Skrevet av Harald HarnangDet er mange fotografer, fra hobbyfotografen til den profesjonelle, som sitter på store verdier i kamerautstyr. Men hva gjør man hvis noe skjer med utstyret eller det blir stjålet? Mange vil være godt nok dekket av en vanlig innboforsikring. Men for noen kan det være lurt å sørge for ekstra forsikring av fotoutstyret sitt. Og for atter andre igjen må det bli en kost/nytte-vurdering ut fra risiko om man skal velge å ta et tap selv eller betale en forholdsvis dyr forsikring.
Om du bør ha forsikring eller ikke, kommer mye an på hvilken type fotograf du er: amatør, halvproff eller proff. Det kommer også litt an hvor dyrt utstyret er og hvor stor risikoen er. For mange vil den ultimate risikoen være å miste sitt lommekamera med en verdi på et par tusenlapper over båtripa på hytta. For andre kan det stadig vekk være en risiko å miste sitt Nikon D4 med ei linse til 20.000 kroner ut av ei åpen helikopterdør. Og selvsagt er forsikringspremien proporsjonal med risikoen.
Tre kategorier
For enkelhets skyld har vi konstruert tre typer fotografer med tilsvarende utstyr: Amatøren med et lite lommekamera, den «halvproffe» amatøren med passe dyrt utstyr - og til sist han/hun som har foto som jobb og dermed har tilsvarende proft utstyr.
Vi har bedt If Skadeforsikring og Gjensidige om hjelp til å vurdere disse tre eksemplene. Andre forsikringsselskaper vil ha noenlunde tilsvarende ordninger. Trolig gir eksemplene en bra pekepinn både på løsninger og priser.
Vær obs på at det i denne vurderingen er lagt til grunn at du har forsikring i bunn: i dette tilfellet en «Super innboforsikring» (If) eller «Innbo Pluss» (Gjensidige). Har du ikke dette, vil behovet for en særskilt verdisaksforsikring være enda mer aktuell. Og hvis du er på reisefot anbefales nesten uansett at du tegner ei reiseforsikring, siden de ordinære innboforsikringene har en del begrensninger.
A: Amatøren med et lite lommekamera
Et kamera med verdi under kr 4.000 er neppe noe de fleste vil ha behov for å forsikre særskilt. En Super innboforsikring (If) dekker både mot tyveri og uhell i Norden, også utenfor hjemmet. Vanlig egenandel er kr 4.000. Et kamera inntil 2 år gammelt (etter kjøpsåret) har imidlertid en egenandel på bare kr 1.000 også ved tyveri. For Gjensidige, se mer info under kategori B.
Er du på reise utenfor Norden gjelder ikke tyveriforsikring, kun uhellsforsikring. Uhellsdekningen gjelder i 60 dager i hele verden. Så hvis du mister ditt splitter nye 4.000-kroners-kamera over gjerdet i Gran Canyon, vil du kunne få 3.000 kroner for å kjøpe nytt. Går du derimot fra et godt synlig kamera i bilsetet og det er borte når du kommer tilbake, får du ikke fem øre. Dumheter dekkes ikke. I samme kategori er også å glemme saker og ting igjen.
Vær obs på at de ulike selskapene har noe ulik egenandel ved uhell eller tyveri av nyere utstyr.
Har du supplert din vanlige innboforsikring med en reiseforsikring, vil kameraet være dekket på reise både i Norge og i utlandet. Ved reiseskader er det ingen egenandel.
B: Den semiproffe med godt utstyr, men der han/hun ikke lever av å fotografere
Hva så med han/hun som har anskaffet seg et passe bra kamerahus, en vidvinkel og et greit teleobjektiv i prisklasse opptil ca. kr 15.000? Fortsatt bør en innboforsikring være en tilstrekkelig løsning for de fleste, men skal du ut og reise vil nok det smarteste være å supplere denne med en reiseforsikring. En reiseforsikring har vanligvis en grense for kamerautstyr opp til kr 15.000.
Med Gjensidiges Innbo Pluss dekkes uhellskade inntil kr 25.000 over hele verden. Egenandelen er på kr 2.000, uavhengig av hvor lenge du er på reise og uavhengig av alder på kamera/objektiver/utstyr. Om utstyret ditt er dyrere enn dette, eller om det er ønskelig med dekning også om gjenstanden er mistet eller tapt, anbefales en Verdigjenstandforsikring. En slik forsikring for fotoutstyr til en verdi på inntil kr 20.000 koster fra 570 pr. år. Egenandelen er 10 % av skaden minimum kr 1000.
Også If foreslår det de kaller en Verdisaksforsikring hvis du har noe bedre og dyrere utstyr og ønsker den aller beste dekningen. Da vil du også få erstatning om du for eksempel mister eller glemmer utstyr. En verdisaksforsikring dekker «all risk» i hele verden og med egenandel på kr 500. Denne forsikringen krever spesifikasjon av utstyr og verdier. En verdisaksforsikring for amatørfotografutstyr til kr 20.000 koster rundt kr 760 årlig.
C: Den proffe som har hele eller mye av sin inntekt via fotografering.
For den proffe vil innboforsikring komme til kort. Kamera, objektiver, stativer, og alt du bruker dvs. såkalt «yrkesløsøre», er unntatt under uhellsdekningen. Hvis imidlertid noen rapper et kamera fra ditt fotostudio, kan du med Ifs Superforsikring få igjen maksimalt kr 5.000. Det handler om tyveri fra arbeidsplassen.
Reiseforsikring vil også være inadekvat hvis du er på en reportasjereise i utlandet. I stedet anbefales en spesiell verdisaksforsikring for yrkesfotografer. Denne er lik tilsvarende produkt for amatør, men med noe høyere pris.
Hvis du har foto som yrke må det bli en vurdering av kostnader i forhold til antatt risiko. Da jeg en gang i tiden levde av å fotografere, var en relevant forsikring såpass dyr at jeg kunne kjøpe meg nytt utstyr hvert fjerde-femte år for samlet forsikringspremie. Konklusjon: jeg valgte å være egenassurandør. Men verden og trusselbildet har forandret seg, og så er det forskjell på om man er portrettfotograf i eget studio eller har hele verden som «atelier».
Be om tilbud
Forsikring er ikke umiddelbart enkelt. Her er en del om og men, og mange omstendigheter man må ta stilling til. Det lureste er vel å spesifisere hvilket fotoutstyr du ønsker å forsikre, hva du ønsker av sikkerhet (uhell, tyveri), om forsikringen også skal gjelde på reiser (i så fall deler eller hele verden og hvor lenge), hvilken type forsikring du har i dag (innbo, hus, osv.), om du er proff eller amatør - og så be om tilbud fra flere selskaper.
For folk som er etablert, handler det vel strengt tatt om å gjøre en kost-nytte-vurdering innenfor rammen av de forsikringene man allerede sitter med. Noe mer «frie fugler» kan velge tilsvarende friere og ta det gunstigste. Det betyr ikke nødvendigvis alltid det billigste. Husk at forsikringspremien er én sak. Hva du har forsikret, på hvilke betingelser og hvor enkelt et skadeoppgjør er, kan være noe helt annet.
Og kanskje kan noen av leserne på foto.no fortelle om enda smartere løsninger enn de som omtales her.
Kilde: If skadeforsikring og Gjensidige
Om du bør ha forsikring eller ikke, kommer mye an på hvilken type fotograf du er: amatør, halvproff eller proff. Det kommer også litt an hvor dyrt utstyret er og hvor stor risikoen er. For mange vil den ultimate risikoen være å miste sitt lommekamera med en verdi på et par tusenlapper over båtripa på hytta. For andre kan det stadig vekk være en risiko å miste sitt Nikon D4 med ei linse til 20.000 kroner ut av ei åpen helikopterdør. Og selvsagt er forsikringspremien proporsjonal med risikoen.
Tre kategorier
For enkelhets skyld har vi konstruert tre typer fotografer med tilsvarende utstyr: Amatøren med et lite lommekamera, den «halvproffe» amatøren med passe dyrt utstyr - og til sist han/hun som har foto som jobb og dermed har tilsvarende proft utstyr.
Vi har bedt If Skadeforsikring og Gjensidige om hjelp til å vurdere disse tre eksemplene. Andre forsikringsselskaper vil ha noenlunde tilsvarende ordninger. Trolig gir eksemplene en bra pekepinn både på løsninger og priser.
Vær obs på at det i denne vurderingen er lagt til grunn at du har forsikring i bunn: i dette tilfellet en «Super innboforsikring» (If) eller «Innbo Pluss» (Gjensidige). Har du ikke dette, vil behovet for en særskilt verdisaksforsikring være enda mer aktuell. Og hvis du er på reisefot anbefales nesten uansett at du tegner ei reiseforsikring, siden de ordinære innboforsikringene har en del begrensninger.
A: Amatøren med et lite lommekamera
Et kamera med verdi under kr 4.000 er neppe noe de fleste vil ha behov for å forsikre særskilt. En Super innboforsikring (If) dekker både mot tyveri og uhell i Norden, også utenfor hjemmet. Vanlig egenandel er kr 4.000. Et kamera inntil 2 år gammelt (etter kjøpsåret) har imidlertid en egenandel på bare kr 1.000 også ved tyveri. For Gjensidige, se mer info under kategori B.
Er du på reise utenfor Norden gjelder ikke tyveriforsikring, kun uhellsforsikring. Uhellsdekningen gjelder i 60 dager i hele verden. Så hvis du mister ditt splitter nye 4.000-kroners-kamera over gjerdet i Gran Canyon, vil du kunne få 3.000 kroner for å kjøpe nytt. Går du derimot fra et godt synlig kamera i bilsetet og det er borte når du kommer tilbake, får du ikke fem øre. Dumheter dekkes ikke. I samme kategori er også å glemme saker og ting igjen.
Vær obs på at de ulike selskapene har noe ulik egenandel ved uhell eller tyveri av nyere utstyr.
Har du supplert din vanlige innboforsikring med en reiseforsikring, vil kameraet være dekket på reise både i Norge og i utlandet. Ved reiseskader er det ingen egenandel.
B: Den semiproffe med godt utstyr, men der han/hun ikke lever av å fotografere
Hva så med han/hun som har anskaffet seg et passe bra kamerahus, en vidvinkel og et greit teleobjektiv i prisklasse opptil ca. kr 15.000? Fortsatt bør en innboforsikring være en tilstrekkelig løsning for de fleste, men skal du ut og reise vil nok det smarteste være å supplere denne med en reiseforsikring. En reiseforsikring har vanligvis en grense for kamerautstyr opp til kr 15.000.
Med Gjensidiges Innbo Pluss dekkes uhellskade inntil kr 25.000 over hele verden. Egenandelen er på kr 2.000, uavhengig av hvor lenge du er på reise og uavhengig av alder på kamera/objektiver/utstyr. Om utstyret ditt er dyrere enn dette, eller om det er ønskelig med dekning også om gjenstanden er mistet eller tapt, anbefales en Verdigjenstandforsikring. En slik forsikring for fotoutstyr til en verdi på inntil kr 20.000 koster fra 570 pr. år. Egenandelen er 10 % av skaden minimum kr 1000.
Også If foreslår det de kaller en Verdisaksforsikring hvis du har noe bedre og dyrere utstyr og ønsker den aller beste dekningen. Da vil du også få erstatning om du for eksempel mister eller glemmer utstyr. En verdisaksforsikring dekker «all risk» i hele verden og med egenandel på kr 500. Denne forsikringen krever spesifikasjon av utstyr og verdier. En verdisaksforsikring for amatørfotografutstyr til kr 20.000 koster rundt kr 760 årlig.
C: Den proffe som har hele eller mye av sin inntekt via fotografering.
For den proffe vil innboforsikring komme til kort. Kamera, objektiver, stativer, og alt du bruker dvs. såkalt «yrkesløsøre», er unntatt under uhellsdekningen. Hvis imidlertid noen rapper et kamera fra ditt fotostudio, kan du med Ifs Superforsikring få igjen maksimalt kr 5.000. Det handler om tyveri fra arbeidsplassen.
Reiseforsikring vil også være inadekvat hvis du er på en reportasjereise i utlandet. I stedet anbefales en spesiell verdisaksforsikring for yrkesfotografer. Denne er lik tilsvarende produkt for amatør, men med noe høyere pris.
Hvis du har foto som yrke må det bli en vurdering av kostnader i forhold til antatt risiko. Da jeg en gang i tiden levde av å fotografere, var en relevant forsikring såpass dyr at jeg kunne kjøpe meg nytt utstyr hvert fjerde-femte år for samlet forsikringspremie. Konklusjon: jeg valgte å være egenassurandør. Men verden og trusselbildet har forandret seg, og så er det forskjell på om man er portrettfotograf i eget studio eller har hele verden som «atelier».
Be om tilbud
Forsikring er ikke umiddelbart enkelt. Her er en del om og men, og mange omstendigheter man må ta stilling til. Det lureste er vel å spesifisere hvilket fotoutstyr du ønsker å forsikre, hva du ønsker av sikkerhet (uhell, tyveri), om forsikringen også skal gjelde på reiser (i så fall deler eller hele verden og hvor lenge), hvilken type forsikring du har i dag (innbo, hus, osv.), om du er proff eller amatør - og så be om tilbud fra flere selskaper.
For folk som er etablert, handler det vel strengt tatt om å gjøre en kost-nytte-vurdering innenfor rammen av de forsikringene man allerede sitter med. Noe mer «frie fugler» kan velge tilsvarende friere og ta det gunstigste. Det betyr ikke nødvendigvis alltid det billigste. Husk at forsikringspremien er én sak. Hva du har forsikret, på hvilke betingelser og hvor enkelt et skadeoppgjør er, kan være noe helt annet.
Og kanskje kan noen av leserne på foto.no fortelle om enda smartere løsninger enn de som omtales her.
Kilde: If skadeforsikring og Gjensidige
Morten Lyngroth, Lyngroth Foto, Oslo
Et trist syn. Så galt kan det gå når et kamera faller syv meter rett ned i bakken.
Harald Harnang
Lommekameraet trenger du normalt ikke å forsikre ekstra. Akkurat dette er forresten bygget for å tåle en (liten) støyt.
FotoCare, Høvik.
Langt fra alle skader skyldes knall og fall. Vann og fukt kan være like ille
Harald Harnang
Det må bli en kost-nytte-vurdering om du skal forsikre ditt dyre systemkamera, eller om du vil være egenassurandør
Jeg har også tidligere blitt frastjålet utstyr,men da med forsikring i annet selskap. Der var det slik at utstyret ble erstattet med en pengesum som tilsvarte verdien på nytt utstyr. Her vet jeg ikke helt hva som skjer egentlig. Sendte dem en mail i dag å spurte hva som skjer, og fikk til svar at saken er snart avgjort. Det har nå gått over 6 uker.
Vil det få noen alvorlige følger for meg dersom jeg mister gjenstanden som vurderes forsikret?
Å miste mobiltelefonen til 5.000 kr er selvføgelig irriterende men dersom du betaler like mye i forsikringpremie som gjenstanden selv koster i løpet av gjenstandens levetiden bør du droppe forsikringen (det stiller seg kanskje annerledes dersom du bor sammen med vandaler som ødelegger alt som finnes).
Derimot hvis du eier et hus som koster flere millioner så vil det få store konsekvenser for deg dersom det brenner. Derfor vil forsikring av huset være en selvfølge.
På samme måte tar du en sjans når du kjøper brukt og uten garanti. Når du eksempelvis har spart flere 10 tusener av kroner ved å kjøpe brukt kan du av og til kjøpe katten i sekken men en blitz kjøpt for 700 kr som svikter etter noen uker er en bagatell når du har eksempel vis spart 30.000 tidligere.
Når en vuderer forsikring så er også spørsmålet:
Får en ny tilsvarende gjenstand eller får man utbetalt det som gjenstanden er verdt på det nåværende tidspunktet. Dersom svaret er det siste så spørst det om det er verdt å ta forsikring.
Mitt utstyr som jeg nevnte lenger ned her var kjøpt brukt, men det brydde ikke If seg om. Riktignok hadde jeg utstyret fremdeles, og jeg hadde en statusrapport med serienr og verdi fra Serviceproffen, så det hjalp sikkert på. Når utstyret er stjålet er det jo vanskeligere å bevise noe om det er det de var ute etter. Men jeg synes det er rart at de trenerer saken sånn når man har bruk for å få utbeltat forsikringspremien. Er det problemer med at utstyret er brukt så burde de jo gjøre det klart før du inngår en forsikringsavtale. Det høres jo ut som de i utgangspunktet har forsikret noe som ikke dekkes av deres egen forsikring.
På dette møtet får jeg vite at dette er et problem. Jeg har ikke kvittering på kjøpet sier de. Nei,sier jeg. Jeg har jo kjøpt dette brukt. Da får man ikke en normal buttikk-kvittering. Og opplyser også at jeg ved tegning av forsikringen oppgav serienummeret på objektivet, som forsikringsagenten sa skulle holde. Nå er det ikke tatt noen avgjørelse i denne saken ( etter 6 uker ) jeg venter fortsatt, men det ser ut til at dette er et problem. Hva gjør man egentlig ved kjøp av brukt utstyr da ?
For det fotoutstyret jeg har som er kjøpt brukt, velger jeg å være selvassurandør selv om det dreier seg om et sekssifret beløp.
"Det er ikke noen årsavkortning på egen verdigjenstandsforsikring. Du vil få samme utstyret, og om det ikke er å få tak i erstatter vi med tilsvarende med nye modeller."