Fotostativer - Leofoto stativer og kulehoder

Leofoto-stativene kommer fra Kina og er betraktelig rimeligere enn sammenliknbare produkter fra Vesten. Er de også dårligere?
Fotostativet er et av fotografens aller viktigste verktøy!

Setningen ovenfor kan ikke gjentas ofte nok eller intenst nok. Et stabilt, funksjonelt og holdbart stativ er like nyttig og viktig som det alltid har vært. At det finnes avanserte bildestabiliseringssystemer gjør at man kan fotografere uten stativ og i en del situasjoner oppnå like gode bilder som med stativ. Dette betyr ikke at stativet er mindre nyttig av den grunn. Ingen bildestabilisering kan noensinne bli like stabil som et godt stativ. Uavhengig av bildestabilisering eller ikke bildestabilisering, er fotostativet et sentralt hjelpemiddel for den som vil gjøre litt ekstra ut av sin fotografering. For krevende fotografer og profesjonelle er et stødig stativ med et tilsvarende stabilt stativhode uunnværlig ved fotografering av mange typer motiver.

Stabilitet, stabilisering, visualisering, previsualisering og postvisualisering

Berettigelsen av et stativ ligger ikke bare i den øyeblikkelige - eller målte - stabiliteten. Til en rekke former for fotografering vil et stativ ikke bare øke stabiliteten men også styrke kvaliteten på innholdet. Dette gjelder ubetinget når motivområdene er landskap og naturdetaljer, makrofotografering, arkitektur, astronomiske objekter og himmelfenomener som nordlys. I studio er stativet likeså en selvfølge. Til oppgaver som de nevnte er stativ en direkte nødvendighet hvis optimale resultater er målet. Stabiliteten er en faktor som vi alle forstår umiddelbart. Noe annet som ofte blir oversett i en tid der mange fotograferer med mobiltelefoner eller søkerløse kameraer som holdes på strake armer langt ut fra kroppen, er at fotografering av stasjonære motiver som landskap, naturdetaljer, bygninger og "cityscapes" vinner stort på at selve den fotografiske prosessen skjer med grundig gjennomtenkning.

Her er visualisering et nøkkelord. Å visualisere motivet og hvordan det skal formidles før eksponeringen skjer og bildet tas, var et grunnleggende prinsipp for landskapsfotografiens stormester og avatar Ansel Adams og for Edward Weston - en annen klassisk amerikansk fotograf. Ansel Adams betraktet denne visualiseringen som noe langt mer enn bare rigid fototeknisk tenkning, for ham var det snakk om en psykologisk/emosjonell innlevelse i motivet som satte fotografen i stand til å på en levende måte forestille seg hvordan motivet skulle bli i det ferdige bildet. Adams' og Westons landsmann Minor White som også var en av de store klassiske fotografene, skulle senere gi prinsippene med visualisering i den fotografiske prosessen en akademisk form.

Ansel Adams la svært stor vekt på evnen til å se for seg bildet før eksponeringen, og det er nettopp denne prosessen som stativet muliggjør og som gjør at fotostativet alltid vil være et nødvendig verktøy for den som vil noe med sin fotografering og som fotograferer slike motiver hvor stativet kommer til sin rett. Det gjelder bare å velge det rette stativet.

Leofoto stativer

Det finnes et stort antall ulike stativmerker på fotomarkedet. Noen er kjent for å være kostbare og eksklusive, mens andre befinner seg i den andre enden av skalaen med rimelige priser - noen vil si mistenkelig rimelige priser. "Billigvarer fra Østen" har lenge vært et begrep, og produkter som er både prisbillige og kvalitetsbillige er på markedet. Det finnes ting som må frarådes. Samtidig er det en kjensgjerning at produksjon i Kina er rimeligere enn i Europa, og at denne kostnadsfaktoren i utgangspunktet gjør at prisen kan være lavere uten at kvaliteten trenger å være tilsvarende lavere.

Videre er det et faktum at i Østen finner vi i dag et stort antall av de mest avanserte høyteknologiske virksomhetene som produserer en kvalitet som ligger på aller høyeste nivå. Dette gjelder både elektronisk utstyr og komponenter og mekaniske produkter. Det er aldri opprinnelseslandet som definerer kvalitet, hva som er avgjørende er hvilke kravspesifikasjoner som lå til grunn da produktet ble utviklet og satt i produksjon. Meget ofte lages utstyr og komponenter som senere selges under forskjellige varemerker på den samme fabrikken, og da produseres disse i ulike kvalitetsklasser i henhold til de spesifikasjoner bestilleren har satt for de enkelte produktene og komponentene. Når teknologien og kompetansen til å produsere er til stede, kan ethvert kvalitets- og funksjonsnivå spesifiseres. For den som skal kjøpe, er utfordringen å finne ut hva som er bra og kan anbefales.

Det er naturlig nok bare mulig å få oversikt over faktorene som definerer kvaliteten på et gitt produkt ved å ta for seg det konkrete produktet. Med andre ord gjeder det å ta en grundig kikk på det og prøve funksjon og kvalitet ut i praksis. Riktignok er det ikke alle kvalitetsforskjeller som er like godt synlige, men når det er snakk om mekaniske produkter som fotostativer kan vi få et ganske godt bilde av kvaliteten ved å ta en grundig titt på hvordan detaljene er konstruert og hvilke materialer som er brukt og hvordan sakene funksjonerer når de brukes.

Den kinesiske produsenten Leofoto har eksistert siden midten av 2000-tallet, og leverer et stort utvalg av stativer og tilleggsutstyr. Jeg fikk tak i en Leofoto-katalog hvor produsenten beskriver hvordan stativplattformen der hodet festes på samtlige modeller er maskinert ut fra ett stykke aluminium. For undertegnede som har opplevd hvordan stativplattformen (senere ble denne forbedret) på et kjent europeisk merke to ganger måtte byttes ut fordi den var laget av sprøtt gods i form av støpt aluminium, var dette interessant å vite. Da jeg bestemte meg for å undersøke Leofoto nærmere, valgte jeg ut karbonstativet LN-324CH med kulehodet NB-46. Dette stativet veier i følge katalogen 2.3 kilo inkludert midtsøyle, mens kulehodet veier 553 gram. Det hele veier da like under 3 kilo, og siden stativet er i "dødt" karbon kunne det forventes at materialet ville dempe rystelser bedre enn et aluminiumsstativ av samme vekt.

Hva Leofoto er godt for

I Leofotos katalog er LN-324CH oppgitt å skulle tåle 25 kilos belastning, mens NB-46 sies å tåle 30 kilo. Disse fantasitallene kan vi rolig se helt bort fra i reell fotografering, hva som betyr noe er hvilke brennvidder utstyret klarer å stabilisere.

Hvis jeg var mistenksom på grunn av påstanden om 25 og 30 kilos lastekapasitet, ble jeg snart beroliget. Etter ha ha montert et 300 millimeters teleobjektiv med kamera på den nevnte stativkombinasjonen, var det bare å slå fast at stativet fremsto som svært så stødig. Etter å ha banket på stativet, stoppet vibrasjonene raskt. Stabiliteten i alle leddene var også upåklagelig, og det var ingen antydning til slark eller unøyaktighet i tilpasningen selv når stativbena var trukket ut i full lengde. Justeringen av lengden og fiksering skjer med skrulåser, og viste rask og kontant funksjon. Når bena er trukket ut i ønsket lengde, sitter de som støpt etter en kjapp vridning - som skjer i en myk og glidende bevegelse som forteller at gjengene i stativleddene er laget med upåklagelig presisjon.

Det er vanskelig å angi noen definitiv øvre grense for hvor lange brennvidder et stativ som LN-324CH klarer å holde stabilt, men den som opererer med brennvidder på rundt 400 millimeter med alle leddene trukket helt ut har antakelig nådd en realistisk grense for akkurat denne modellen. Når man fotograferer med lange teleobjektiver bør midtsøyle under ingen omstendighet brukes. Dersom man føler behov for mer stødighet er det mulig å henge en veske eller pose med noe tungt i stativet - og i enden av Leofotos midtsøyler er det skrudd inn en solid krok i utfrest metall med tanke på akkurat dette. Dermed tøyes grensene. Et annet knep er å ikke trekke stativbena ut i full lengde, og den som ligger i skjul på fotojakt etter dyr og fugl vil typisk bruke lange teleobjektiver fra en lav stativposisjon. Med lav stativposisjon øker stabiliteten, og lengre brennvidder kan benyttes.

Stativbena er forsynt med sterke kunststoffknotter nederst, som kan byttes ut med stålpigger som også følger med. En detalj er at midtsøylen kan tas av slik at kulehodet kan monteres direkte i toppen på stativet, noe som er meget aktuelt ved makroopptak hvor fotografen ønsker å komme helt ned på bakken.

Kulehodet NB-46 er også stabilt i bruk. Ved stramming og etterfølgende bevegelse og panorering og ny stramming "fløt" det hele uten den minste tendens til rykk og hakk i funksjonen. Dette var tillitvekkende, og er en viktig detalj særlig når spesielt nøyaktig justering kreves som for eksempel i makrofotografering. NB-46 har innebygget funksjon for panorering i bunnen med separat skrue for denne, i tillegg til at også hurtigplatefestet har egen panoreringsfunksjon. Mange justeringsmuligheter her altså. En god detalj ved dette og andre Leofoto-kulehoder er at de bruker festebraketter (hurtigplater) av Arca-Swiss-standarden, noe som gjør dem kompatible med mange andre enn Leofotos egne løsninger. Katalogen viste forøvrig at Leofoto leverer et stort utvalg av både hurtigplater og skinner samt fester for disse komponentene. I tillegg leverer de spesialplater for kameraer, tilpasset de fleste av de mest utbredte kameramodellene fra Canon, Fujifilm, Nikon, Olympus og Sony.

Materialkvalitet og funksjon over tid

Det er ikke lett å bestemme nøyaktig hvor holdbart et produkt vil være under langvarig og tøff bruk. Men en god indikasjon får en ved å se nøye på detaljene.

LN-324CH har som før nevnt stativben med god funksjon og uten slark av noe slag, og hvorfor fikk jeg se da jeg skrudde dem fra hverandre. Gjengene i leddene var presist maskinert i anodisert metall, og anleggsflaten var bred. Det betyr en stor sliteflate som bør gi lang holdbarhet når også nøyaktigheten var stor. Plastforingene som fikserer stativbena når skrulåsene var strammet var tydelig solide, noe som ikke er en selvfølge på alle stativer. Her var det ingen svake punkter å se. Demontering og remontering av stativbena er lett, og dette er viktig fordi det gjør at brukeren enkelt kan fjerne sand, salt og smuss når det trengs.

Festet i hengslingene mellom stativplattformen og stativbena kan potensielt være et svakt punkt, men ikke på dette stativet. I anleggsflatene i hengslingen har Leofoto lagt inn stoppskiver som minimaliserer slitasje når stativet brukes, og godset på begge sider var preget av en stor nøyaktighet i tilpasningen som forsterket inntrykket av soliditet. Hengslingene kan selvfølgelig strammes ved behov, og det gjøres med sekskantskruer som sitter i hardmetallhylser som strammes fra to kanter. Dette måtte prøves, noe som var lett fordi Leofoto-stativer leveres med alle de nøklene som trengs for justering av friksjonen på disse hengslingene. Etter relativt kraftig stramming var det ingen tegn til hverken problemer med skruene eller ujevnheter i festene - det hele fremsto som en både presis og sterk konstruksjon. Leofoto angir at stativene deres bygges med karbonrør med 10-lags fibervev, men det er uklart hva dette i seg selv sier om kvaliteten i materialet. Derimot forteller det en hel del at vibrasjonene viste seg å være minimale under bruk.

Konklusjonen om dette stativet må bli at det er en stabil konstruksjon utført med stor nøyaktighet i gode materialer og uten funksjonelle svakheter i form av vibrasjoner, ustødighet eller slark noen steder.

Kulehodet NB-46 har som beskrevet ovenfor en god funksjonalitet. Ved bruk og betjening går alt lett og uten hakking, og skruene som justerer og fikserer kulen med 46 millimeters diameter virker sterke og pålitelige. Selve kulen har en en matt struktur på overflaten som gir friksjon mot plastforingen som fikserer den når skruen strammes, men som samtidig gir myk vandring uten slipeeffekt. Etter alt å dømme er dette et kulehode som vil være pålitelig over lang tid og som tåler belastningene ved seriøs og omfattende bruk. Kulehodet leveres i likhet med stativet med et lite verktøysett, som inneholder det som trengs for justeringer og bytte av hurtigplatefester.

En siste detalj verd å nevne om Leofoto-utstyret er at stativet blir levert i en solid bæreveske av kunststoff som også inneholder verktøyet for stramming og justering samt stålpiggene. Bærevesken er "oversize" og utformet med tanke på å ha plass til stativet med påmontert hode.

Jeg var ikke i stand til å oppdage eller fremprovosere noen svakheter med hverken stativet eller kulehodet, og når det er umulig å se åpenbare svake punkter skulle man kunne slå fast at dette må være bra. Også for fotografer som stiller høye krav til fotoverktøyene.
Per Inge Østmoen  - Med stort teleobjektiv
Med stort teleobjektiv
Per Inge Østmoen
Kamera med 300 millimeters objektiv på Leofoto LN-324CH og kulehode NB-46. Her ble det avklart at dette er stødig utstyr.
Per Inge Østmoen - Med vidvinkelobjektiv
Med vidvinkelobjektiv
Per Inge Østmoen
Kamera med 20 millimeters objektiv på Leofoto LN-324CH og kulehode NB-46
Per Inge Østmoen - Kulehodet på nært hold
Kulehodet på nært hold
Per Inge Østmoen
Leofoto NB-46 i nærbilde
Per Inge Østmoen - Nærbilde av stativledd
Nærbilde av stativledd
Per Inge Østmoen
Slik ser det ut når stativet skrus fra hverandre. Den gjengede delen til høyre er i anodisert metall, mens foringen til venstre er hardplast som er solid festet i karbonrøret. Å skru fra hverandre og vaske dette stativet rent for smuss er lett, noe som er en klar fordel.
Per Inge Østmoen - Detaljer og utførelse
Detaljer og utførelse
Per Inge Østmoen
Her får vi et inntrykk av "finish" og utførelsen. Både stativ og stativhode bærer preg av høyt presisjonsnivå og solid konstruksjon.

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu