Vil du fotografere DIGTALT i år _QMARK_

Ta en titt på lillefingerneglen din. Omtrent så stor er "filmen" i et digitalt kamera. Det kalles en bildebrikke - og lager et bilde basert på 1 - 2 millioner bittesmå punkter. Det digitale bildet kan du lagre i en PC, se på TV, skrive ut i forskjellige størrelser eller vise på veggen i storformat. Har vi egentlig bruk for slike kameraer_QMARK_
Digitale kameraer får sitt gjennombrudd i år - informasjonssjef Knut Førsund i Fotorådet tror at det vil bli solgt omkring 25 000 digitale kameraer i 1999 - til neste år tror mange at tallet kan nærme seg 50 000.
<p>
Det blir både og - ikke enten eller<br>

Noen lurer på om digitale kameraer vil avløse tradisjonelle kameraer og film. Før eller senere vil det nok skje, men dit er det mange, mange år. På den annen side er det kommet nye bruksområder hvor digitale kameraer har til dels store fordeler. En løsning som mange ikke tenker på, er at bilder du tar med et vanlig kamera, kan leveres på f.eks. CD-ROM i tillegg til papirbilder. Så kan du fra CD'en gjøre alt med bildene du kan gjøre med bilder fra et digitalt kamera.
<p>

Internett <br>
q
Bilder tatt med et digitalt kamera legges inn i PC'en og kan brukes som illustrasjon til hjemmesider. Også aktuelt når bilder skal brukes ved Internett-annonsering av f.eks. boliger og biler.
<p>

e-post<br>
q
Digitale bilder kan legges ved e-post, og sendes verden rundt på noen sekunder. Nesten uansett hva slags PC (eller Mac) mottakeren har, kan han/hun se disse bildene.
<p>

Presentasjoner<br>
q
Den som synes clipart-bilder er stereotype, og vil ha noe mer personlig og spennende i sine data/multimedia-presentasjoner, kan bruke egne fotografier. Bildene kan vises på en vanlig TV eller på storskjerm (lerret) med en data/videoprojektor.
<p>

Dokumenter<br>
q
Digitale bilder kan legges direkte inn i rapporter, prislister, oversikter, skjemaer. Dette er svært aktuelt for verksteder og forsikringsselskaper, vegvesen, politi, bygg og anlegg, forskning og medisin. Stadig nye brukergrupper oppdager anvendeligheten for digitale bilder.

Overgang til digital fotografering for disse betyr både spart tid og sparte kostnader.
<p>

Kvalitet mer enn bra nok<br>

Det har skjedd en radikal forbedring innen digital fotografi bare det siste året. Bildebrikkene har fått langt flere punkter, og flere punkter gir skarpere (klarere) bilder. Programvaren som du etterbehandler bildene med, er både forbedret og forenklet. Fra et bra kamera og med en god fargeskriver kan du også lage gode papirbilder, helt opp til størrelse med et brevark (A4). Hvis du skriver ut bildene på et blankt spesialpapir vil du i mange tilfeller ikke se forskjell på et digitalt bilde og et konvensjonelt bilde. Både skarphet og farger kan bli helt topp.
<p>

Stadig flere fotobutikker/laboratorier tilbyr å "kjøre ut" digitale bilder på fotopapir. Hvis du er rimelig våken når du leser dette, lurer du kanskje på hva vitsen er med å skrive ut et digitalt bilde i en fotobutikk, når du isteden kan gjøre det på din egen skriver_QMARK_
<p>

Tid, pris og holdbarhet<br>

En av de store fordelene med digital fotografi er tiden du kan spare. Når det gjelder utskrift på vanlige hjemmeskrivere (les: blekkskrivere), så har du selvfølgelig fordelen av å kunne skrive ut der og da. Og det kan i mange sammenhenger være helt avgjørende. For deg som vil bruke PC'en som det digitale mørkerommet, får du også fordelen med å kunne lage en øyeblikkelig utskrift. Men skal du skrive ut mange bilder, kan det gå både på tålmodigheten og lommeboka løs. Å skrive ut 30 - 40 bilder i størrelse 10 x 15 cm med god kvalitet, tar fort en time eller mer. Og hvis du bruker det beste (superblanke) papiret - vil bare papiret koste deg like mye som å få bildene fra et fotolaboratorium. I tillegg går det med farger (blekk) for en tier eller tre pr. A4-ark. Fordelene med digital fotografi, er med andre ord størst når det gjelder å bruke bildene på andre måter enn å skrive dem ut.
<p>

Fantastiske manipulasjoner<br>

En av de store fordelene som digital fotografi gir - enten du har et digitalt kamera eller skanner/digitaliserer et vanlig fotografi - er de manipulasjonsmulighetene. Svært enkelt kan du gjøre bildet mørkere eller lysere, du kan legge deler av et bilde inn i et annet, bildet kan få struktur som et lerret, du kan forandre farger, fjerne farger - eller gjøre om bildet til svarthvitt. Og likevel beholde originalen uforandret. Forandringene du gjør kan du se på PC-skjermen - de skjer i løpet av sekunder. Hvis du ikke blir fornøyd er det bare å starte på nytt. PC'en blir fotografens nye mørkerom - hvor du kan jobbe i fullt lys og uten kjemikalier!
<p>

Gode kameraer fra ca. 5000<br>

Digitale kameraer koster mer enn vanlige kameraer. De finnes fra et par tusen kroner, men med litt krav til finesser og kvalitet bør du opp i 5 - 6000 kroner. Svært mange bruker slike kameraer i jobbsammeneng, og da betyr ikke prisen like mye.
- Går du opp i 8 - 15 000 kroner så får du virkelige "krem-saker", sier en entusiastisk informasjonssjef, som selv er blitt bitt av den digitale basillen. Men 80 % av familiebildene tar han fortsatt med sitt APS speilreflekskamera, 15 % med et mindre 35 mm kompaktkamera - mens ca. 5 % tas digitalt. Men i jobb-sammenheng bruker han mer og mer digital-kameraer.
<p>

Også på den profesjonelle siden skjer det store ting i løpet av året, dermed kaster for alvor pressefotografene seg også på den digitale bølgen. Mens de til nå har måttet betale over hundre tusen kroner for et førsteklasses speilreflekskamera med utskiftbar optikk, kommer det kameraer senere i år fra ca. 50 000 kroner. Mye penger for en amatør, men innenfor rekkevidde for både media og næringsdrivende.
<p>

foto: CF-Wesenberg<br>

(medsendt i oppløsning 72 dpi. Høyere oppløsning leveres etter ønske.)
<p>
mer informasjon: <br>

Fotorådet ved informasjonssjef Knut Førsund.
Mobil 918 36 651
 -

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu