Leif Preus har gått bort

Leif Preus bygde opp fotobedriften Preus foto AS og la grunnlaget for dagens Preus museum i Horten. I 1956 startet han fotobutikk i Horten sammen med Odd Ruud. De solgte kamerautstyr, hadde portrettstudio og et sort/hvitt laboratorium. Laboratoriet utviklet seg etter hvert til å bli et av landets største og hadde på sitt største over 200 ansatte og mer enn 40 butikker.

I 1976 ble Preus fotomuseum etablert i Horten. Starten på karrieren som samler og for Preus museum kan spores tilbake til den gangen på 1960-tallet Leif fotograferte et hotell med sitt Hasselblad-kamera. Da han sto der kom det en mann bort til han og spurte hvilket kamera herr Preus brukte. "Det er et Hasselblad," svarte Preus, hvorpå Johan Sollie svarte: "Hasselblad? Det har jeg hjemme på loftet det." Dagen etter stod kameraet i butikken til Preus.

Preus hadde ingen fotoutdannelse og måten å lære seg fotografi på var gjennom å lese og studere. Dette førte til at han begynte å samle bøker i tillegg til fotoutstyr og "eksempler". Intensjonen med å samle var med andre ord å samle kunnskap. Flere år senere skulle dette danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Preus museum. Likevel hadde Leif Preus i den spede begynnelse ingen intensjoner om at det en gang skulle bli et museum. Da museet åpnet i 1976 sa Preus at det ikke var for å samle sammen gjenstander, men det er for å gi seg selv og sine kunder i Norge tilgang til fotografiens historie og kultur direkte fra kilden, og ikke inn via bøker skrevet i England, USA, Frankrike og Tyskland.

Helt fra starten utgjorde museets samling en av de mest omfattende fototekniske samlinger med oversikt over fotohistorien i Europa. Etter ett års drift ble museet nominert til European Museum of The Year Award, som det første norske museet. Museet var privatdrevet frem til 1995, da Staten kjøpte museet for å grunnlegge et nasjonalt museum for fotografi. Leif Preus var direktør for museet fra 1994 til 1998.

Fotointeressen til Leif Preus kan spores tilbake til den gang han var rundt fire år gammel da han for første gang får se bilder av seg selv med lyse krøller. Men på det tidspunktet hadde han ikke lyse krøller. Han var korthåret og kunne ikke skjønne at det var han selv på fotografiet. I dagens digitale og vestlige verden er det få som kan få en slik opplevelse. Den gang var fotografiet så unikt og sjeldent at det virkelig satte spor i Leif Preus. Et bilde av faren som holdt Leif på armen synes han var merkelig og det var en sterk opplevelse.

Da Leif begynte på skolen fant han noen pappesker med "negre" på loftet. Han ble skremt og turde ikke å si at han hadde vært på loftet. Etter et par ukers betenkningstid spør han faren sin ved middagsbordet om hvorfor det ligger negre på loftet. Rundt bordet så de forbløffet på han og fortalte at negrene på loftet var glassplater i 9x12 centimeter. Etter dette kjøpte faren kopipapir som han la i kontakt med glassplatene, la de i solen og etter et par minutter fikk de se et brunt bilde . Leif Preus ble kjent med hele prosessen.

Under krigen kjøpte Leif sitt første kamera for fem kroner. Kameraet var ødelagt og han reparerte det og bygde det om til Leica-film. I 1948 startet militærtjenesten og han ble værende i marinen i åtte år. I 1956 begynte den ivrige fotoamatøren å jobbe som fotograf da han åpnet sin egen forretning. Han klarte ikke å finne noen han kunne lære av så han lukket bare opp døren og begynte å ta imot oppdrag. Det første oppdraget bestilte en liten pike som het Tone Langli. Prisen for denne fotografeingen var kroner 5. Etter hvert steg prisen til syv kroner og femti øre. Da fikk kunden seks opptak.

Horten har påvirket Leif Preus som fotograf. Han karakteriserte seg selv som en landsbyfotograf. På samme måte som landsbylegen måtte landsbyfotografen kunne alt og fotografere alt. Og det gjorde Preus, fra forsvarshemmilgheter for marinen til portretter av Lille Grethe. Men de fotografiene som betydde aller mest for Leif Preus, var fotografier av egen familie.

De siste fem årene har jeg ved en rekke anledninger møtt Leif Preus. Sjeldent har jeg i mitt liv blitt kjent med et så varmt menneske. Han var lite opptatt av seg selv, og desto mer opptatt av andre. Spurte han om noe, så bunnet det i en genuin interesse for andre mennesker og kunnskap. Når han pratet om fotografi var han et fyrverkeri. Kunnskapen hans var utømmelig. Leif Preus er kanskje den personen som har betydd aller mest for norsk fotografi. Han vil aldri bli glemt.

«Jeg har en drøm om at når jeg kommer til himmelen, står Gud der og sier at jeg har gjort det som han sa i begynnelsen. Han skapte lyset, og nettopp lyset er det en fotograf bruker. Vi fotografer er alltid vant til å være i skyggen, men hos Gud vil vi komme frem i lyset». Sitat, Leif Preus.