Stjerner i en virtuell verden

Det var stinn brakke da direktøren for det Finske museet for fotografi Elina Heikka holdt det siste av foredragene på Fotografiets Dag, søndag. Temaet for foredraget ”Your daughters and web galleries – mothers’ confessions” var hennes døtres liv i den virtuelle verden og de utfordringene det medfører for familielivets fredelige kontroll.
Hun er litt redd for å tale om sine døtre foran publikum, derfor er hun glad for å kunne gjøre det i utlandet fremfor hjemme i Finland. Hun smiler nervøst. Vi smiler tilbake, i et forsøk på å virke betryggende.

Heikka sine to døtre er tenåringer, moderne tenåringer. Til sin mors store skepsis ble de unge jentene med i et såkalt virtuelt samfunn, eller IRC, en gang i 2004. Ble hun spurt? Nei. Hva skjedde med makten og kontrollen over barna hennes tenkte hun. Hun ble paranoid, sjekket nedlastingshistorikken på nettleseren, klødde seg i hodet og innså med ett at en ny æra av familieliv gjorde entré.

Og her kommer problemstillingen. Hvordan påvirker The New Social Media, Web 2.0 eller hva man velger å kalle det som er det moderne internettet familielivet? For blir det enklere eller vanskeligere for foreldre å ha kontrollen over sine barns sosiale liv med alle de virtuelle realitetene som tilbys? Og forstår barna selv rekkevidden av disse tilbudene?

Det er mange spørsmål, men lite svar. For det dukker bare opp nye spørsmål for den forvirrede moren. Hva slags regler må til? Hvor går grensene? En irritasjon vokser gjennom følelsene som er involvert. For hvor er boka som gir råd? Den finnes jo ikke, for dette er nåtidens kvaler og utfordringer, og noe helt annet enn hennes egen barndom.

Mens hun funderer lever døtrene sitt liv utenfor virkeligheten. Og sannheten er ikke helt som hun tror. Døtrene er ikke noen hvemsomhelst der ute i den virtuelle verden. De er faktisk kjendiser i sin IRC tilværelse og det gjennom sine fotografier. For de to unge jentene har blitt oppslukt av fotografiet, og eksperimenterer mye med moteaktige bilder, til andre påloggedes store interesse. Tjue tusen besøkende på profilen deres ble til åtti tusen etter at de vant en kåring av dagens bilde. Hun viser et bekymret blikk igjen.
- Hva slags kommentarer de har fått på bildene vet jeg ikke, sukker hun.

Det er kanskje ikke så rart hun er litt bekymret for slike detaljer. Estetikken døtrene har lagt seg på kaller hun for ”Gothic Lolita”, altså ikke helt uskyldig. Hun fikk først nyss i ”prosjektet” på en hyttetur med familien. Døtrene hadde to kofferter fullpakket med gotiske kjoler, sminke og kamerautstyr. Produksjonen var endeløs, forteller hun med et skjevt smil, før hun innrømmer at kameraene ble kjøpt i julegave. Hva døtrene selv tenker om disse bildene er en ting, men hva andre der ute på nettet tenker er noe annet.

Folk gjenkjenner døtrene på gaten, vet ”alt” om deres kjærlighetsliv. Det er ganske intenst, synes hun. Men hun vil ikke sette grenser, faktisk er hun ganske stolt over bildene døtrene produserer. Hun liker dem, noe publikummet i salen også kan si seg enige i. Men, føyer hun til, følelsene er blandet.

Spørsmålet kommer igjen. Hva kan konsekvensen av dette bli? Sannheten er at barn i dag vokser opp med den virtuelle virkeligheten, bildene og språket, nesten gjennom morsmelka. De vet hvordan det fungerer, de kjenner fallgruvene, og ikke minst alle kodene. Til og med copyrighten har døtrene hennes vist kontroll over, forteller hun stolt.

Kanskje hun aldri blir helt klok på det. Kanskje er det faktisk slik at hun egentlig lærer av barna sine, av deres verden. Den nye verdenen, som filosofen Baudrillard introduserte som vår fremtid en gang på 70-tallet. Han hadde rett. Så får familiene løse konfliktene.

Hun derimot, må bare finne et annet nickname, for Mother er allerede i bruk.

Christian Roth Christensen -
Christian Roth Christensen
Christian Roth Christensen -
Christian Roth Christensen

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu