PM 23.11.2006/1.1.2007:
av Knut Førsund
informasjonssjef i Fotorådet/IKT-Norge
Tøffe tider
Store og kjente aktører har forsvunnet eller blitt sterkt redusert i dette markedet. Merker som Agfa, Konica og Minolta er vekk, mens Polaroid, Ilford og Kodak innen amatør og proff-fotomarkedet i Norge er betydelig reduserte. Filmsalget er redusert til mindre enn 18 % av hva det var i toppårene 1999/2000, og begge de to gjenværende filmprodusentene Kodak og Fujifilm har sagt opp tusenvis av ansatte. Over halvparten av fotolaboratoriene i Europa er borte.
IT-bransjen og internettbutikker så ganske tidlig at digitalkameraene var et interessant produktområde. Med de langt lavere avansemarginene som denne typen butikker og kjeder var vant til, ble priskonkurransen i kameramarkedet ganske mye tøffere enn den hadde vært tidligere.
For en håndfull år siden var det registrert ca. 550 fotobutikker i Norge, nå er det bare omtrent 300 igjen og enda vil noen til av disse forsvinne. Dette har skjedd samtidig med at kamerasalget og fotografering har vært på topp.
Bare to store norske bildeprodusenter igjen
Salget av film, og framkalling og kopiering, ble redusert da digitalkamerasalget for alvor tok av. Og nettopp i bildeproduksjonen lå en stor del av fortjenesten for svært mange fotobutikker. Den digitale revolusjonen har også knekt flere store aktører innen dette markedet. Preus Foto i Horten solgte hele amatørbildeproduksjonen sin til Kodak men ikke lenge etter avviklet Kodak hele sin bildeproduksjon i Norge. Før dette hadde Schrøder i Trondheim lagt ned sitt storlaboratorium, og enda tidligere hadde fotokjeden Click lagt ned sitt laboratorium før hele kjeden ble solgt til FotoKnudsen i Bergen. FK er nå det eneste stor-laboratoriet i Norge som både behandler film og digitale medier og dessuten har en butikkjede.
Bildemarkedet i Norge har gjennomgått og går fortsatt gjennom store omveltninger. Nå begynner det å bli hyggelige tall fra bildeproduksjon fra digitale medier, og bunnen i bildeproduksjonsmarkedet er nådd. Antall papirbilder fyker i været, bl.a. gjennom knallhard priskonkurranse fra Elkjøp, Lefdal og Japan Foto som alle produserer sine bilder i Tyskland. Også konkurrenter som Extrafilm, Foto labo og Postfoto lager sine bilder utenfor Norge. Eurofoto og Mine bilder ble slått sammen for noen år siden, og er nå en meget god nummer to på det norske markedet spesialisert på digitale medier. Både disse og en rekke andre aktører øyner nå mulighetene for god butikk når det gjelder bi-produkter som fotobøker, kalendere, T-skjorter, krus og andre gaveartikler. Kalendere er allerede en stor sak, mens fotobøkene er en runner-up som ikke har brutt skikkelig gjennom enda.
Hurtigere og hurtigere
Mens det tok en uke eller to å få tilbake film og bilder for noen tiår siden, er leveringstiden blitt stadig kortere. Bilder på dagen ble etter hvert til Bilder på timen. Og godt over 200 minilaboratorier i norske fotobutikker kan om nødvendig levere digitale bilder på godt under halvtimen. Men det er også et marked for dem som ønsker bildene sine på minuttet mens de venter og ser bildene komme ut. I disse dager har et nytt firma startet utrullingen av fotokiosker. Digikwik har inngått avtale med Reitan, som vil medføre at fotokiosker etter hvert blir å finne i Narvesen-kiosker og 7-Eleven-butikker over hele landet. Det vil antakelig glede gjenværende fotolaboratorier og butikker at de ikke skal konkurrere på pris men på tid. Kioskene er små mikrolaboratorier hvor det er mulig å lage sine digitale papirbilder i vanlig albumformat, fra alle salgs digitale medier inkludert mobilkameraene. De første bildene kommer ut på få sekunder, med gjennomgående bra kvalitet.
Med en pris på 6 kroner pr bilde ligger den høyt over det fotobutikker og nettsteder tar for vanlige 10x13/10x15 cm bilder. Kioskene er ikke basert på masseproduksjon, men det hevdes fra kjedehold at gjennomsnittsbestillingen etter en tids bruk ligger rundt 20 bilder og det kan det jo bli penger av. I fotobutikkene ligger bildeprisen i dag på 2 3 kroner, bl.a. avhengig av hvor fort kunden ønsker bildene tilbake. Noen sloss med tilbudspriser under 1 krone. Det blir det jo også penger av, men ingen fortjeneste. For både produsenter, salgskanaler og kundenes skyld, håper jeg at prisene stort sett stabiliserer seg på et nivå hvor det er mulig å tjene såpass med penger at det kan betales lønninger som gjør det mulig å skape kompetanse og ta vare på gode medarbeidere.
Speilreflekskameraer slår an
Digitalkamerasalget har vært høyt i Norge gjennom flere år. Dette har brakt oss i verdenstoppen, både når det gjelder husstandsdekning, som nå er ca. 70 %, og når det gjelder bruk. Norske fotoamatører tar over 1 milliard bilder i året med digitale kompaktkameraer og speilreflekskameraer. Men vi er ikke i verdenstoppen når det gjelder å få dem ut på papir, her er det fortsatt en stor utfordring.
Salget av kameraer vil naturligvis flate ut og bli noe lavere enn det har vært til nå. Derfor gleder mange aktører seg over at interessen for og salget av digitale speilreflekskameraer virkelig har skutt fart de siste to årene og det vil helt sikkert fortsette å stige i årene framover. I 1996 ble det kjøpt 16 000 speilreflekskameraer i Norge, i 2006 passerer vi glatt 40 000 og nærmer oss 50 000! Og nå, med ikke mindre enn ni aktører på dette markedet, vil markedsføringen, oppmerksomheten og interessen for denne kameratypen bare fortsette å øke. Her ligger det også bedre muligheter for butikker som vil satse på kvalifiserte medarbeidere, fordi en svært stor del av kjøperne har behov for hjelp i ny og ne. Og da er ikke nettbutikkene eller elektrokjedene stedet å få alle svarene. Så viser da også Fotorådets forbrukerundersøkelse at det bare er 13 % av kjøperne som opplyser at de kjøpte sitt siste kamera i en norsk nettbutikk og bare 1 % via utenlandske nettbutikker. På den annen side må de tradisjonelle fotobutikkene se i øynene at mindre enn hvert tredje kamera nå blir solgt hos dem. Elektrokjeder, IT-butikker og andre aktører har tatt hånd om en meget stor del av kamerasalget.
Mobilkamera ny trussel?
Nå sitter mange aktører innen fotomarkedet og skuler mot mobilkameraene. Blir de et reelt alternativ til digitale kompaktkameraer? Det finnes flere millioner mobiltelefoner med innebygd kamera her i landet, men inntil nylig har de aller fleste hatt en bildekvalitet som ikke egner seg for stort annet enn å vise på telefonenes egen skjerm.
Her har det skjedd store forandringer. De nyeste mobilkameraene med 3 millioner bildepunkter og bra optikk er svært mye bedre enn de tidligere modellene. I mange situasjoner gir de bilder som glatt kan gå inn i fotoalbumet til og med i formater opp til 13 x 18 og 15 x 20 centimeter. På storskjerm og på nettsider kan de fungere helt utmerket. Men det er viktig å være klar over at de likevel har klare svakheter i forhold til digitale kompaktkameraer. Og skal de kunne by på alt som et bra digitalkamera har i dag, så vil de bli større, tyngre og dyrere. Jeg er sikker på at dette kommer, sammen med trykkfølsomme skjermer på kameraet. Et trykk, og skjermen blir telefontastatur et nytt trykk, og skjermen er søker og kameratastatur. Det vil forbause med stort om ikke slike produkter vil komme fra flere av de kjente foto/elektronikk-firmaene ikke tale om at Sony Ericsson og Nokia får dette markedet alene! Samsung er jo allerede en av dem som leverer i begge varegruppene.
En stor forskjell i bruksmønsteret vil skje framover, fordi mobilkameraet eller kanskje må vi snart kalle den kameramobilen er en bruksgjenstand som folk har med seg over alt og til en hver tid. Uansett hvor små, lette og lettbrukte fotoapparatene vil bli, så vil de neppe bli tatt med i lomma i like stor grad som mobiltelefonen. Det vil derfor bli fotografert ved flere anledninger og i flere situasjoner enn før. Det betyr kort og godt økte markedsmuligheter for mange aktører.
Noen vil gjøre det selv
Enkelte fotobutikker har sett på hjemmeproduksjon av bilder som en trussel. 55,8 % av norske digitalkameraeiere har egen fotoskriver, 14 % bruker også skriver på jobben. Men det er likevel ikke slik at ca. 70 % av antall bilder blir lagd hjemme eller på jobben. Når det er snakk om de store antallene med bilder, så gidder ikke folk å holde på med det hjemme, de sender dem over nettet, går i fotobutikken med minnekortet eller brenner en CD og sender den til laboratoriet eller fotobutikken. De fotobutikkene som ønsker å tilfredsstille et stort antall digitalkamerakunder, ser det derfor som helt nødvendig å selge både skrivere, blekk, papir og kanskje litt programvare. Det har vært en stor kunnskapsbarriere å komme over for både ansatte og ledere i fotobutikkene og de som aldri kom over barrieren, er blant dem som har måttet sette kroken på butikkdøra.
Papirbilder og fotoalbum har fått en renessanse gjennom scrapbooking, det arrangeres kurs og det satses på flere ledd i salgskjeden. Dette må sees på som svært positivt i fotomarkedet. Men også for albumene er det noen truende skyer og skyene heter unge digitale menn. De har ikke noen stor tro på fotoalbum, og ikke gidder å lage papirbilder. For dem lever bildene på data- eller TV-skjermen. Og når høyoppløsnings-TV kommer, og visningsprogrammene med effektfulle overganger og lyd er lastet ned på tilstrekkelig mange datamaskiner så er det et spørsmål om kanskje storskjermer og andre elektroniske løsninger også må få plass i butikker som ønsker å betjene bildemarkedet. Noen har allerede sett og gjort det.
Kanskje er det heller ikke noe lenger som kan kalles fotobransjen. Det handler om å kommunisere, minnes og underholdes. Vi snakker om et fotomarked, et marked som i flere år har vært i kraftig vekst og store omveltninger. Så får det kanskje være det samme hva vi kaller butikkene og salgsstedene. De beste og de sterkeste vil overleve slik har det stort sett vært og slik vil det antakelig fortsette å være.
Ta bilder, del dem med andre, ta vare på dem og gled dere over dem!
Fotorådet, IKT-Norge, Pb. 546 Skøyen, 0214 Oslo Tlf. 22 54 27 40
Informasjonssjef: Knut Førsund, tlf. 918 36 651 knut@fotoradet.no
av Knut Førsund
informasjonssjef i Fotorådet/IKT-Norge
Tøffe tider
Store og kjente aktører har forsvunnet eller blitt sterkt redusert i dette markedet. Merker som Agfa, Konica og Minolta er vekk, mens Polaroid, Ilford og Kodak innen amatør og proff-fotomarkedet i Norge er betydelig reduserte. Filmsalget er redusert til mindre enn 18 % av hva det var i toppårene 1999/2000, og begge de to gjenværende filmprodusentene Kodak og Fujifilm har sagt opp tusenvis av ansatte. Over halvparten av fotolaboratoriene i Europa er borte.
IT-bransjen og internettbutikker så ganske tidlig at digitalkameraene var et interessant produktområde. Med de langt lavere avansemarginene som denne typen butikker og kjeder var vant til, ble priskonkurransen i kameramarkedet ganske mye tøffere enn den hadde vært tidligere.
For en håndfull år siden var det registrert ca. 550 fotobutikker i Norge, nå er det bare omtrent 300 igjen og enda vil noen til av disse forsvinne. Dette har skjedd samtidig med at kamerasalget og fotografering har vært på topp.
Bare to store norske bildeprodusenter igjen
Salget av film, og framkalling og kopiering, ble redusert da digitalkamerasalget for alvor tok av. Og nettopp i bildeproduksjonen lå en stor del av fortjenesten for svært mange fotobutikker. Den digitale revolusjonen har også knekt flere store aktører innen dette markedet. Preus Foto i Horten solgte hele amatørbildeproduksjonen sin til Kodak men ikke lenge etter avviklet Kodak hele sin bildeproduksjon i Norge. Før dette hadde Schrøder i Trondheim lagt ned sitt storlaboratorium, og enda tidligere hadde fotokjeden Click lagt ned sitt laboratorium før hele kjeden ble solgt til FotoKnudsen i Bergen. FK er nå det eneste stor-laboratoriet i Norge som både behandler film og digitale medier og dessuten har en butikkjede.
Bildemarkedet i Norge har gjennomgått og går fortsatt gjennom store omveltninger. Nå begynner det å bli hyggelige tall fra bildeproduksjon fra digitale medier, og bunnen i bildeproduksjonsmarkedet er nådd. Antall papirbilder fyker i været, bl.a. gjennom knallhard priskonkurranse fra Elkjøp, Lefdal og Japan Foto som alle produserer sine bilder i Tyskland. Også konkurrenter som Extrafilm, Foto labo og Postfoto lager sine bilder utenfor Norge. Eurofoto og Mine bilder ble slått sammen for noen år siden, og er nå en meget god nummer to på det norske markedet spesialisert på digitale medier. Både disse og en rekke andre aktører øyner nå mulighetene for god butikk når det gjelder bi-produkter som fotobøker, kalendere, T-skjorter, krus og andre gaveartikler. Kalendere er allerede en stor sak, mens fotobøkene er en runner-up som ikke har brutt skikkelig gjennom enda.
Hurtigere og hurtigere
Mens det tok en uke eller to å få tilbake film og bilder for noen tiår siden, er leveringstiden blitt stadig kortere. Bilder på dagen ble etter hvert til Bilder på timen. Og godt over 200 minilaboratorier i norske fotobutikker kan om nødvendig levere digitale bilder på godt under halvtimen. Men det er også et marked for dem som ønsker bildene sine på minuttet mens de venter og ser bildene komme ut. I disse dager har et nytt firma startet utrullingen av fotokiosker. Digikwik har inngått avtale med Reitan, som vil medføre at fotokiosker etter hvert blir å finne i Narvesen-kiosker og 7-Eleven-butikker over hele landet. Det vil antakelig glede gjenværende fotolaboratorier og butikker at de ikke skal konkurrere på pris men på tid. Kioskene er små mikrolaboratorier hvor det er mulig å lage sine digitale papirbilder i vanlig albumformat, fra alle salgs digitale medier inkludert mobilkameraene. De første bildene kommer ut på få sekunder, med gjennomgående bra kvalitet.
Med en pris på 6 kroner pr bilde ligger den høyt over det fotobutikker og nettsteder tar for vanlige 10x13/10x15 cm bilder. Kioskene er ikke basert på masseproduksjon, men det hevdes fra kjedehold at gjennomsnittsbestillingen etter en tids bruk ligger rundt 20 bilder og det kan det jo bli penger av. I fotobutikkene ligger bildeprisen i dag på 2 3 kroner, bl.a. avhengig av hvor fort kunden ønsker bildene tilbake. Noen sloss med tilbudspriser under 1 krone. Det blir det jo også penger av, men ingen fortjeneste. For både produsenter, salgskanaler og kundenes skyld, håper jeg at prisene stort sett stabiliserer seg på et nivå hvor det er mulig å tjene såpass med penger at det kan betales lønninger som gjør det mulig å skape kompetanse og ta vare på gode medarbeidere.
Speilreflekskameraer slår an
Digitalkamerasalget har vært høyt i Norge gjennom flere år. Dette har brakt oss i verdenstoppen, både når det gjelder husstandsdekning, som nå er ca. 70 %, og når det gjelder bruk. Norske fotoamatører tar over 1 milliard bilder i året med digitale kompaktkameraer og speilreflekskameraer. Men vi er ikke i verdenstoppen når det gjelder å få dem ut på papir, her er det fortsatt en stor utfordring.
Salget av kameraer vil naturligvis flate ut og bli noe lavere enn det har vært til nå. Derfor gleder mange aktører seg over at interessen for og salget av digitale speilreflekskameraer virkelig har skutt fart de siste to årene og det vil helt sikkert fortsette å stige i årene framover. I 1996 ble det kjøpt 16 000 speilreflekskameraer i Norge, i 2006 passerer vi glatt 40 000 og nærmer oss 50 000! Og nå, med ikke mindre enn ni aktører på dette markedet, vil markedsføringen, oppmerksomheten og interessen for denne kameratypen bare fortsette å øke. Her ligger det også bedre muligheter for butikker som vil satse på kvalifiserte medarbeidere, fordi en svært stor del av kjøperne har behov for hjelp i ny og ne. Og da er ikke nettbutikkene eller elektrokjedene stedet å få alle svarene. Så viser da også Fotorådets forbrukerundersøkelse at det bare er 13 % av kjøperne som opplyser at de kjøpte sitt siste kamera i en norsk nettbutikk og bare 1 % via utenlandske nettbutikker. På den annen side må de tradisjonelle fotobutikkene se i øynene at mindre enn hvert tredje kamera nå blir solgt hos dem. Elektrokjeder, IT-butikker og andre aktører har tatt hånd om en meget stor del av kamerasalget.
Mobilkamera ny trussel?
Nå sitter mange aktører innen fotomarkedet og skuler mot mobilkameraene. Blir de et reelt alternativ til digitale kompaktkameraer? Det finnes flere millioner mobiltelefoner med innebygd kamera her i landet, men inntil nylig har de aller fleste hatt en bildekvalitet som ikke egner seg for stort annet enn å vise på telefonenes egen skjerm.
Her har det skjedd store forandringer. De nyeste mobilkameraene med 3 millioner bildepunkter og bra optikk er svært mye bedre enn de tidligere modellene. I mange situasjoner gir de bilder som glatt kan gå inn i fotoalbumet til og med i formater opp til 13 x 18 og 15 x 20 centimeter. På storskjerm og på nettsider kan de fungere helt utmerket. Men det er viktig å være klar over at de likevel har klare svakheter i forhold til digitale kompaktkameraer. Og skal de kunne by på alt som et bra digitalkamera har i dag, så vil de bli større, tyngre og dyrere. Jeg er sikker på at dette kommer, sammen med trykkfølsomme skjermer på kameraet. Et trykk, og skjermen blir telefontastatur et nytt trykk, og skjermen er søker og kameratastatur. Det vil forbause med stort om ikke slike produkter vil komme fra flere av de kjente foto/elektronikk-firmaene ikke tale om at Sony Ericsson og Nokia får dette markedet alene! Samsung er jo allerede en av dem som leverer i begge varegruppene.
En stor forskjell i bruksmønsteret vil skje framover, fordi mobilkameraet eller kanskje må vi snart kalle den kameramobilen er en bruksgjenstand som folk har med seg over alt og til en hver tid. Uansett hvor små, lette og lettbrukte fotoapparatene vil bli, så vil de neppe bli tatt med i lomma i like stor grad som mobiltelefonen. Det vil derfor bli fotografert ved flere anledninger og i flere situasjoner enn før. Det betyr kort og godt økte markedsmuligheter for mange aktører.
Noen vil gjøre det selv
Enkelte fotobutikker har sett på hjemmeproduksjon av bilder som en trussel. 55,8 % av norske digitalkameraeiere har egen fotoskriver, 14 % bruker også skriver på jobben. Men det er likevel ikke slik at ca. 70 % av antall bilder blir lagd hjemme eller på jobben. Når det er snakk om de store antallene med bilder, så gidder ikke folk å holde på med det hjemme, de sender dem over nettet, går i fotobutikken med minnekortet eller brenner en CD og sender den til laboratoriet eller fotobutikken. De fotobutikkene som ønsker å tilfredsstille et stort antall digitalkamerakunder, ser det derfor som helt nødvendig å selge både skrivere, blekk, papir og kanskje litt programvare. Det har vært en stor kunnskapsbarriere å komme over for både ansatte og ledere i fotobutikkene og de som aldri kom over barrieren, er blant dem som har måttet sette kroken på butikkdøra.
Papirbilder og fotoalbum har fått en renessanse gjennom scrapbooking, det arrangeres kurs og det satses på flere ledd i salgskjeden. Dette må sees på som svært positivt i fotomarkedet. Men også for albumene er det noen truende skyer og skyene heter unge digitale menn. De har ikke noen stor tro på fotoalbum, og ikke gidder å lage papirbilder. For dem lever bildene på data- eller TV-skjermen. Og når høyoppløsnings-TV kommer, og visningsprogrammene med effektfulle overganger og lyd er lastet ned på tilstrekkelig mange datamaskiner så er det et spørsmål om kanskje storskjermer og andre elektroniske løsninger også må få plass i butikker som ønsker å betjene bildemarkedet. Noen har allerede sett og gjort det.
Kanskje er det heller ikke noe lenger som kan kalles fotobransjen. Det handler om å kommunisere, minnes og underholdes. Vi snakker om et fotomarked, et marked som i flere år har vært i kraftig vekst og store omveltninger. Så får det kanskje være det samme hva vi kaller butikkene og salgsstedene. De beste og de sterkeste vil overleve slik har det stort sett vært og slik vil det antakelig fortsette å være.
Ta bilder, del dem med andre, ta vare på dem og gled dere over dem!
Fotorådet, IKT-Norge, Pb. 546 Skøyen, 0214 Oslo Tlf. 22 54 27 40
Informasjonssjef: Knut Førsund, tlf. 918 36 651 knut@fotoradet.no
