Guri Dahl

Hun vil heller være en god håndtverker enn en dårlig kunstner, og karakteriserer seg selv som en tidvis manisk arbeidsnarkoman med stor lidenskap for fotografi, særlig mellom to permer. Fotografi som veggkunst kan hun styre sin begeistring for, men er en ihuga nettsurfer på jakt etter nye og gamle bokkupp hvor fotografier inngår. Møt Guri Dahl: En våre mest produktive fotografer, og stadig eksponent for nye motiver i grenselandet mellom fagfotografi og kunst.
-Altså, én helt fantastisk ting med å være fotograf, er jo at du lærer så mye om infrastrukturen i samfunnet! Guri Dahl gestikulerer engasjert og lener seg frem over bordet. De nette brillene løftes opp og plasseres i pannen som et ekstra par øyne over hennes egne våkne. Sekundet etter er de mellom hendene hendes, tvinnes og snurres og brettes sammen og åpnes igjen.

Evnen til å fokusere
Vi sitter ved arbeidsbordet i studioet til en av landets mest mangfoldige fotografer. Ordet infrastruktur er kanskje ikke det jeg umiddelbart ville tro var et gjennomgangstema for Dahl. Men jeg må tro om igjen. For henne er dette et helt logisk fokus å ha som fotograf, sågar en forutsetning: - Som fotograf er det en del egenskaper jeg tror du må være i besittelse av for å lykkes, for å få det til. Evnen til å omstille seg, evnen til å opparbeide entusiasme, og evnen til å fokusere, for eksempel. Du må kunne hoppe når det er nødvendig at du hopper. Du må kunne mobilisere det som kreves av motivasjon og energi for å få til denne omstillingen. Og hele tiden må du refokusere.

Nysgjerrig på folk
Guri Dahl er god til vite hva hun vil, og til å fokusere på det: -Jeg tror i hvert fall at jeg er ganske god på det. Og så er jeg nysgjerrig på folk. Det er også viktig, - du må være nysgjerrig på folk, for du møter så mange ulike typer i løpet av et år. Det hjelper at du er nysgjerrig på ulike verdener, forskjellige typer virksomheter hvor folk ferdes og har sine liv. Det er her infrastrukturen kommer inn i bildet. Altså, du aner bare ikke hvor mye jeg har lært om hvordan samfunnet fungerer på ulike nivåer, gjennom mine år som fotograf. Det er ganske fascinerende, det må jeg si!

Får til det hun vil
Jeg aner litt. Siden Guri Dahl gikk ut fra kunstakademiet i Trondheim, har hun arbeidet både som kommersiell yrkesfotograf med oppdragsfotografi for kunder som Statoil og Telenor, og med kunstfoto. Hun er i dag representert ved byrået TinAgent, og har et mangfold av ulike prosjekter på CVen. Oppdragene spenner fra bokutgivelser til teaterscenografi og lyd – og billedeinstallasjoner. Hun har vist at hun er god til å ville ting, og til å få til det hun vil. – Som student på kunstakademiet i Trondheim valgte jeg å holde på med fotografi for å få holde på med noe som ikke alle andre holdt på med. På en måte kan du kanskje si at jeg hadde et anarkistisk forhold til fotografi, for jeg kunne i utgangspunktet ingenting om foto – jeg tok bilder av idéer som jeg senere bearbeidet og videreførte i andre uttrykk.

Kunsthåndtverker
Mye av det hun har gjort, er fotografi i en kunstnerisk sammenheng. Likevel stritter Guri Dahl i mot å skulle identifisere seg med tittel billedkunstner, eller kunstfotograf: - Jeg regner meg ikke som billedkunstner , og jeg er jo ikke ute på kunstmarkedet . jeg presenterer meg ikke som kunstfotograf, men som en slags kunsthåndtverker. For meg er det en viktig forskjell, og som har noe med....noe med hva jeg synes er viktig å drive på med, å gjøre. Det har jo noe å gjøre med hvem jeg er, hva jeg tror på. Guri hviler i det siste setningen, veier ordene for fortsettelsen og tvinner fortsatt på brillene.

- Selv vil jeg vil heller være en god utøver, enn en dårlig kunstner. Kunstmarkedet i dag er uhyre kommersielt, slik jeg ser det. I kunstfotografiet som i annen kunst handler det ofte om å tekkes et marked, et betalingsvillig publikum. Sier Guri med ettertenksomt alvor og samtidig med et smil. Og legger til: - Det jeg mener når jeg sier det, er noe sånt som at kunstens verdi ligger i å være irrasjonell og ubestikkelig, et fristed. Dermed mister kunsten mye av sin verdi når den blir handelsvare. Misforstå meg rett, jeg vil ikke oppfattes som en bitter anti-kunstner.

I løpet av samtalen sitter hun knapt stille, og spretter stadig opp av klappstolen i tre for å hente noe, vise meg en bok eller et bilde hun kom til å tenke på. Assosiasjonene løper. Energien spreller.

På kunstneriske premisser
Og vi er ikke helt ferdige med den tydelige viljen til å holde på identiteten som fagfotograf heller enn å kokettere tittelen som kunstfotograf: - Jeg prøver alltid å løse et oppdrag på kunstneriske premisser, men det skal jo samtidig også fungere i en sammenheng, besvare en bestilling. For meg er dette en utfordring, og det krever et voldsomt presisjonsnivå. Jeg ser ikke noen motsetning mellom det å jobbe godt visuelt og det å jobbe på oppdrag.
Jeg klarer ikke alltid å få til det jeg prøver på , men det ligger under. Det er jo alltid noe jeg forsøker å si, uansett hvilke bilder jeg jobber med. Uansett om jeg jobber kunstnerisk med egne prosjekter eller som oppdragsfotograf, etterstreber jeg jo hele tiden å.....forløse idéen? Guri setter et spørrende blikk i taket. – Det er noe med enkelte bilder som du ikke klarer å ta med en gang, som du fengsles av men må jobbe for å klare å få tak i. Det er målet, enten jeg nå gjør det ene eller andre.

Ikke fotografi som veggkunst
Bilder på utstillinger har denne damen ikke særlig sansen for . –Jeg går sjelden på fotografiske utstillinger og ærlig talt så er jeg ikke så glad i fotografi på veggen. For meg krever fotografiet så stor oppmerksomhet, det snakker så voldsomt. Det tar rett og slett for mye plass, oppmerksomhetsmessig. Det er et så kraftig medium. – Har du forresten lyst på en kaffe? En lang kjøkkenbenk løper langs veggen bak oss, og vips har Guri fått over kaffen. Snart stiger dampen fra espressokannen opp mot det høye taket.

Mens kaffekrus kommer på bordet, ser jeg meg rundt i romslige høydemeter fra gulv til tak i det store loftslokalet på Grünerløkka i Oslo. Her står for øyeblikket hele Guris fartstid som fotograf samlet i kasser, esker og kartonger. Jeg kommer midt i en ryddesjau. Her sorteres og organiseres det.


Ta stilling
- Du skjønner, jeg har nettopp fylt femti, og befinner meg i en prosess hvor jeg skal finne ut av litt av hvert. Det er litt som å være konfirmant igjen. Jeg må ta stilling til litt av hvert. Til hvem jeg er og hva jeg skal drive med som fotograf, for eksempel, og hva jeg skal bli når jeg blir stor. Så nå rydder jeg, og det er egentlig ganske gøy, selv om det også er litt slitsomt og ganske tidkrevende, for jeg finner jo så mye rart! Noen gamle bøker kommer på bordet, Guri blar og peker og forklarer. Ivrig. – Jeg elsker foto i bøker ! Jeg tror kanskje jeg lider av bokmaní. Jeg er rett og slett veldig forelsket i fotografi i bøker. Se på dette her! Er det ikke flott! Guri viser frem en bok av den amerikanske fotografen Weege som hun har fått tak i på nettet. Og avslører at hun er en rev til å surfe på nettet etter kupp: - Jeg elsker det! På internett kan du jo få tak i alt mulig.

Forkjærlighet for bøker
Med sin forkjærlighet for bøker er det kanskje ikke rart at Guri selv har arbeidet med og fortsetter å arbeide med bokutgivelser. Hun satt blant annet som billedredaktør og fotograff i det store praktverket ”Fotefar mot nord”, og nå er hun i gang med nye prosjekter. – Jeg arbeider ikke direkte konseptuelt, med mer innenfor en sammenheng. Det er for meg stor forskjell på et bilde som står alene, og bilder som står i en sammenheng. På den måten passer det meg fint å jobbe med fotografi i forhold til bøker.

Må bare leke litt
Vi drikker sterk kaffe. Det river opprørsk i smaksløkene mine. Utenfor studioet er anleggsarbeider i full sving på nabotomta. Gravemaskinlyder rasper mot vinduene. Guri íler til vinduet, griper en Mamiya 6x7 med digitalt bakstykke og fokuserer ut mot graveveldet – Jeg må jo bare leke litt når jeg har sjansen, her har jeg faktisk en utrolig visuell scene rett utenfor vinduet mitt. Har du sett hvor flott det er med de lysene der? Den engasjerte fotografen peker ut av vinduet, åpner det og fokuserer igjen. Jeg ser. På arbeidsbordet står en stabel harddisker. I hyllene ligger objektiver. Og gamle fotopapirkartonger. Sporene etter en lang analog fartstid er godt synlige mellom digitale gadgets.

Være for og i mot
Det var dette med å være konfirmant halvveis i livet og finne ut av hva man skal holde på med: - Frem til nå har jeg vært mye mot ting. Jeg har hatt mye motstand. Nå tenker jeg at jeg skal være mer i dét jeg er for. Være i det å være for ting. Og så tenker jeg mye på dette med verdier. Verdier er så sterke drivere. En viktig verdi hos meg er at jeg tror blindt på mangfold. For meg er et samfunn uten mangfold, verdiløst. Og dette med mangfold som driver og inspirasjon har også med det å tåle kaos å gjøre. Vi har så sterke krefter i oss, og samtidig er vi er så flinke til å rasjonalisere, til å skape orden... Jeg tror det er viktig å også skape kaoset! – Hvordan vi tar bilder gjenspeiler menneskelige verdier. Kanskje skal jeg arbeide mer med kaos og mindre med orden i tiden som kommer. Høres det litt rart ut? Ja, det gjør kanskje det. Men jeg mener det likevel.

Vil jobbe med dokumentarfotografi
Det Guri vet, er at hun har lyst til å jobbe mer med dokumentarfotografi. – Det finnes så lite dokumentarfotografi i Norge i dag, selv om samtiden uopphørlig fotograferes.Vi har plass til mye mer! Og dokumentarfotografi er jo så mye forskjellig. For eksempel denne...Guri leter gjennom bokhyllen sin uten å finne det hun leter etter. – Det kom en svensk bok i fjor med 365 bilder tatt på samme dag over hele Sverige, av ulike fotografer. En dokumentasjon av den samme dagen – 365 ulike øyeblikk. Et fantastisk konsept! Jeg ble så glad og inspirert da jeg så prosjektet. Der har du et eksempel på mangfoldet. En genial idé!
Så kan vi altså vente oss fotografi innen den dokumentarisk sjangeren fra Guri Dahl i fremtiden.

Rastløs arbeidsnarkoman
- Jeg vil faktisk mye heller være en god kunsthåndtverker, enn en dårlig kunstner. Jeg trakter ikke etter å bli den beste fotografen i noen sjanger. Det er ikke viktig for meg å vinne dén konkurransen. Der har du mangfoldet igjen, det å jobbe med et spenn. Jeg liker variasjon. Og jeg trenger ikke delta i utstillinger for å føle at jeg utvikler meg og setter krav til meg selv. Jeg opplever at jeg er oppe til eksamen hver eneste dag med den måten jeg jobber på. Og det passer meg bra. Jeg er nok på mange måter en rastløs arbeidsnarkoman. Det høres kanskje brutalt ut, men jeg tror det er ganske sant.

En egen opptrekkingsstrategi
Hvordan inspirerer hun seg selv, undres jeg, i denne rastløse arbeidsnarkomanien hvor hun ikke søker andres bekreftelse på at det hun gjør, duger? - Jeg har nok en egen opptrekkingsstrategi, en egen evne til å bli inspirert. Av faren min lærte jeg at det faktisk er mulig å ha det morsomt med jobben sin. Det er viktig for meg, ellers hadde jeg ikke holdt ut. Sier Guri og gjør et spontant dykk ned i en av kartongene sine på søken etter en annen bok hun også fikk lyst til å vise meg.

Ute har gravemaskinene gått i dvale. Det nærmer seg kveld og jeg skal gå. Hjem fra et møte med en engasjert fotograf med bryteren PÅ. I døren på vei ut møter jeg fotografen Lisa Westgaard, en av Guris mange samarbeidspartnere. Hun skal hjelpe Guri med å rydde. Men først er det middag; - Jeg tok med litt take-away til oss, sier Lisa. Guri lager en sulten lyd og bøyer seg over matposene. Og i dét jeg går ned trappene fra det store loftslokalet, er hun allerede gestikulerende engasjert i en ny dialog med sin nye gjest. Sånn er det når man har sin egen opptrekkingsstrategi. Da har man mye å gi.


http://www.tinagent.no/main.php


Robert Meyer - Guri Dahl
Guri Dahl
Robert Meyer
Guri Dahl -
Guri Dahl

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu