Og bruk riktig stativ. De fleste gjør ikke det.
De fleste gjør en del alvorlige feil, både når de kjøper seg stativ og når de bruker det. Vi viser deg riktig bruk og riktig valg av stativ.
Riktig bruk
La oss først se på hvordan du bør bruke stativet. Stativ har vi for å få ekstra stabile bilder, særlig ved lange eksponeringstider. Når du holder kameraet i hendene, klarer du ikke å holde det helt stille, så det kan lett komme noe bevegelsesuskarphet i bildene.
Når du setter kameraet på stativ, unngår du dette, men det betyr ikke at alle problemer er løst. Bruker du et speilreflekskamera, har du en del komponenter som skaper vibrasjoner, som speil og lukker, og bare det å trykke på utløserknappen er nok til å sette kameraet i bevegelse.
Hvis du bruker korte lukkertider vil disse vibrasjonene vedvare like lenge som eksponeringen. I slike tilfeller vil det ofte være like greit å ikke bruke stativ. Når du bruker lange eksponeringer (mange sekunder), vil varigheten av vibrasjonene være vesentlig kortere enn eksponeringen, og dermed ikke være like ødeleggende.
Bruk speillås
For å unngå dette er det to triks man kan bruke. Det ene er en funksjon som heter speillås. Når du trykker ned utløseren vippes speilet opp. Neste gang du trykker på utløseren tas bildet. Hvis du kombinerer dette med selvutløser (utløserforsinkelse), holder det å trykke en gang. Da vipper speilet opp, og etter en stund, når alle vibrasjoner fra speil og fingeren din har lagt seg, starter eksponeringen. Hvis du har Nikon-kamera, kan du ikke kombinere disse to funksjonene. Da kan du bruke en snorutløser i stedet for selvutløseren. Det er uansett en bedre løsning som gir mindre vibrasjoner, så det anbefales selv om du bruker andre kameramerker.
Den problematiske midtsøylen
Midtsøylen er der for at du skal kunne heve kameraet høyere, uten at stativet blir vesentlig større og tyngre. Problemet er at alle vibrasjoner som oppstår når midtsøylen er oppe, blir stående der, så søylen blir som en slags vibrasjonsforsterker.
På undersiden av midtsøylen er det en krok. Her kan du henge noe for å gi stativet mer tyngde, slik at det blir stødigere. Problemet er at det meste du fester her vil blir hengende og dingle, som en pendel, og det skaper kraftige bevegelser i kameraet som står på toppen. Hvis du absolutt skal bruke denne kroken, bruk noe som ligger stille mot bakken. Det beste er en kraftig strikk, slik som man bruker for å trekke opp modellseilfly, som du hekter i hempen og setter foten på. Enda lettere er det å bruke en teltbardun. Da får du ekstra press på stativet samtidig som du demper vibrasjoner. Det gir omtrent samme effekt som et vesentlig tyngre stativ.
Kommer du borti midtsøylen, eller det er kraftig vind, vil også midtsøylen fungere som en pendel, og skape ekstra vibrasjoner.
Vårt råd, er derfor i størst mulig grad å unngå å bruke midtsøylen. På noen stativer kan den deles i to, så den blir kortere, eller byttes ut med en kortere søyle. Det reduserer pendeleffekten.
Et annet, enkelt grep for å bedre stabiliteten noe er å ikke trekke beina helt ut. Da blir leddene stivere. Det har ingen dramatisk effekt, men alle små forbedringer hjelper.
Hvis du verken skal bruke midtsøyle eller trekke beina helt ut, forutsetter det et ganske langt stativ.
Brennvidde, ikke vekt
I spesifikasjonene til stativet ditt står det hvor mye vekt det tåler. Det taller er, unnskyld utrykket, rent svada. Nesten alle stativer er oppgitt til å tåle mer vekt enn vanlig fotoutstyr veier. Utfordringen ligger ikke der i det hele tatt.
Utfordringen er når du bruker lange brennvidder. Når bildet forstørres opp, forstørrer du også alle vibrasjoner, og det blir viktigere at alt står helt stille. Derfor vil fotografering med teleobjektiver kreve et veldig solid stativ, helt uavhengig av vekten på utstyret ditt.
Dersom du allerede har et stativ, er det ikke usannsynlig at du nå går og lurer på om det er bra nok, og sjansen for at det ikke er det, er dessverre til stede. For å være sikker, test det selv. Sett på det lengste teleobjektivet du har, og ta noen testbilder. Bruk et motiv der det er lett å se om det er skarpt. En plakat med ganske liten tekst kan være fin. Prøv de ulike tipsene vi har gitt her, og se om du får tilfredsstillende resultat. Hvis du vil se hvordan vibrasjonene fra kameraet slår ut, prøv med eksponeringer i området rundt 1/60s.
Nedenfor har vi tatt bilde med et Gitzo GT5533LS + GT 3382QD stativhode (t.h.). Dette er et meget kraftig og godt stativ uten midtsøyle. Og et Manfrotto Compact Light, et lite og lett stativ (med midtsøyle men uten krok) som først og fremst er laget for å være enkelt å ta med seg, og ikke koste all verden.
Bildene er tatt på 1/15s med midtsøylen oppe på Manfrotto, for å få det høyt nok. På de første bildene er utløseren brukt direkte, så her blir det vibrasjoner med begge stativene
Vi ser at begge bildene er uskarpe. Det er ikke ideelt å trykke ned utløseren og ta bildet direkte.
Hvis vi i stedet bruker 2s utløserforsinkelse og ellers alt likt, blir ting en del bedre.
Det er fortsatt ikke optimalt.
Bruker vi speillås og 2s utløserforsinkelse, blir resultatet straks bedre, men det er fortsatt stor forskjell på stativene.
Hadde vi brukt 10 sekunders utløserforsinkelse og mer enn 20 sekunders eksponeringstid, og ingen vind eller lokale vibrasjoner i gulvet, kunne resultatet av bildet til venstre blitt nesten bra. Men hvor ofte har du slike forhold?
Til slutt tok vi et bilde med midtsøylen nede, og ellers ganske optimale forhold. Da ble det ganske bra. Husk at alle bildene her er utsnitt i 100% forstørrelse.
Kjøp godt nok stativ.
Hvis du ikke har stativ, eller har funnet ut at det du har ikke er godt nok, bør du altså skaffe deg et nytt. Du ser jo fra bildene over, at det er lite vits med et godt kamera og god optikk, hvis du bruker et for dårlig stativ. Et godt stativ koster litt mer, men det er det fort verdt.
Siden vi har anbefalt deg å ikke bruke midtsøyle eller trekke beina helt ut, er jo resultatet at stativet fort blir litt kort. Når du skal ut og finne nytt stativ, bør du derfor prøve å finne et som er langt, slikt at du har litt å gå på. Ideelt sett bør det heller ikke ha midtsøyle. Da slipper du hele pendelproblematikken.
Jo flere segmenter det er i beina på stativet, jo mindre stødig er det også. Så stativer med 3 segmenter er sånn sett bedre enn de med 4 segmenter. Sistnevnte tar til gjengjeld litt mindre plass når de er slått sammen.
Hva når jeg skal på tur?
Hvis du skal ut på tur og skal bære med deg stativet, bør det være lite og lett, og det strider mot alt det som definerer et godt stativ, så dette er en stor utfordring. Du må bestemme deg for hvor stort stativ du orker å bære på, og kjøpe så tett opp til dette som mulig. Det finnes egne stativer for turbruk, som er laget for å være greie å ta med seg, men likevel tilby anstendig stabilitet.
Aluminium eller karbon?
Karbon er lettere enn aluminium, men når man ser på totalvekten av ellers identiske modeller laget i aluminium og karbon, er vektforskjellen kanskje 10%. Karbon kan være litt stivere, men først og fremst er de bedre å håndtere i kulda. Om det er verdt prisforskjellen er opp til deg, men husk at vekten på stativet er med på å øke stabiliteten, så aluminium har også sine fordeler, ikke minst utendørs når det blåser.
Oppsummering
Så hvor kraftig stativ skal du kjøpe? Det er ikke så lett å si generelt, men skal du ta bilder av interiør og landskap, og bruker korte brennvidder, klarer du deg med et mindre og lettere stativ enn hvis du skal ta elg i solnedgang med lange brennvidder. Det beste stativet er vansligvis det største, tyngste og stiveste du har råd til og orker å bære på.
Som du forstår, er det ganske mange ting å ta hensyn til når du skal kjøpe og bruke et kamerastativ. Det er flere momenter enn dette også, men det blir for mye å gå inn på i denne artikkelen. Tar du hensyn til de poengene vi trekker fram her, vil du bli langt mer fornøyd med stativbildene dine.
Riktig bruk
La oss først se på hvordan du bør bruke stativet. Stativ har vi for å få ekstra stabile bilder, særlig ved lange eksponeringstider. Når du holder kameraet i hendene, klarer du ikke å holde det helt stille, så det kan lett komme noe bevegelsesuskarphet i bildene.
Når du setter kameraet på stativ, unngår du dette, men det betyr ikke at alle problemer er løst. Bruker du et speilreflekskamera, har du en del komponenter som skaper vibrasjoner, som speil og lukker, og bare det å trykke på utløserknappen er nok til å sette kameraet i bevegelse.
Hvis du bruker korte lukkertider vil disse vibrasjonene vedvare like lenge som eksponeringen. I slike tilfeller vil det ofte være like greit å ikke bruke stativ. Når du bruker lange eksponeringer (mange sekunder), vil varigheten av vibrasjonene være vesentlig kortere enn eksponeringen, og dermed ikke være like ødeleggende.
Bruk speillås
For å unngå dette er det to triks man kan bruke. Det ene er en funksjon som heter speillås. Når du trykker ned utløseren vippes speilet opp. Neste gang du trykker på utløseren tas bildet. Hvis du kombinerer dette med selvutløser (utløserforsinkelse), holder det å trykke en gang. Da vipper speilet opp, og etter en stund, når alle vibrasjoner fra speil og fingeren din har lagt seg, starter eksponeringen. Hvis du har Nikon-kamera, kan du ikke kombinere disse to funksjonene. Da kan du bruke en snorutløser i stedet for selvutløseren. Det er uansett en bedre løsning som gir mindre vibrasjoner, så det anbefales selv om du bruker andre kameramerker.
Den problematiske midtsøylen
Midtsøylen er der for at du skal kunne heve kameraet høyere, uten at stativet blir vesentlig større og tyngre. Problemet er at alle vibrasjoner som oppstår når midtsøylen er oppe, blir stående der, så søylen blir som en slags vibrasjonsforsterker.
På undersiden av midtsøylen er det en krok. Her kan du henge noe for å gi stativet mer tyngde, slik at det blir stødigere. Problemet er at det meste du fester her vil blir hengende og dingle, som en pendel, og det skaper kraftige bevegelser i kameraet som står på toppen. Hvis du absolutt skal bruke denne kroken, bruk noe som ligger stille mot bakken. Det beste er en kraftig strikk, slik som man bruker for å trekke opp modellseilfly, som du hekter i hempen og setter foten på. Enda lettere er det å bruke en teltbardun. Da får du ekstra press på stativet samtidig som du demper vibrasjoner. Det gir omtrent samme effekt som et vesentlig tyngre stativ.
Midtsøylen bør du unngå å bruke, hvis mulig.
Kommer du borti midtsøylen, eller det er kraftig vind, vil også midtsøylen fungere som en pendel, og skape ekstra vibrasjoner.
Vårt råd, er derfor i størst mulig grad å unngå å bruke midtsøylen. På noen stativer kan den deles i to, så den blir kortere, eller byttes ut med en kortere søyle. Det reduserer pendeleffekten.
Et annet, enkelt grep for å bedre stabiliteten noe er å ikke trekke beina helt ut. Da blir leddene stivere. Det har ingen dramatisk effekt, men alle små forbedringer hjelper.
Hvis du verken skal bruke midtsøyle eller trekke beina helt ut, forutsetter det et ganske langt stativ.
Brennvidde, ikke vekt
I spesifikasjonene til stativet ditt står det hvor mye vekt det tåler. Det taller er, unnskyld utrykket, rent svada. Nesten alle stativer er oppgitt til å tåle mer vekt enn vanlig fotoutstyr veier. Utfordringen ligger ikke der i det hele tatt.
Utfordringen er når du bruker lange brennvidder. Når bildet forstørres opp, forstørrer du også alle vibrasjoner, og det blir viktigere at alt står helt stille. Derfor vil fotografering med teleobjektiver kreve et veldig solid stativ, helt uavhengig av vekten på utstyret ditt.
Dersom du allerede har et stativ, er det ikke usannsynlig at du nå går og lurer på om det er bra nok, og sjansen for at det ikke er det, er dessverre til stede. For å være sikker, test det selv. Sett på det lengste teleobjektivet du har, og ta noen testbilder. Bruk et motiv der det er lett å se om det er skarpt. En plakat med ganske liten tekst kan være fin. Prøv de ulike tipsene vi har gitt her, og se om du får tilfredsstillende resultat. Hvis du vil se hvordan vibrasjonene fra kameraet slår ut, prøv med eksponeringer i området rundt 1/60s.
Gitzo GT5533LS
Manfrotto Compact Light
Nedenfor har vi tatt bilde med et Gitzo GT5533LS + GT 3382QD stativhode (t.h.). Dette er et meget kraftig og godt stativ uten midtsøyle. Og et Manfrotto Compact Light, et lite og lett stativ (med midtsøyle men uten krok) som først og fremst er laget for å være enkelt å ta med seg, og ikke koste all verden.
Bildene er tatt på 1/15s med midtsøylen oppe på Manfrotto, for å få det høyt nok. På de første bildene er utløseren brukt direkte, så her blir det vibrasjoner med begge stativene
Direkte utløser
Vi ser at begge bildene er uskarpe. Det er ikke ideelt å trykke ned utløseren og ta bildet direkte.
Hvis vi i stedet bruker 2s utløserforsinkelse og ellers alt likt, blir ting en del bedre.
Med utløserforsinkelse
Det er fortsatt ikke optimalt.
Bruker vi speillås og 2s utløserforsinkelse, blir resultatet straks bedre, men det er fortsatt stor forskjell på stativene.
Med speillås og utløserforsinkelse
Hadde vi brukt 10 sekunders utløserforsinkelse og mer enn 20 sekunders eksponeringstid, og ingen vind eller lokale vibrasjoner i gulvet, kunne resultatet av bildet til venstre blitt nesten bra. Men hvor ofte har du slike forhold?
Til slutt tok vi et bilde med midtsøylen nede, og ellers ganske optimale forhold. Da ble det ganske bra. Husk at alle bildene her er utsnitt i 100% forstørrelse.
Søylen nede, beina ikke helt ute, speillås og utløserforsinkelse.
Her er motivet et annet fordi stativet ble for lavt.
Kjøp godt nok stativ.
Hvis du ikke har stativ, eller har funnet ut at det du har ikke er godt nok, bør du altså skaffe deg et nytt. Du ser jo fra bildene over, at det er lite vits med et godt kamera og god optikk, hvis du bruker et for dårlig stativ. Et godt stativ koster litt mer, men det er det fort verdt.
Siden vi har anbefalt deg å ikke bruke midtsøyle eller trekke beina helt ut, er jo resultatet at stativet fort blir litt kort. Når du skal ut og finne nytt stativ, bør du derfor prøve å finne et som er langt, slikt at du har litt å gå på. Ideelt sett bør det heller ikke ha midtsøyle. Da slipper du hele pendelproblematikken.
Jo flere segmenter det er i beina på stativet, jo mindre stødig er det også. Så stativer med 3 segmenter er sånn sett bedre enn de med 4 segmenter. Sistnevnte tar til gjengjeld litt mindre plass når de er slått sammen.
Hva når jeg skal på tur?
Hvis du skal ut på tur og skal bære med deg stativet, bør det være lite og lett, og det strider mot alt det som definerer et godt stativ, så dette er en stor utfordring. Du må bestemme deg for hvor stort stativ du orker å bære på, og kjøpe så tett opp til dette som mulig. Det finnes egne stativer for turbruk, som er laget for å være greie å ta med seg, men likevel tilby anstendig stabilitet.
Aluminium eller karbon?
Karbon er lettere enn aluminium, men når man ser på totalvekten av ellers identiske modeller laget i aluminium og karbon, er vektforskjellen kanskje 10%. Karbon kan være litt stivere, men først og fremst er de bedre å håndtere i kulda. Om det er verdt prisforskjellen er opp til deg, men husk at vekten på stativet er med på å øke stabiliteten, så aluminium har også sine fordeler, ikke minst utendørs når det blåser.
Oppsummering
Så hvor kraftig stativ skal du kjøpe? Det er ikke så lett å si generelt, men skal du ta bilder av interiør og landskap, og bruker korte brennvidder, klarer du deg med et mindre og lettere stativ enn hvis du skal ta elg i solnedgang med lange brennvidder. Det beste stativet er vansligvis det største, tyngste og stiveste du har råd til og orker å bære på.
Som du forstår, er det ganske mange ting å ta hensyn til når du skal kjøpe og bruke et kamerastativ. Det er flere momenter enn dette også, men det blir for mye å gå inn på i denne artikkelen. Tar du hensyn til de poengene vi trekker fram her, vil du bli langt mer fornøyd med stativbildene dine.
å bruke prismesøker og fjernkontroll, i stedet for å dra opp midtsøylen.