- Alt jeg visste var at Marilyn var en nær venn av foreldrene mine, forteller Joshua Greene sønn av Milton H. Greene som samarbeidet tett med filmskuespillerinnen Marilyn Monroe på midten av femtitallet, stjernen som passet Joshua som barn. Greene var i Oslo for å lansere fotoboken The Essential Marilyn Monroe under åpningen av utstillingen Douglas Kirkland & Milton H. Greene – Marilyn Unseen and in Bed, på Galleri Fineart.
Utstillingen og praktboken
Undertegnede møtte Joshua Greene under åpningen av utstillingen, der han lanserte fotoboken The Essential Marilyn Monroe. To dager senere traff jeg ham igjen til frokost på hotellet The Thief på Tjuvholmen.
- Eieren av Galleri Fineart samarbeidet med en av mine kompanjonger på boken min, Robin Morgan fra Iconic Images. Han viste kuratoren Tonje Buer ved galleriet boken for omtrent tre måneder siden, og hun ble begeistret. Vanligvis tar dette lengre tid; i dette tilfellet brukte de bare to måneder, forteller Greene.
- Var boken planlagt for lenge siden?
- Jeg begynte å planlegge det hele for over ti år siden i hodet mitt. For fem år siden valgte jeg ut femhundre fotografier. Så kom spørsmålet om hvordan jeg skulle få boken laget, hvilket er et forretningsspørsmål.
- Tok dere hensyn til eventuelt andre samtidige utgivelser av bøker om Marilyn Monroe?
- Nei. For boken kom til å bli noe helt annerledes enn andre bøker uansett. Det kunne derimot vært et problem om det dreide seg om en biografi. Egentlig tenkte jeg ikke på det.
Samarbeidet som sprakk
- Var samarbeidet din far, Milton H. Greene, hadde med filmstjernen bare enkelt? Hun kjøpte ham ut av produksjonsselskapet de hadde stiftet til slutt?
- Vel, dramatikeren Arthur Miller, hennes daværende ektemann, satte ikke pris på – eller forstod formålet min far hadde som medeier i selskapet. Grunnet denne blindheten, hadde Arthur bare øyne for at 49 prosent av inntektene gikk til min far og 51 prosent til Marilyn; han innså ikke hva min far gjorde for Marilyn. Miller trodde han og Marilyn ville tjene mer alene, og han presset henne gjennom siste halvdel av 1956 og første halvdel av 1957 mens de filmet Prinsen og korpiken (The Prince and the Showgirl, Laurence Olivier, 1957). Det hele endte med at Marilyn beklaget situasjonen overfor min far, og tilbød å kjøpe ham ut for en pris han selv ba om. De ventet at Milton, min far, skulle få 2,5 millioner dollar den gang. Det virket naturlig etter datiden, men min far følte det ville være urettferdig å gjøre seg selv til nok en mann i livet hennes som utnyttet henne og statusen hennes. For det var også en av grunnene til at Marilyn forlot Hollywood og viste min far tillit. Han ba bare om de pengene han hadde investert i samarbeidet, og rettighetene til fotografiene. Alt han tok var 270 dollar. Det han egentlig så for seg, var en mulighet til å selv bli en produsent og regissør; ikke uvanlig for en fotograf.
- Du føler ikke at hun kan ha vært kynisk, som brukte mennesker på sin vei?
- Overhodet ikke. Det er skrevet mye tull om henne.
- Og din far hadde ansvaret for kameravinkler, lyssetting og sminke på Bus Stop (Joshua Logan, 1956).
- Ja, og i Prinsen og korpiken. Han så på utringningene, og designet frisyren for hvert antrekk. Han var en estetiker, en visuell estetisk overordnet. Han valgte kostymer, og dessuten klesdrakter til hennes liv utenom filmsettet. Min far elsket mote, og hans far var dessuten en skredder. Han hadde et skarpt blikk for farge og bekledning. Han arbeidet også med å velge ut manus for Marilyn Monroe og forhandlet frem avtaler. Ingen av disse ferdighetene kunne Arthur Miller stille opp med. Min far begynte å fotografere profesjonelt i en alder av atten år. Han var smart, morsom, kjekk, og flott. Dessuten var han ekstremt god til å ta bilder av kvinner. Hans sans for timing var særskilt. Kvinner elsker stilen hans. Han fikk frem noe eget.
Restaureringen
- Du restaurerer selv bilder? Og er fotograf?
- Jeg begynte med et selskap som restaurerer bilder, og arbeidet som fotograf selv i tredve år. Jeg fungerte som kommersiell fotograf frem til digitaliseringen tok av med den type bilder jeg var en ekspert på. Jeg tok ofte bilder ute uansett hva motivet var. Da fotografiet i større grad ble digitalt, ble slike bilder oftere skutt i studio med en grønnskjerm. Slik at de jukset med opptakssted ved å redigere inn en bakgrunn annet steds fra. Selv foretrekker jeg naturlig lys.
- Jeg antar at du restaurerte en del av bildene til utstillingen i Oslo?
- Ja, og jeg innså i den forbindelse at digital teknikk også kan løse mange utfordringer med fotografier. Samtidig er perfeksjon forventet. Konkurransen er hard, og forståelsen av hva det trengs for å gjøre det så sterkt, det å verdsette dette, er ikke nødvendigvis til stede. Et fotografi i samlingen til utstillingen her på Fineart krever vanligvis seksti timer. Kanskje 25 prosent av bildene trengte halve tiden, men ingen trengte mindre enn 25 til 30 timer. Så moralen ved historien er å gå digitalt likevel.
- Gjorde du mye research på hvordan klær og farger opprinnelig så ut?
- Mange av fargene kjente jeg allerede til, fordi jeg hadde opplysningene fra faren min, og visste hvordan de hadde sett ut i løpet av tiden som hadde gått. Jeg husket bildene fra gammelt av. Dessuten hadde jeg to spillefilmer jeg har nevnt som jeg kunne se på. Av og til studerer jeg fargene i tidsæraen generelt.
Barndommen og boblebadet
- Jeg har lest at Marilyn Monroe ble som en tante, «auntie», for deg…
- Ja, hun var en nær venn av familien.
- Hun skal ha gitt deg en pysjamaspose kalt «Ethel» og en stor bamse kalt «Socko»….
- Hun gav meg en stor lekekatt også: jeg kalte den «Willy». Den har jeg ennå.
- Har du noen spesielle minner fra den tiden?
- Ja, som jeg fortalte under åpningen, løp jeg ofte ned trappen, og hoppet opp i sengen…
- Og hun kilte deg….
- Hun kilte meg, og hun dyttet en pute lett mot ansiktet mitt. Jeg reiste meg og vi gjentok det hele igjen og igjen. Det var også boblebad i badekar. Ikke uvanlig for et barn, men det uvanlige var at det var Marilyn Monroe som passet på i motsetning til min mor.
- Merket du på noen måte at hun var en spesiell person på den tiden?
- Alt jeg visste som liten var at hun var en venn av foreldrene mine, og at jeg var trygg. Hun var mer en av familien. Hun levde med oss i halvannet år, litt til og fra. På landet utenfor New York.
Arven
- Hvorfor valgte dere bilder av Douglas Kirkland sammen med bilder av din far til utstillingen i Oslo?
- Både jeg og Douglas Kirkland arbeidet med Iconic Editions, vår agent.
- For begge to fotograferte for Look Magazine også.
- Det er også et sammentreff, men jeg trives uansett med samarbeidet med Douglas Kirkland. Jeg tenkte at utstillingen kunne ha Marilyn Monroe som fellesnevner, og bruke bilder av Milton H. Greene og Douglas Kirkland sammen. Douglas er en god venn, og samarbeidspartner. Kirkland introduserte meg til dem som ble mine mentorer i digitalt fotoarbeid. Han kunne ikke komme til Oslo fordi han tar bilder for Vogue i Roma denne uken - i en alder av 83 år.
- Du eier rettighetene til dine fars bilder? Du betaler ingenting til The Estate of Marilyn Monroe?
- Nei, slik fungerer ikke loven i USA. En fotograf har rettighetene til bildene brukt som kunst, men om jeg ville bruke dem for å selge et produkt derimot, da måtte jeg ha rettigheter til det.
- Har du vært forsiktig med å selge bildene til kommersiell bruk? Og blir du forespurt om dette ofte?
- Jeg er veldig forsiktig med hvordan vi selger rettigheter til bruk av bilder, men jeg har en veldig god agent som tar seg av dette nå. Jeg avskydde selv denne forretningsdelen av arven min som omhandlet lisensiering.
- Bildene er veldig ikoniske.
- Og i boken utgjør billedseriene egne kapitler.
- Som egne fortellinger…., avsluttet jeg, og der endte mitt møte med Joshua Greene. Minnene om Marilyn Monroe lever videre; ikke minst gjennom arven etter Milton H. Greene.
Alle bildene er hentet fra www.archiveimages.com
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
Utstillingen og praktboken
Undertegnede møtte Joshua Greene under åpningen av utstillingen, der han lanserte fotoboken The Essential Marilyn Monroe. To dager senere traff jeg ham igjen til frokost på hotellet The Thief på Tjuvholmen.
- Eieren av Galleri Fineart samarbeidet med en av mine kompanjonger på boken min, Robin Morgan fra Iconic Images. Han viste kuratoren Tonje Buer ved galleriet boken for omtrent tre måneder siden, og hun ble begeistret. Vanligvis tar dette lengre tid; i dette tilfellet brukte de bare to måneder, forteller Greene.
- Var boken planlagt for lenge siden?
- Jeg begynte å planlegge det hele for over ti år siden i hodet mitt. For fem år siden valgte jeg ut femhundre fotografier. Så kom spørsmålet om hvordan jeg skulle få boken laget, hvilket er et forretningsspørsmål.
- Tok dere hensyn til eventuelt andre samtidige utgivelser av bøker om Marilyn Monroe?
- Nei. For boken kom til å bli noe helt annerledes enn andre bøker uansett. Det kunne derimot vært et problem om det dreide seg om en biografi. Egentlig tenkte jeg ikke på det.
Samarbeidet som sprakk
- Var samarbeidet din far, Milton H. Greene, hadde med filmstjernen bare enkelt? Hun kjøpte ham ut av produksjonsselskapet de hadde stiftet til slutt?
- Vel, dramatikeren Arthur Miller, hennes daværende ektemann, satte ikke pris på – eller forstod formålet min far hadde som medeier i selskapet. Grunnet denne blindheten, hadde Arthur bare øyne for at 49 prosent av inntektene gikk til min far og 51 prosent til Marilyn; han innså ikke hva min far gjorde for Marilyn. Miller trodde han og Marilyn ville tjene mer alene, og han presset henne gjennom siste halvdel av 1956 og første halvdel av 1957 mens de filmet Prinsen og korpiken (The Prince and the Showgirl, Laurence Olivier, 1957). Det hele endte med at Marilyn beklaget situasjonen overfor min far, og tilbød å kjøpe ham ut for en pris han selv ba om. De ventet at Milton, min far, skulle få 2,5 millioner dollar den gang. Det virket naturlig etter datiden, men min far følte det ville være urettferdig å gjøre seg selv til nok en mann i livet hennes som utnyttet henne og statusen hennes. For det var også en av grunnene til at Marilyn forlot Hollywood og viste min far tillit. Han ba bare om de pengene han hadde investert i samarbeidet, og rettighetene til fotografiene. Alt han tok var 270 dollar. Det han egentlig så for seg, var en mulighet til å selv bli en produsent og regissør; ikke uvanlig for en fotograf.
- Du føler ikke at hun kan ha vært kynisk, som brukte mennesker på sin vei?
- Overhodet ikke. Det er skrevet mye tull om henne.
- Og din far hadde ansvaret for kameravinkler, lyssetting og sminke på Bus Stop (Joshua Logan, 1956).
- Ja, og i Prinsen og korpiken. Han så på utringningene, og designet frisyren for hvert antrekk. Han var en estetiker, en visuell estetisk overordnet. Han valgte kostymer, og dessuten klesdrakter til hennes liv utenom filmsettet. Min far elsket mote, og hans far var dessuten en skredder. Han hadde et skarpt blikk for farge og bekledning. Han arbeidet også med å velge ut manus for Marilyn Monroe og forhandlet frem avtaler. Ingen av disse ferdighetene kunne Arthur Miller stille opp med. Min far begynte å fotografere profesjonelt i en alder av atten år. Han var smart, morsom, kjekk, og flott. Dessuten var han ekstremt god til å ta bilder av kvinner. Hans sans for timing var særskilt. Kvinner elsker stilen hans. Han fikk frem noe eget.
Restaureringen
- Du restaurerer selv bilder? Og er fotograf?
- Jeg begynte med et selskap som restaurerer bilder, og arbeidet som fotograf selv i tredve år. Jeg fungerte som kommersiell fotograf frem til digitaliseringen tok av med den type bilder jeg var en ekspert på. Jeg tok ofte bilder ute uansett hva motivet var. Da fotografiet i større grad ble digitalt, ble slike bilder oftere skutt i studio med en grønnskjerm. Slik at de jukset med opptakssted ved å redigere inn en bakgrunn annet steds fra. Selv foretrekker jeg naturlig lys.
- Jeg antar at du restaurerte en del av bildene til utstillingen i Oslo?
- Ja, og jeg innså i den forbindelse at digital teknikk også kan løse mange utfordringer med fotografier. Samtidig er perfeksjon forventet. Konkurransen er hard, og forståelsen av hva det trengs for å gjøre det så sterkt, det å verdsette dette, er ikke nødvendigvis til stede. Et fotografi i samlingen til utstillingen her på Fineart krever vanligvis seksti timer. Kanskje 25 prosent av bildene trengte halve tiden, men ingen trengte mindre enn 25 til 30 timer. Så moralen ved historien er å gå digitalt likevel.
- Gjorde du mye research på hvordan klær og farger opprinnelig så ut?
- Mange av fargene kjente jeg allerede til, fordi jeg hadde opplysningene fra faren min, og visste hvordan de hadde sett ut i løpet av tiden som hadde gått. Jeg husket bildene fra gammelt av. Dessuten hadde jeg to spillefilmer jeg har nevnt som jeg kunne se på. Av og til studerer jeg fargene i tidsæraen generelt.
Barndommen og boblebadet
- Jeg har lest at Marilyn Monroe ble som en tante, «auntie», for deg…
- Ja, hun var en nær venn av familien.
- Hun skal ha gitt deg en pysjamaspose kalt «Ethel» og en stor bamse kalt «Socko»….
- Hun gav meg en stor lekekatt også: jeg kalte den «Willy». Den har jeg ennå.
- Har du noen spesielle minner fra den tiden?
- Ja, som jeg fortalte under åpningen, løp jeg ofte ned trappen, og hoppet opp i sengen…
- Og hun kilte deg….
- Hun kilte meg, og hun dyttet en pute lett mot ansiktet mitt. Jeg reiste meg og vi gjentok det hele igjen og igjen. Det var også boblebad i badekar. Ikke uvanlig for et barn, men det uvanlige var at det var Marilyn Monroe som passet på i motsetning til min mor.
- Merket du på noen måte at hun var en spesiell person på den tiden?
- Alt jeg visste som liten var at hun var en venn av foreldrene mine, og at jeg var trygg. Hun var mer en av familien. Hun levde med oss i halvannet år, litt til og fra. På landet utenfor New York.
Arven
- Hvorfor valgte dere bilder av Douglas Kirkland sammen med bilder av din far til utstillingen i Oslo?
- Både jeg og Douglas Kirkland arbeidet med Iconic Editions, vår agent.
- For begge to fotograferte for Look Magazine også.
- Det er også et sammentreff, men jeg trives uansett med samarbeidet med Douglas Kirkland. Jeg tenkte at utstillingen kunne ha Marilyn Monroe som fellesnevner, og bruke bilder av Milton H. Greene og Douglas Kirkland sammen. Douglas er en god venn, og samarbeidspartner. Kirkland introduserte meg til dem som ble mine mentorer i digitalt fotoarbeid. Han kunne ikke komme til Oslo fordi han tar bilder for Vogue i Roma denne uken - i en alder av 83 år.
- Du eier rettighetene til dine fars bilder? Du betaler ingenting til The Estate of Marilyn Monroe?
- Nei, slik fungerer ikke loven i USA. En fotograf har rettighetene til bildene brukt som kunst, men om jeg ville bruke dem for å selge et produkt derimot, da måtte jeg ha rettigheter til det.
- Har du vært forsiktig med å selge bildene til kommersiell bruk? Og blir du forespurt om dette ofte?
- Jeg er veldig forsiktig med hvordan vi selger rettigheter til bruk av bilder, men jeg har en veldig god agent som tar seg av dette nå. Jeg avskydde selv denne forretningsdelen av arven min som omhandlet lisensiering.
- Bildene er veldig ikoniske.
- Og i boken utgjør billedseriene egne kapitler.
- Som egne fortellinger…., avsluttet jeg, og der endte mitt møte med Joshua Greene. Minnene om Marilyn Monroe lever videre; ikke minst gjennom arven etter Milton H. Greene.
Alle bildene er hentet fra www.archiveimages.com
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
Foto: Milton H. Greene via selvutløser
Marilyn Monroe og Milton H. Greene
Foto: Milton H. Greene
Marilyn Monroe og Joshua Greene
Foto: Marius Lyngar
Joshua Greene ved et bilde av Marilyn fra filmen 'The prince and the showgirl' (1957), der Milton H. Greene medvirket som produsent.
Foto: Milton H. Greene
Foto: Milton H. Greene
Marilyn Monroe og ektemannen, Arthur Miller
Foto: Milton H. Greene
Foto: Milton H. Greene