herefter udtrukkek med desauturering og lysforstærkning i PSP.
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriDiverse
- Lastet opp
- Visninger541
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/248589
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_248589} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Et par sitater fra din lange innledning, før min kommentar:
LG: ''Det mest fremtrædende element er befrugtninganlægget, det breder sig ud omkring diagonalen og har sin største tyngde mellem de fire gyldne snitpunkter, hvor det berører punkterne i kv.1, kv.2 og kv.3.''
LG: ''Mittstillt har samme teoretiske fortid... en rudimentar rest av forståelsen av det gyllene snitt... utvannet til et enkelt og forståelig principp på barneskolenivå.''
Min kommentar til dette, og til versjon 3:
Rektanglet, med dets hjørner, har ingenting med det gylne snitt å gjøre. Krysningspunktene i det virkelige gylne snitt er jo mye nærmere bildets sentrum enn dette. Faktisk kan jeg ikke se noe i dette bildet som indikerer at det gylne snitt er anvendt. Hvorfor bruker du da betegnelsen ''det gyllene snitt'' her?
Etter min oppfatning vil du heller ikke finne noen geometrisk eller historisk begrunnelse for midtstilling i det gylne snitt. Opp gjennom kunsthistorien har det tvert i mot vært benyttet som hjelp til å plassere viktige elementer i komposisjonen i spenningspunkter utenfor bildets sentrum.
Midtstilling kan definitivt forsvares i mange tilfeller, men ikke ut fra slike begrunnelser, så langt jeg kan forstå.
Ettersom både begrepsbruken (gylne snitt) er gal, og argumentasjonen om midtstilling med begrunnelse i det gylne snitt så tvilsom, synes jeg dessverre at resonnementet ditt blir uforståelig, og meget villedende - beklager.
- Kristoffer
Ufattelig og utrolig kor mye tid du bruker på hver bilde LAU:)
mvh
AIM aka Profet Sarang
Nu må det lige anføres at citatet: ''Mittstillt har samme teoretiske fortid... en rudimentar rest av forståelsen av det gyllene snitt... utvannet til et enkelt og forståelig principp på barneskolenivå.'' er bwj´s alias Bernts kommentar, og ikke min. Måske du skulle læse det hele lidt mere omhyggelig.
Og selv om snitpunkterne i det gyldne snit evt. er nærmere centrum end her anslået, (tegning efter øjemål) forhindrer det nu ikke at vægten stadig befinder sig i det gyldne snit. Altså en centerkomposition. At det skulle være så galt, at hele debatten her er misforstået tvivler jeg nu på, da det er så kompetente og veluddannede fol som Helge Rudschinat Grønli og bwj alias Bernt der deltager i den.
mvh. lau
Jeg tror at du (og dine kilder) blander det gylne snitt sammen med den langt enklere ''rule of thirds'', som er basert på et tredelingsprinsipp.
Det er mange som surrer med disse begrepene. Dessverre hører en svært ofte fotografer snakke om at et bilde er komponert etter det gylne snitt, mens det i virkeligheten er komponert etter ''rule of thirds''. Jeg har endog funnet denne kardinalfeilen i flere ''tutorials'' på nettet. Konsulterer en matematikken og den seriøse kunstteorien, vil en imidlertid se at det er stor forskjell på disse to prinsippene - og også på resultatene av dem.
Etter min mening er det pinlig når fotografer - uten å kjenne fakta - foregir seg å lære fra seg det gylne snitt, som er et komplekst komposisjonsprinsipp - mens de i virkeligheten lærer fra seg et langt enklere prinsipp som gir et annet komposisjonsmessig resultat.
Dessuten gjentar jeg at du ikke vil finne begrunnelser for midtstilling i det gylne snitt - og faktisk heller ikke i ''the rule of thirds''. Disse to prinsippene er tvert i mot laget som hjelp til plassering av komposjonselementene utenfor bildets senter.
Litt tilleggsinformasjon:
Her er ett av mange nettsteder hvor du finner stoff både om det gylne snitt og ''the rule of thirds'':
http://photoinf.com/Golden_Mean/
Her kan du sjekke egne bilder i forhold til det gylne snitt:
http://photoinf.com/Golden_Mean/photo-adjuster.html
- Kristoffer
Må jeg opfordre dig til at læse hele debatten på photosigt dot org / søg billede / Digital dream
Endvidere kan jeg give dig medhold i at man istedet for at tale om det gyldne snit, nok snarere skulle tale om det gyldne rektangel. Sætter en ilustration op. Kilde: Vikipedia. mvh. lau
PS. Jeg må gøre dig opmærksom på at det ikke er tilladt at anføre aktive links her i kommentarer
Vel, jeg referer til første sitat i min første kommentar under dette bildet, hvor du sier at komposisjonen og rektanglet er gjort ut fra de fire gylne snittpunkter - noe det altså ikke er.
Å plassere et tilnærmet gyllent rektangel i sentrum av et bilde - i disharmoni med bildets gylne snitt - gir etter min oppfatning liten mening, og har fortsatt ikke noe med bildets gylne snitt å gjøre.
Rektanglet i v3 samsvarer imidlertid nesten eksakt med ''the rule of thirds'', som mange forveksler med det gylne snitt.
Angående linker: Jeg siterer fra retningslinjene for Bildegalleriet: ''Legg IKKE inn web-adresser i kommentarer eller bildebeskrivelse til sider som ikke har noe med bildet å gjøre.''
Linkene ovenfor har i høyeste grad noe med bildet å gjøre, så jeg ser ikke noe problem med dette.
- Kristoffer
Blant de medfølgende scriptene (makroene) i programmet vil du finne disse to:
Guides - Golden ratio
Guides - Rule of Thirds
Disse vil plassere hjelpelinjer i de eksakt korrekte punktene i bildet du redigerer.
En god illustrasjon finnes også i bilde nr. 255888 (versjon 2 av bildet), hvor linjer fra tre forskjellige komposisjonsprinsipp er markert på samme flate.
- Kristoffer
Ovenstående billede er et A-format, hvorom man i al almindelighed fastslår at det idenficerer og selv er det gyldne snit. Det er jo imidlertid ikke identisk med det gyldne rektangel. Forholdstallene er til A-formatet 1:1,414 .... hvor det gyldne areal er 1:1,618. Har du lyst at forklare mig (en lille byggetekniker og fagfotograf ) om denne påstand - som jo så må konstateres at være en tilnærmelse - men en tilnærmelse som alle tekniske skoler, lærer fra sig som gyldne korn :-). Jeg ville være særdeles taknemmelig, om du havde tid og lyst til at forklare mig det pr mail, da det tekniske aspekt her nok efterhånden overtager i forhold til det egentlige mål, billedkritikken. mvh. lau
Syns dette var et bilde som var vanskelig å kommentarer også siden det er så utenom det vanlige.
Ikke er det skarpt og fargene virker i første omgang blasse og lite fengene.
Men det er et bilde som må studeres og jeg har det sånn at noen bilder faller jeg for med en gang,andre tar det litt tid med,men de er gjerne de jeg blir ekstra glad i med tiden.
Bildet reprensenterer noe vart og sart og som sagt,jeg må nok se lenge på dette og la det få synke inn.
Om jeg ikke faller for det med en gang,så har det noe,et eller annet........
Hilsen Tone!
mvh. lau ( Vi høres ved.)
Også tak til Tone footland for din kommentar. Og duy har ret i at det ikke er skarpt. Her er bevidst valgt et helt andet udgangspunkt og billedfilosofi end hvad jeg normalt anvender mine minimalistiske, koloristiske kompositioner og billeder. Verden er stor, og udtrykkene mangfoldige. Selv tror jeg at have ramt det drømmende og poetiske meget vel. Et synnspunkt som flere har givet udtryk for på Photosight, hvor billedet opnåede status som Dagen billede en kort stund inden den blev overhalet af den næste. Men tak skal du have. mvh. lau
Det eneste jeg forbinder med A-formatet, er ISO A-normen, dvs. den som beskriver papirformatet som benyttes til kontorbruk i Europa (A4, A3 osv). Dette har den egenskap at proporsjonene bevares når en bretter arket i to: A3 gir 2 stk. A4, A4 gir 2 stk. A5 osv., og alle brettinger gir samme forhold mellom lengde og bredde, uansett størrelse.
A-formatets historikk kan tilbakeføres til 1798, da Lichtenberg-forholdet (1.4142:1) ble beskrevet første gang. Det ble fort glemt, men 100 år senere ble det oppfunnet på nytt, og i 1922 innført som DIN-norm.
Det gylne snitt, på sin side, har røtter i den greske antikken, og ble allerede av Euklid omtalt som the extreme and mean ratio. Det er også uløselig knyttet til Fibonacci-tallrekken i matematikken, som vi dessuten kan se representert overalt i naturen.
Lichtenberg-forholdet blir i blant forvekslet med det gylne snitt/rektangel, men det ligger helt forskjellige formler bak. Arkproporsjonene og -formatene er forskjellige, og de oppfører seg altså også forskjellig ved bretting og klipping av arket.
Her er litt mer om DIN A-formatet og historikken bak:
http://www.cl.cam.ac.uk/~mgk25/iso-paper.html
Selv om målene er forskjellige, er DIN A-formatet altså et rent arkformat (slik også det gylne rektangel kan være), og har som sådan ikke så mye med komposisjon av bilder å gjøre.
- Kristoffer
En liten oppklaring for dem som har kommet til etterhvert: Vår lille diskusjon startet under forrige bilde, bilde nr. 300245, og fortsatte under dette. Mine innlegg under dette bildet handler om versjon 3, og tar utgangspunkt i en lang bildetekst - som Lau i etterkant har slettet. Dermed blir kommentarene mine delvis hengende i løse lufta. Men for dem som lurer, var altså dette bakgrunnen for vår lille disputt - som jeg går ut fra at vi nå har avrundet i fred og fordragelighet. :-)
- Kristoffer
Kan du ikke finde den i forord er den her:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=56453&ref=author
Lenge leve nytenking og de som tør og prøve andre muligheter enn det boka forteller oss at er korrekt. Men det er nå min mening :-)
Uansett en nydelig påskehilsen du har her :-) GOd Påske :-)
Mvh
Line
Men syns blidet og bruksanvisningen var spennende og interessant. Og takker for du går i detalj og lærer oss (noen av oss) nye ting.
-epl
Jeg er så absolutt tilhenger av at bilder kan være uskarpe/bluret/fargeløse/fargesterke osv. det at de antyder evt. har anelser er helt topp på alle måter.
men dette ble hverken fugl eller fisk...
Dette bildet er ikke sterkt nok til å antyde; det *viser* en uskarp blomst...
og nå er det visuelle meg som snakker, for det er jo det det er snakk om; om bilde faller i smak slik det er presentert. Det ble rett og slett kjedelig.. Kanskje ting blir kjedelige når alt skal være skapt likt.. Rundt samme formel.. Lite kreativt og spenningsløst...
Jeg har selvsagt mine egne ideer om å antyde.. Dvs. lage bilder som publikum selv må danne seg sine egne bilder av.. -de kan gjerne bli forskjellige, men bildet har satt i gang en tankeprosess.. Brukt det å antyde til å starte tankene..
http://www.nessler.no/div/0703295501x.jpg
Viser et bilde (samme blomst som du har) uten å direkte blottstille den, samtidig nok til å se hva en mener, men allikevel nok til å misforstå.. Slit en antyde gjerne resulterer i....
mvh
-k
Eva Pleym Lund. Også tak for din positive kommentar. Hav en god påske med godt fotovejr. Og hils Cecilia. mvh. lau
Kai-Wilhelm Nessler. Også en stor tak til dig Kai-Wilhelm. Ligesom der er forskel på både udtryk og forskellige sprog , dansk, norsk, kinesisk, svensk, russisk, arabisk er der store forskelle på de nuanceringer der kommer til udtryk i billeder. Her kan ingen forvente at blive elsket og værdsat for hvert eneste værk man fremstiller. Ej heller kan man vente at blive forstået i sine udtryk af alle. Du heviser til et billede, som du er author til og som du finder mere spændende. Måske. Derom vil jeg lade andre vurdere. Kun vil jeg tage det som en bekræftelse på at, ovenstående er rigtigt. Lad derfor de titusind billedsprog blomstre. Lad os se på hvad hver enkelt vil vise, og lad os ikke fastfryse i et billedsyn der afgrænser sig til forståelse af, hvad man selv ville have gjort. Så hjertelig tak for din kommentering. :-) mvh. lau
Masse ståk om det gyldne triangel, farlige greier som kommer derfra.
Her er jeg begeistret for den lysbege utgaven, drømmende former vakre bevegelser.
Det var en interesant debatt, ble første gang overmannet med slikt for førti år siden, kona kom fra malernes verden og der var debatten adskillig mer fargerik enn her. Må tilføye at jeg er pottemaker, på dreieskiven er alltid objekte i senter.
Hilsen
:)Helge
Mye interessant lesing her, selv om jeg ramla av ganske fort.
Minner litt om the Emperor's new clothes...
God påske! Hilsen Per.
Tak til du Per Harald Olsen. Måske var det fordi du ramleaf så fort at du fandt det interessant. Og gamle H.C.´s eventyr om the Emperor's new clothes, er dog bestandig en tankevækkende historie. mvh. lau
Ønsker deg fortsatt God Påske, Lau!
Mvh
Rune S
MVH Anne