Klassisk gull hos Gould

Kan det skje at luke 24 i kalenderen åpner seg,- helt av seg selv, flere dager før tiden?
Det er en bitende kald advendtslørdag i Denver, Colorado, midt i tjukkeste Obamaland. Google er saumfart gjennom alle søkekunstens smutthull for å finne utstillinger som kan være besøket verdt. Så klart. Uten veldig store hit, dessverre. Men ett galleri reklamerer med samtidsfotografer, så vi setter kursen dit, jeg og min yngre søster, - som foruten å ha vært sjefsgoogler på denverske fotogallerier nå også inntar rollen som kjentmannssjåfør.

Vi tråler Denvers gallerigate nummer én. De lokale naturfotografenes entusiastiske variasjoner over samme elv-og-engtema fenger ikke helt. – Men det fins et lite sted som har den typen bilder du kanskje er mer på jakt etter, sier galleristen Rachel på Galleri Reed. – Bilder av Salgado og sånt, fortsetter hun, og gir meg adressen.
Salgado høres jo ikke så verst ut. Jeg og min kjentmannssjåfør setter kurs mot Camera Obscura. Og i mitt stille sinn er også forventningene litt obskure. Litt pussig at et galleri som viser Salgado ikke har poppet opp som en googelsk superhit? Jeg er skeptisk.

Alene med Salgado
Men plutselig var Eva i paradis. For i det øyeblikket jeg går inn den unseelige døren i det unseelige lille huset vis-a-vis kunstmuseet i Denver, er frelsen total. Ikke før har jeg satt foten ned i det første rommet, før jeg bokstavelig talt snubler i en originalprint av Salgado. Og i dét jeg tar et steg til siden for å unngå katastrofen, er jeg en millimeter fra å tråkke på en annen. Jeg står rett og slett i et lite rom i første etasje stablet til randen, med originaler signert selveste Salgado. Og ikke et menneske å se, men fra andre etasje i det lille huset hører jeg stemmer. Noen snakker om været. Det suser i et vannrør. En lokal fyr kommer ned trappa, titter inn i rommet, nikker til hilsen og forsvinner ut. Så er vi alene med Salgado igjen. Jeg tror ikke mine egne øyne og ører. – Dette er helt sinnsykt, hvisker jeg til søsteren min. Vi kunne jo bare tatt fire originaler hver og taslet ut uten så mye som et pip noen steder. Selvsagt gjør vi ikke det, men hele situasjonen er helt surrealistisk. Hva er dette for et sted? Drømmer jeg?

Signert orginalsurrealisme
Mindre surrealistisk og uvirkelig blir det ikke når jeg beveger meg opp trappen til andre etasje. Veggene er bilder, bilder, og atter bilder, hver eneste lille centimeter er dekket av et fotografi. Og ikke et hvilket som helst fotografi. Neida. Her går det i signerte originaler av alle de store klassikerne. Edward Weston. Ansel Adams.
Mario Giacomelli. Man Ray. Josef Sudek. Edward Steichen. W. Eugene Smith. Hvor enn jeg lar blikket falle, er det en mester i sikte. Jeg holder pusten, og ber søsteren min klype meg i armen. Jeg tror ikke dette kan være sant.

Og så. Der inne på et lite, overfylt kontor, omgitt av bilder og bøker, får jeg øye på en mann. En virkelig gammel mann.

Og nå blir det uvirkelige øyeblikket en historie fra virkeligheten. Mannen viser seg å være Hal Gould. I dag åttiåtte år gammel, og en pionér og levende legende innen amerikansk fotografi. Hal var den første galleristen som ga Salgado en vegg å vise bildene sine på, på amerikansk jord. Han var den første galleristen som viste fotografi som kunst, på amerikansk jord. I dag er Galleri Camera Obscura intet mindre enn verdens eldste galleri av sitt slag. Etablert som et non-profit foretak i 1963, har galleriet siden den gang edlet og vært adlet av de store klassikerne. Derav mengden signerte originaler.

Galleri Camera Obscura siden 1963
Hal Gould selv studerte til å bli tannlege, før 2. verdenskrig gjorde en brå ende på tannkarrieren. Etter å ha studert ved Art Institute of Chicago, åpnet han Galleri Camera Obscura i Denver. Siden har han drevet galleri parallelt med å arbeide som fotograf. – Jeg oppdaget fotografiet som tolvåring gjennom Liberty Magazine, forteller Hal mens han viser meg rundt i samlingen sin. - Da jeg var ferdig på kunstakademiet, visste jeg veldig tidlig at jeg ville starte et profesjonelt studio sammen med et galleri for fotografi som fine art. I Denver etablerte jeg mitt eget profesjonelle studio og jobbet som kommersiell fotograf i femogtjue år. Jeg forsøkte å få Denver Kunstmuseum til å vise fotografi, men idéen ble avvist som latterlig, av direktøren for museet den gang.

Hal smiler og peker mot museet som ligger like over gaten fra galleriet. – I dag har de ansatt en egen kurator for fotografi. Ordene som falt den gangen om at fotografi aldri kom til å bli ansett som kunst, har de jammen fått spise i seg.

Fra tjuefem til hundre tusen dollar

I sin tid kunne du få kjøpt originale print av Weston og Adams for tjuemfem dollar stykket hos Hal i galleriet hans. I dag går de samme originalene for et sted mellom hundre og tohundre tusen dollar. Hal har imidlertid fortsatt originaler på veggen. Flere av dem er ikke lenger til salgs. I hvert fall ikke for hvermansen. Du må kunne betale. Hvert eneste fotografi har et eget hjerterom hos Hal. For ham representerer hvert eneste fotografi, et stykke levd liv, et lite stykke stor historie. I en alder av åttiåtte år og med syn på bare étt øye, er Hal fortsatt aktiv fotograf og jobber i mørkerommet som før.

Digital teknologi skjønner han imidlertid ikke stort av, sier han, og når han skal forevige undertegnede med galleriets digitale Canon G 10, strever han med å skulle fokusere. – Autofokus, Hal, sier Loretta Young-Gautier, assistenten hans gjennom de siste femten årene, og selv en anerkjent kunstfotograf.

Hal trykker på utløseren. Øyeblikket vi deler sammen i Galleri Camera Obscura denne formiddagen er festet til digitale piksler. Jeg takker for meg og Hal ber meg hilse til Norge. Han har ikke hørt om noen norske fotografer, men vil gjerne besøke Oslo. København er foreløpig hans skandinaviske referanse. Og Christer Strömholm, but of course.

Skulle du nå stå i fare for å lide den store daddeldøden og fortsatt ikke ha alle gaver i boks, kan du åpne din egen juleluke og ta en pust i bakken på galleriets nettsider. Har du finanskrisa under kontroll på lokalt plan, kan du kanskje også finne årets siste julegavetips her?

http://www.cameraobscuragallery.com

Loretta Young-Gautiers bilder ser du her: http://www.lorettayoung-gautier.com

Og som en takk til den unge galleristen Rachel hos Reed som viste meg veien til Goulds mekka: http://www.rachelgomez.com.
Maria Lundberg - Galleri Camera Obscura i Denver - lite påutsiden røper storheten innenfor.
Galleri Camera Obscura i Denver - lite påutsiden røper storheten innenfor.
Maria Lundberg
Maria Lundberg - Hal Gould på sitt kontor, omgitt av mestere og venner.
Hal Gould på sitt kontor, omgitt av mestere og venner.
Maria Lundberg
Anna Skau - Hal Gould og assistenten Lauretta Young-Gautier med foto.no´s medarbeider foran signert originalprint av Yosef Karoush portrett av Hemingway.
Hal Gould og assistenten Lauretta Young-Gautier med foto.no´s medarbeider foran signert originalprint av Yosef Karoush portrett av Hemingway.
Anna Skau
Maria Lundberg - Galleriest bokhandel. Den amerikanske fotoboken du ikke finner her, er sannsynligvis ikke verdt å ha.
Galleriest bokhandel. Den amerikanske fotoboken du ikke finner her, er sannsynligvis ikke verdt å ha.
Maria Lundberg
Maria Lundberg - Hal Gould med ett av sine egne fotografier som nå skal vises på en retrospektiv utstilling i 2009.
Hal Gould med ett av sine egne fotografier som nå skal vises på en retrospektiv utstilling i 2009.
Maria Lundberg

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu