Fotografenes jaktmønstring i London

National History Museum huser i samarbeid med BBC Wildlife magazine utstillingen; Shell Wildlife Photographer of the Year. Den skal henge oppe frem til 29. april neste år, og burde være en fulltreffer for mange av Foto.no sine brukere som sender en stødig strøm av natturfotografier til billedgalleriet og billedkritikken.
Konkurransen er delt inn i kategorier. For eksempel dyr i sine omgivelser, dyreportretter, truede dyrearter og så videre. Norge er godt representert, både i bilder og med fotografer. Stig Frode Olsen tok med seg Gerald Durrell Award for Endangered Wildlife med sitt bilde, Eider lift-off, og Bård Næss fikk en Runner-up i kategorien Animal Portraits med bildet Ice Hole.

Skudd premie
Selve utstillingen er som et museumsdisplay. Noe som selvfølgelig kan ha sammenheng med at vi befinner oss i et museum, og Storbritannia er en nasjon med museer for de fleste tenkelige interesser. Bildene er relativt små transparenter med baklys. Undertekstene forklarende om omstendighetene og værforholdet ved eksponeringen, tekniske spesifikasjoner, type kamera, linse, lukkertid, og ISO innstilling. Med denne tekniske spesifiseringen er det en smule pussig at mange av bildene ikke tåler den relativt beskjedne forstørrelsen de er utsatt for. En god del av bildene er brent ut og sterkt pixelerte. Nå er ikke teknisk brillianse noe jeg vanligvis henger meg for mye opp i, og det er heller ikke det publikum kommenterer ved en slik utstilling. Men jeg fant det som en pussig kontrast til de ellers så skarpe bildene.

Eksotisk reisemål eller hjemlengsel
”Wow, great shot!” er en hyppig kommentar, og det er dette Wildlife photography handler om. Motivet, og jakten på motivet. Du kan høre jegerhistoriene i undertekstene, og se byttene henge på veggen. En trofésamling, og den som kan måle det største geviret (geværet er byttet ut med kamera) drar hjem med den største bukken: Wildlife photographer of the year!

Å vandre rundt og se på disse bildene kan gi en Nordmann i eksil en smule hjemlengsel. Ikke lengselen etter pulserende byliv, men lengselen etter natur. London befinner seg på en øy hvor natur så godt som ikke finnes i den forstanden vi forbinder med dette ordet. Industrialisert til over ørene er forholdet til natur mye mer eksotisk og fjernt for en Londoner. Men trygt innenfor museets vegger kan vi sammen gå og beundre det vakre landskapet som finnes der ut et sted enten det er nord, sør, øst eller vest.

Det fines også bilder på utstillingen som er sjangeroverskridende, og kanskje ufrivillig, men dog siterer bilder av land-art (for eksempel Robert Smithsons Spiral Jetty) og crop-circles (ufo landinger på dyrket mark). Jocke Berglunds Hurricane Tree viser et skogsfelt som etter en orkan og menneskelige inngrep minner om en svær eik. Naturen repeterer seg selv i det store som den gjør i det små.

www.nhm.ac.uk

 Jan Vermeer - Japanese crane dance
Japanese crane dance
Jan Vermeer
Jocke Berglund - Hurricane Tree
Hurricane Tree
Jocke Berglund

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu