BAKSTYKKETESTEN: Brukervennligheten avgjør!

www.digitalkameratene.no har på vegne av foto.no testet alle markedets bakstykker som kan brukes uten fast kabel til en MAC eller andre typer arbeids-stasjoner. Under like premisser fikk alle selgerne (bildet) vist frem sine produkter, og dermed samtidig sine egne kunnskaper.

Hvilket bakstykke du skal kjøpe vil avhenge om du selv har bedre kunnskap enn selgerne! Og at du kan ikke lar deg overtale av gode argumenter som er flotte i teorien og sjelden har mye med fotografens hverdag å gjøre.

Still deg selv spørsmålet om hvor mange av selgerne som har lang praktisk arbeidserfaring, sett sine egne opptak på trykk eller kjørt ut på en Epson printer? Konklusjonen er derfor at du bør snakke med dine kolleger og utveksle erfaringer før du bestemmer deg.</B>
PÅ BILDET FINNER DU FRA VENSTRE:
John Kristoffersen, Phase One - Ragnar Hansen, Sinar - Sigurd Krekling, Hasselblad H1D - Espen Harward, Hasselblad Ixpress - Christian Askim, Leaf.

<h4> Skrevet av CF-Wesenberg </h4>
Du bør passe på at du ikke lar deg overtale av gode argumenter som er flotte i teorien og sjelden har mye med en fotografs hverdag å gjøre, når du skal kjøpe bakstykke. Still deg selv spørsmålet om hvor mange av selgerne som har lang praktisk arbeidserfaring, sett sine egne opptak på trykk eller kjørt dem ut på en Epson printer?

Konklusjonen er derfor at du bør snakke med dine kolleger og utveksle erfaringer før du bestemmer deg.

<h2>Vi hadde følgende dilemma: </h2>
Hvordan vurdere resultatet av en test der flesteparten av aktørene bruker samme bildebrikke og nesten samme komponenter? Den største forskjellen ligger i programvaren. Vi vil påstå en ting: Produsenten bør ha kompetanse og årelang erfaring både teoretisk og praktisk, for å utvikle en virkelig god programvare som skal være brukervennlig og enkel, og likevel ha de nødvendige funksjonene. Verken mer eller mindre.

Som fotograf er det en fordel å kunne jobbe i Photoshop. Alle produsenter leverer med sin egen programvare. Er du relativt fersk på det digitale og har liten Photoshop-erfaring ,kan det også bety at du må stole mer på selgeren og den support vedkommende lover å gi deg. Still deg spørsmålet om hvordan du skal kunne kvalitetssikre selgerens gode argumenter. Hvilken opplæring får du, og hvilken opplæring trenger du?

Markedet er knalltøft med fire aktører som skal overtale deg til å bruke like mye penger som en ny bil koster. Mange fotografer stiller seg spørsmålet om det i det hele tatt er nødvendig. Holder det ikke med et Nikon, Fuji eller Canon kamera ?

I filmens dager jobbet fotografen med småbilde og mellomformat. De avanserte og kvalitetsbevisste jobbet med teknisk kamera.

I dag leverer speilrefleksene opp til 120-film kvalitet, mellomformatene leverer 4”x5” kvalitet og kjøper du en løsning med multiskudd får du 8”x10” kvalitet. Uten å dra denne type sammenligning for langt, så vet alle fotografer at jo større filmflaten er, jo bedre kvalitet og jo mer følsom for endring i lys og farge. Reglen er den samme for bakstykker kontra småbildekameraene.

For å si det enkelt: Tillater du litt slurv i svingene når du skal fotografere f.eks i studio, og du vet at bildene kun skal brukes i mindre størrelser, så ikke velg en løsning med et digitalt bakstykke.

Men vi lover de: Når du virkelig ser forskjellen som denne testen her viser, så vil du kanskje ikke reprodusere et maleri med en Canon 1Ds, men foretrekke Hasselblad Ixpress med 16 skudd og 88MP.

<h3>Intensjonen var å få testet: </h3>
1- Selgers/leverandørs kunnskaper om det produktet de selger
2- Teste kameraene på en reprofotografering, ett portrett (hudtoner) og ett produktopptak.
3- Hvor stor er forskjellen mellom en Canon 1Ds og bakstykkene.

<h3>Gjennomføringen: </h3>
CF satte lys på portrett og reprofotografering
Terje satte lys på produkt.

<h3>Leverandørene skulle: </h3>
Stille inn tid og blender etter våre målinger
Stille kamera skarpt
Sette størrelse på filene til 40 x 50 cm
Lagre en fil i Adobe 1998/tiff
Bruke egnet software og ta ut bildene ukorrigert.

<h3>Bakstykkene som ble benyttet var </h3>
Sinarback 54M, Leaf Valeo 22wi, PhaseOne P25, Hasselblad H1D og Hasselblad Ixpress 528C – kameraet vi benyttet var en Hasselblad H1.

Leaf og Sinar bruker en bildebrikke fra DALSA. PhaseOne og Hasselblad bruker bildebrikke produsert av Kodak. Hasselblads produkter har identisk teknologi fra Imacon.

Forskjellene kan du bedømme selv ved å laste ned skjermdumpinger av testbildene. Disse finner du på www.digitalkameratene.no. Vi viser bildene gjengitt 100% i Photoshop. Vi ber deg se etter forskjellen på Canon 1Ds og Hasselblad Ixpress 528C hvor bildet er eksponert 16 ganger. Se på skarpingen og se på fargene. Før du laster ned bildene, les Terje Marthinusen artikkel fra testen, som vises under denne artikkelen.

Her er våre råd til deg som i dag jobber profesjonelt og vurderer å kjøpe et bakstykke. Du kan sammenligne dem med selgernes egne argumenter som ligger på digitalkameratene.no. Her finner du også prisene på utstyret.

<h3>PhaseOne </h3> Dette kamerasystemet passer for fotografer som vil gjøre det enkelt, uten å stille for mange spørsmål.

PhaseOne lager bildefiler med best fargenøytralitet i programvaren. Du kan ikke åpne bildene direkte i Photoshop, men programvaren som følger med gir uante muligheter. Den støtter også Canons råfilformat.

Er du førstereis inn i den digitale verden og en mester til å lyssette dine opptak? Du sitter heller ikke på et gammelt blitzanlegg med litt fargestikk? Phase One er perfekt for denne type jobbing. Passer bra for en portrettfotograf eller produktfotograf uten ønske om å skulle lære seg Photoshop. CF kort-teknologien er i en rasende utvikling, og det er slike kort du putter i bakstykket.

Vi testet dette ut på en familiefotografering, og fikk følelsen av å bruke film igjen da vi måtte bytte kort midt i jobben. På et 1GB kort, får du ca 40 eksponeringer, Det kan ta tid og overføre bilden til din maskin og når kortet krasjer, noe alle kort og harddisker gjør før eller siden, så er det en tidkrevende jobb å redde bildefilene. Du kan selvfølgelig koble bakstykket rett til datamaskinen, om du vil.

<h3> Sinar</h3> For den reklamefotografen som jobber mye i studio.
Programvaren forenklet ned til det absolutte minimum av hva du trenger for å jobbe effektivt. Lik Hasselblad Ixpress 528C er det mulighet for multiskudd. Det betyr at du får bildefiler av en ekstrem god kvalitet.

Sinar har live video, men leveres i dag ikke uten kabel. Det er annonsert at det kommer en CF-kort løsning til neste år. Importøren har kontor i Vestfossen, og er den altså den eneste som ikke er i Oslo.

<h3> Hasselblad Ixpress / Hasselblad H1D </h3> Med stativ jobber du trygt med dette kamerasystemet.
For fotografer som Imacon er kjent for å lage fantastiske scannere og har vært en markedsleder på området. Etter samarbeidet med Hasselblad har produktet fått nytt navn, men det er den ”gamle” skanner-programvaren som benyttes for å lage originaler av råfilene. Og det er på godt og vondt.

Interfoto selger bakstykker som heter H1D og passer kun til Hassebladkameraene. Lars Farnes selger samme bakstykke, men det går under navnet Ixpress, og passer til alle kamerasystemer. (Vil det bli hard konkurranse her tro?)

De gangene vi har brukt kameraet ,har inntrykket vært at det ofte kommer en ny Firmware oppdatering det skal tas hensyn til. Filene kan ikke åpnes i Photoshop før de er blitt prosessert. (Men du kan se på råfilene i Fotostation.)

Bildene lagres på en bildebank som du klipser fast i beltet. Noen vil finne denne for klumpete å bruke, sammenlignet med PhaseOne som ikke har en eneste kabel dinglende. Men vår erfaring, slik CF-kort-teknologien er i dag, så er det raskere å bruke Ixpress/H1D på en jobb med mange like bilder som skal overføres til én arbeidsstasjon.

Du kan også uten fare redigere bildene rett på harddisken. Denne er forhåndsformatert, slik at hver bildefil har sin dedikerte sektor som dataene lagre på. Det er nok plass på disken, men den krever strøm. Det å bevege seg helt fritt med en kabel hengende fra kameraet ned til beltet og harddisken som henger der, kan by på utfordringer.

<h3>LEAF</h3> Allsidigheten gjør at du kan åpne bildene rett i Photoshop.
Som eneste kamerasystem i testen er det her mulig å åpne råfilene rett i Photoshop fra FW-disken. Dette vil for mange være en avgjørende faktor når de skal jobbe raskt og kreativt. Programvaren som følger med bakstykket er komplisert og uoversiktlig. Det er lovet en ny versjon til neste år, hvor de 3 (!) programmene som brukes i dag, er slått sammen til ett. Leaf har sin FW hardisk montert under kameraet.

På denne disken sitter også strømforsyningen. Det betyr at når du skal sette kameraet på stativ, må du montere på en ekstra brakett. Det kan virke litt tungvint, men så er FW-disken såpass liten at du håndterer kameraet på frihånd nesten like lett som PhaseOne.

Forskjellen på disse to er størrelsen på CF-kortet i PhaseOne og 20GB hardisken til Leaf. Leaf Aptus kommer med CF-kort og FW-disk i 2005.

<h3>Det beste av det beste</h3>
Gjør du mye reproduksjoner av originalarbeider og produkter, vil vi anbefale deg å se mer på de løsninger som leverer multiskudd. Hasselblad Ixpress/H1D og Sinar er i denne kategorien. Du skal vite at du også må ha et blitzanlegg som gir 100 % jevn fargetemperatur i hvert eneste blink, noe som ikke alltid er tilfelle med eldre anlegg.

Vi takker kitschmalerinne Helene Knoop
http://www.heleneknoop.com/
for lån av maleri og for at hun stilte opp som modell.

DISKUTER HER:
http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=1378...6&kat=
 - www.digitalkameratene.no
www.digitalkameratene.no
 - www.digitalkameratene.no
www.digitalkameratene.no

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu