.. senil ..
Siste familieferie hos bestefar

- han så litt rart på oss,

- kjente oss ikke igjen,

- ble usikker og gikk unna,

- alt ble et kaos han ikke forsto,

men lille Tim si hand va trygg og kjent
  • Versjoner:
  • Versjon #1
    Original
  • Lagt inn: 2004-02-16 19:15:56
    Versjon #2
  • Lagt inn: 2004-02-17 18:55:05
    Versjon #3
Utstyr
  • Konica Autoreflex TC
  • Tamron CF Telemacro 80-210
  • Brennvidde210mm
  • Blender-
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriMennesker
  • Lastet opp
  • Visninger439
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_77195} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (21)
Stein R.
Artig. Teksten passer jo fint. Men blir litt sliten av å se på det.
mvh Stein
Inger-Lise S.
Først tillater jeg meg å gratulere med diktet.Enkelt,og sier likevel så mye.Det er det som er kunsten med poesi.
Bildet passet til diktet.Varmt.

Inger-Lise:)
Ivar H.
Skulle gjerne ha sett biletet uten effekten på, no får eg ikkje den roen som diktet seier eksisterar mellom guten og den gamle mannen.
Jonny E.
Hei

Roen var og holde Tim i hånden,
da smilte han godt,
alt rundt var meget slitsomt.

I dag e han på sykehjem og har ingen og holde i hånden.

Det finns vel ca 60 000 ''senile'' i Norge,
som er urolig og sliter.

mvh JonnyE
Grethe B.
Sensibelt tema Jonny, kjenner flere som har familie som sliter med demens , og det er triste greier...rart når ens egne ikke kjenner en igjen, på en måte en sorg som kommer ''for tidllig'', for personen er jo der fysisk, men egentlig ikke...Bilde med effekt ble for heftig for meg, ble rett svimmel...kanskje ville du vi skulle føle det litt sånn...kanskje føler bestefar seg litt sånn...Likte orginalen bedre. Søt og trist på en gang sammen med teksten din! Så underlig at det måtte en liten gutt til for at han skulle finne roen, men noen sier at det er som å bli barn til sinns igjen og bli senil, så kanskje var den lille Tim *nærmest* han selv----*huff som jeg filosoferer her*

Vennlig og koselig hilsen
gt
Jonny E.
Takk for kommentar

Eg ønsket og lage et bilde der eg viser
hvordan eg trur at bestefar følte seg.

Hvis man her fokuserer på hendene som
holder hverandre blir det rolig,
mister man fokus blir alt urolig og ubehagelig.

mvh JonnyE
Odd Eirik S.
Ble litt urolig da jeg kikket på bildet første gangen. Så forklaringen din og det hjalp.

Effekten fikk en mening og det satte bildet i en ny dimmensjon. Dette sett sammens med den fine teksten ble ganske sterkt. Kjenner ingen som har fått denne sykdommen, men har jo hørt og lest noe om det.

Kan jo ikke annet enn å føle med de stakkars som sliter med dette. Får håpe vitenskapen kommer så langt en dag at dette kan oppdages og forebygges før det kommer så langt at man må på pleiehjem.

mvh
Odd Eirik








Anders S.
#1 var litt for rotete til jeg leste forklaringen din, da kom den seg betraktelig. Foretrekker #2 allikevel. Situasjonen kjenner jeg veldig godt. Det er vondt når dem man er glad i ikke kjenner deg igjenn lenger, og blir forvirret når du kommer på besøk.

AS
Bjørn H.
Hei Jonny -

Leit å høre, kjiiip tilstand, skjønner at dette er sorg -

Syns du dokumenterer dette på en spennede måte, og som du selv sier, er det roligere nede ved hendene ...

Men det er mulig jeg ikke hadde dratt til fult så mye i spakene ...

Bjørn ;¤

Odd Karsten H.
Dette var eit sjokk! Eg har aldri sett effekten så sterkt tidlegare. Det er ein god illustrasjon til diktet og til korleis bestefar truleg opplever verda rundt seg.
Jonny E.
Takk for kommentarer

Ja, det var et ubehagelig sjokk,
vanskelig for alle og oppføre seg naturlig
som igjen forsterker inntrykkene.
Vi tar som oftest den ''enkleste'' utveien
og gjemmer og glemmer,
prøver og huske alt som det var før.
Besteforeldre er jo kloke, sterke og gode.

mvh JonnyE
Jan R O.
Synes du burde holdt deg til versjon 2. Ble helt susete i hodet av versjon 1. Ellers bra at du tok med teksten som fulgte bildet.
Jan
Jonny E.
Hei Jan

Hvis folk blir sjokkert, sliten, svimmel, urolig og
''susete i hodet'' av og se på V1,
da er min hensikt med bildet oppnådd.

mvh JonnyE
Odd Karsten H.
Ja, eg meiner at du har oppnådd det Jonny.
Hendene og hodet til barnebarnet kunne stått tydelegare fram for å gje meir ro for blikket, og snittet kunne kanskje leggast ansleis. Eg dekte bildet ditt inntil høgre handa til bestefar, og på toppen av hovudet hans. Det gav eit bilde som eg syntest gav rørsle framover på ein annan måte. Det er muleg at det gir meir håp i situasjonen enn det eigentleg var.
Ein ting er sikkert Jonny: Dette er eit bilde som vil vere i minnet mitt i lang tid framover ? kankje til ein gang eg òg famlar etter ei trygg barnebarnshand.
Jonny E.
Hei hei

Eg har lagt ut en beskjært utgave av V1.

mvh JonnyE
Odd Karsten H.
For meg verkar denne #3-versjonen tydlegare - blikket festar seg med ein gang på det trygge ved hodet og handa til barnet.
Fred S.
En trist, men velkjent ''familehistorie'' som de fleste av oss har opplevd, eller vil oppleve, med egne foreldre. Vet ikke hvorfor du har valgt å bruke denne zoom-effekten her, regner kanskje med at det er for å understreke temaet, men det fungerer ikke helt for meg. I sin ''naturlige'' utgave er dette et fint motiv, og sterkt nok til å fortelle den historien du viser oss.
vh fred
Ioannis L.
Jeg forstår godt hva du prøver å illustrere med effekten.
Men v2(orginalen) er et følelsesladet og vakkert bilde!
Nydelige ord! ;D
Hilde J.
Trist og vakkert på en gang. Et vakkert dikt, og forklarende tekst til et bilde som i 99 av 100 tilfeller ville blitt slaktet med en slik effektbruk. Dette er den ene gangen det kan forsvares, og ikke minst forklares. Godt illustrasjonsfoto til en kjent, men trist historie..

Selv om jeg synes at v2 er et sabla godt bilde, og synes jeg v1 fungerte, slik du hadde tenkt det.

~~Hilde~~

Jonny E.
Takk for kommentarer.

Eg e i utgangspunktet ikke begeisret for slik effektbruk,
men eg prøvde det her og det ble veldig sterkt
og følsomt for meg, følte det var riktig og legge det ut slik.

mvh JonnyE
Hans Olav S.
Hei Jonny

Fin poesi, og en trist historie.

Lille Tim og bestefar er skarpe, mens verden rundt er diffus og i rask bevegelse. Det er vel kanskje slik det fortonet seg for bestefar.

Fint formidlet, selv om jeg likte versjon #2 best.



MVH
Hans Olav
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu