Oppbygging


LightRoom er et program hvor man ikke bare kan foreta en justering av råfiler og eksportere disse til flere typer formater, men i tillegg også organisere bildeopptakene, legge til metadata, gruppere bilder i serier, opprette forskjellige typer album, opprette fremvisninger (Slideshow), skrive ut ett eller flere bilder samtidig og publisere bildegallerier til pdf eller web. Sistnevnte enten som html eller flash- format. LightRoom er bygd opp med fem moduler, og hver modul tar for seg ”sin del” av arbeidsflyten. Til sammenligning kan jeg nevne at LightRooms konkurrent, Aperture, ikke er modulbasert og man har alle funksjoner tilgjengelig i samme programvindu. Hva man foretrekker av disse to oppbyggingene er som med så mye annet; smak og behag. Selv har jeg lært meg å like begge typer program- layout og ser ikke noe problem i å veksle fra det ene programmet til det andre. Begge typer layout er oversiktlig, hver på sin måte.

Grensesnittet


I likhet med mange andre programmer som er beregnet for å vise bilder har også LightRoom et grensesnitt vi kjenner igjen. Et panel med mappevisning (Folders) til venstre, en bildestripe (Filmstrip) i bunnen og et hovedvindu for enten småbildevisning (Grid View) eller detaljvisning (Loupe View) av bildene. I tillegg til dette har også LightRoom en horisontal verktøylinje rett over Filmstrip og et panel til høyre hvor vi enten jobber med metadata, foretar justeringer, setter opp parametre for Slideshow, Print eller Web. Selv om LightRoom er et program hvor vi kan gjøre mange endringer i brukergrensesnittet, så kan vi ikke endre plasseringen av disse elementene. Vi kan derimot velge hvilke vi vil se av panelene, og hvor mye vi vil se av de. Vi kan også velge om vi vil se verktøylinjen, og hvor mye av den vi vil se, samt om vi vil se Filmstrip eller ikke.

Panelene


På hver side av panelene kan vi se en liten pil. I figur 1-1 ser vi pilen til venstre panel markert med en rød pil. Hvis vi klikker på den så kollapser panelet slik at hovedvinduet får større plass (illustrasjonen i midten). Hvis vi vil ha tilgang til panelet igjen, så er det bare å bevege markøren helt til venstre (eller høyre for høyre panel) og panelet kommer til syne igjen (illustrasjonen til høyre). Så lenge vi holder markøren innenfor panelets ramme så vil panelet være synlig, og med det samme vi beveger markøren utenfor panelet så kollapser det igjen. Mange foretrekker denne måten å jobbe på siden man har størst mulig område tilgjengelig for hovedvinduet og ser ikke panelene når vi ikke trenger de. Legg også merke til at når panelet blir synlig på denne måten så dekker det over den delen av hovedvinduet som ligger under panelet. Dette er ikke tilfelle når man velger å se panelene hele tiden. Da forskyver de plassen slik at de selv har en fast plass ved siden av hovedvinduet. I illustrasjonen til høyre under har jeg klart å få en skjermdump før panelet ble helt synlig og vi ser tydelig at det legger seg over forhåndsvisningsbildene som er under.
Figur 1-1
Figur 1-1

Vi kan også velge hvor bred panelene skal være. Hvis vi beveger markøren mellom hovedvinduet og et av panelene, så vil vi se at markøren endres til en tohodet pil. Da kan man klikke og dra panelet til ønsket bredde. Begge panelene har både en minimum og en maksimum bredde. I figur 1-2 ser vi maksimumbredden til det venstre panelet.
Figur 1-2
Figur 1-2

Vi kan også velge hvordan panelene skal oppføre seg ved å høyreklikke på feltene helt til venstre eller helt til høyre. Vi kan selvsagt ha ulike valg for panelene til venstre og høyre. I figur 1-3 ser vi samme valg som tidligere med automatisk skjuling og visning. Legg merke til at vi også har to nye valg; ”Auto Hide” og ”Sync with Opposite Panel”. ”Auto Hide” gjør at panelene kollapser automatisk når vi beveger markøren bort fra de, men vi må klikke på pilen for å få de til syne igjen. Ved å aktivere ”Sync with Opposite Panel” så vil et valg for panelet på den ene siden også gjelde for panelet på den andre siden.
Figur 1-3
Figur 1-3


Seksjoner


Begge panelene er inndelt i seksjoner, og ved å klikke på de vil de åpnes slik at innholdet vises. I figur 1-4 ser vi seksjonen Quick Develop åpnet og justeringsmulighetene den inneholder er tilgjengelig.
Figur 1-4
Figur 1-4

Når man klikker på en annen seksjon, vil den seksjonen som var åpnet kollapse. Dette kalles Solo Mode og på denne måten vil man begrense lengden av panelet slik at man slipper å rulle opp og ned for å få tilgang til alle justeringsmulighetene. I illustrasjonen under ser vi at jeg har klikket på Keyword List og dermed har Quick Develop lukket seg.
Men hva hvis man ønsker å ha flere seksjoner åpnet samtidig, og hva hvis man ønsker å ha det slik som standard? Vel, jeg tror jeg allerede har nevnt hvor fleksibelt LightRoom er når det gjelder endringer i brukergrensesnittet. Her kommer noen kjappe tips: Hvis man holder inne ”SHIFT”- tasten når man klikker på en annen seksjon, så kan man altså legge denne til den allerede åpne seksjonen. Slik kan man ha så mange åpne seksjoner man ønsker. Klikker man derimot på en seksjon uten å holde inne ”SHIFT”- tasten så vil alle de andre åpne seksjonene kollapse utenom den man klikket på. I figur 1-5 har jeg benyttet denne teknikken og har to seksjoner åpne i panelet.
Figur 1-5
Figur 1-5

Hvis man ønsker å ha flere seksjoner åpne samtidig som standard, så kan man holde inne ”OPTION / ALT”- tasten når man klikker på en ny seksjon. Dermed har man satt et nytt valg, og man kan nå klikke på en ny seksjon uten å holde inne noen tast og denne vil åpne seg sammen med de seksjonene som allerede er åpnet. Ved nytt klikk på en seksjon så kollapser den. Hvis man ønsker å kollapse alle seksjonene utenom en, så kan man holde inne ”OPTION / ALT”- tasten igjen og klikke på den seksjonen man vil beholde åpnet, og alle de andre åpne seksjonene vil kollapse. Man har da også satt funksjonen tilbake til utgangspunktet hvor åpning av en ny seksjon kollapser den som allerede er åpnet. For de som ikke klarer å huske hvilke taster man skal holde inne for de forskjellige valgene så kan det være greit å vite at man kan få akkurat samme funksjoner ved å høyreklikke på panelene. Også her kan vi ha forskjellige valg for panelene til høyre og venstre, og vi kan velge at en eller flere seksjoner ikke skal vises i panelene i det hele tatt. Dette kan vi også velge ved å benytte menyvalget; ’Window’ > ’Panels’

Panel End Mark


I hvert panel har Adobe lagt inn et lite symbol under siste seksjon. Dette kan vi endre eller vi kan fjerne visning av symbol. I figur 1-6 har jeg valgt Tattoo. Ved å klikke på ”Go to Panel End Marks Folder” kan man velge symboler man selv har laget og lagt inn i denne mappen. Personlig synes jeg at å velge ”None” under Panel End Mark fungerer like greit.
Figur 1-6
Figur 1-6


Filmstrip


På samme måte som å endre bredden på panelene kan vi endre høyden til Filmstrip (og dermed også størrelsen til småbildene) i bunnen av programvinduet. Dette gjøres ved å bevege markøren mellom verktøylinjen og infolinjen og klikke og dra. I figur 1-7 har jeg endret høyden til Filmstrip til maksimum høyde. Selv foretrekker jeg et sted midt mellom.
Figur 1-7
Figur 1-7

Også Filmstrip kan skjules og vises på samme måte som panelene og i illustrasjonen over ser vi pilen i bunnen av programvinduet hvor vi kan klikke for å skjule Filmstrip.

Hurtigtaster


I tillegg til alt dette så kan vi også benytte hurtigtaster. F5 skjuler og viser Modulvelgeren øverst, F6 skjuler og viser Filmstrip, F7 skjuler og viser panelet til venstre og F8 skjuler og viser panelet til høyre. Trykker man ”T” på tastaturet så skjuler og viser man verktøylinjen, og ved å trykke ”TAB” skjuler og viser man både venstre og høyre panel. Kombinasjonen ”SHIFT + TAB” skjuler både panelene, Filmstrip og Modulvelgeren. Både ved å trykke ”TAB” og ”SHIFT + TAB” kan man få tilgang til panelene (og Filmstrip) ved å bevege markøren til de allerede nevnte pilene i ytterkantene av programvinduet som vi ser i figur 1-8 hvor jeg har flyttet markøren helt til høyre i programvinduet og dermed kommer panelet til høyre til syne.
Figur 1-8
Figur 1-8


Modulvelgeren


Modulvelgeren ligger lett tilgjengelig øverst i programvinduet, og i motsetning til hva vi er vant med så er det ikke knapper man trykker på men tekst som endrer valør når man beveger muspekeren over. Dette minner om måten man navigerer på nettsider, og i begynnelsen kan det virke litt uvant at dette forekommer i et program. Hvis man ønsker det man kan til og med endre størrelsen på teksten i koblingene. Hvis man endrer teksten slik at den blir så stor at den ikke kan vises så vil det automatisk vises en dobbelpil man kan trykke på og få frem hele listen med koblinger til de forskjellige modulene. I figur 1-9 har jeg satt tekststørrelsen til 160 punkter, og ved å klikke på dobbelpilen får vi opp resten av menyen. Nå vil sikkert noen spørre hvorfor i all verden Adobe har gjort slik stor tekst tilgjengelig i menyfeltet, og svaret er ganske enkelt; på en meget stor skjerm med høy oppløsning vil både standardstørrelsen og forholdsvis stor størrelse på denne teksten bli veldig liten, og da kan det være greit å kunne endre denne slik at hver enkelt bruker får tilpasset brukergrensesnittet etter eget ønske.
Figur 1-9
Figur 1-9

I figur 1-10 ser vi to illustrasjoner, den ene hvor koblingene er i den størrelsen de vises i når man ikke har gjort noen endringer. Denne synes jeg personlig er litt for stor, og i den andre illustrasjonen har jeg endret den til 16 punkt. For meg passer dette bedre til den skjermen jeg normalt jobber på. Allerede ser vi tegn til at LightRoom har et fleksibelt grensesnitt, og vi skal komme inn på flere slike justeringer senere. Alle disse justeringene gjør vi under Identity Plate Setup som vi finner under LightRoom- menyen på Mac og under Edit- menyen på Windows- PC.
Figur 1-10
Figur 1-10


Identity Plate


For å kunne endre størrelsen eller farger på teksten på Modulvelgeren, må vi krysse av for ”Enable Identity Plate”. Vi kan da velge om vi skal ha tekst øverst til venstre i programvinduet eller om vi skal ha en illustrasjon der. Personlig kunne jeg godt tenke meg et valg hvor vi kan endre teksten til Modulvelgeren men beholde LightRoom- logoen i øverste venstre felt. Dette er ikke noen stor sak, men siden LightRoom er så fleksibelt i endring av brukergrensesnittet så kunne godt dette valget også vært tilgjengelig. Heldigvis finnes det løsninger. I figur 1-11 har jeg tatt en skjermdump av LightRoom slik det vises originalt, laget en bildefil med sort bakgrunn i Photoshop, 60 piksler høy og deretter limt inn selve logoen fra skjermdumpen. Denne bildefilen har jeg så tatt inn i ”Identity Plate Setup”.
Figur 1-11
Figur 1-11

Resultatet ser vi i figur 1-12; at LightRoom ser ut slik den er levert, med logoen i øvre venstre hjørne, men med endret størrelse på teksten til Modulvelgeren.
Figur 1-12
Figur 1-12


32 eller 64 bits


Hvis du har en datamaskin som kan kjøre programmer i 64 bits modus, så kan vi sette LightRoom til å kjøre i 64 bits modus. Hvis du bruker Windows, så må du laste ned en 64 bits versjon fra Adobe sine websider, men hvis du bruker Mac med OSX Leopard, så kan du høyreklikke på programikonet for LightRoom og velge å få opp infopaletten. Der har vi et valg for 32 bits modus, og dette er satt avkrysset som standard. For å kjøre LightRoom i 64 bits modus er det bare å ta vekk avkrysningen og starte opp LightRoom. De fleste vil merke en gpd forbedring i ytelsen, og det er rapportert på diverse websider at enkelte merker en ytelsesøkning på rundt 30% ved å kjøre i 64 bits modus. I figur 1-13 ser vi infopaletten for LightRoom og som vi ser til høyre i illustrasjonen så har jeg tatt bort avkrysningen for 32 bits modus.
Figur 1-13
Figur 1-13

Når vi nå har gjort noen små endringer i grensesnittet kan vi fortsette med å se på innstillingene til LightRoom (Preferences).