Som jeg allerede har nevnt, så finnes det en mengde råfilkonvertere, og det er ofte et spørsmål om smak og behag samt pris når det gjelder valg av disse. Kvalitetsmessig er dagens råfilkonvertere fullt på høyde med hverandre og de leverer alle gode resultater, gitt at de brukes på en fornuftig måte.

De siste årene har det kommet programmer som i tillegg til selve råfiljusteringen og konverteringen til andre formater også gir oss muligheter til å organisere bildeopptakene direkte fra programmet. Disse programmene er en hybrid mellom råfilkonverter og databaseprogram for bildeorganisering. Man benytter da ofte uttrykket DAM- funksjoner (Digital Asset Management), og jeg tror vi kommer til å se at flere programvareselskaper etterhvert vil implementere DAM- funksjoner i sine opprinnelige råfilkonvertere. I disse programmene må man importere råfilene inn i et bildebibliotek for at vi skal kunne få tilgang til de i programmet. Hvis man velger å la råfilene ligge i den mappestrukturen de allerede har, er det kun informasjon om råfilene som importeres inn i databasen. Alle justeringer man foretar lagres også i databasen. De to fremste på markedet med slike programmer er Apple og Adobe med henholdsvis Aperture og LightRoom. Disse to programmene skal vi også gå gjennom i senere artikler.

Det som er felles for alle råfilkonvertere er at man kan foreta justeringer i råfilen som; setting av hvitbalanse, sette hvitpunkt (bestemme hvor lyst det lyseste punktet i bildet skal være), sette sortpunkt (bestemme hvor mørkt det mørkeste punktet i bildet skal være), justere kontrast, fargemetning og skarphet. Andre ting alle råfilkonvertere har til felles er at man kan foreta en beskjæring av bildeopptaket slik at man kan utelukke uønskede elementer i bildet eller for å skape en bedre komposisjon enn når vi gjorde opptaket. De fleste råfilkonvertere gir oss også i tillegg muligheten til å rette opp bilder med f.eks. skjev horisont samt redusere støy (Noise Reduction).

Særegenheter



Alle råfilkonvertere har også egne verktøy / justeringsmuligheter som konkurrentene ikke har. Adobe, for eksempel, har en justeringsmulighet som kalles ”Clarity”. Dette er en form for kontrastjustering, men i stedet for å justere i hele bildet, så justeres kontrast kun i de deler av bildet hvor det er en viss kontrast fra før. Adobe kaller den selv for ”lokal kontrast” og denne justeringen finnes både i LightRoom og Camera Raw. Det vil alltid være slik at verktøy som en programvareleverandør implementerer i sitt program gjerne blir kopiert av andre programvareleverandører, noen ganger med samme navn på verktøyet og noen ganger med et helt annet navn selv om verktøyet gjør akkurat det samme. ”Vibrance” er en type justering som Adobe har hentet inn fra Pixmantec Rawshooter (Adobe kjøpte opp Pixmantec Rawshooter) og går ut på å justere for fargemetning uten at fargene ”sprekker”, som de så lett gjør ved bruk av ”Saturation” (fargemetning). ”Vibrance” hindrer også hudtoner å få for mye fargemetning. Apple kom med denne justeringsmuligheten i Aperture versjon 2. Navnet på justeringen var også nesten det samme, men med den lille forskjellen at de benyttet ordet ”Vibrancy” i stedet for ”Vibrance”.

Noen ønsker å ha en råfilkonverter som ikke gjør noe annet enn å konvertere råfiler etter brukerens justeringer. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Alt annet, som metadata og bildeorganisering blir da foretatt i et eget egnet program, gjerne databasestyrt. Arbeidsflyten er som regel gjennomtenkt og godt strukturert. Andre ønsker å ha så mye funksjonalitet i råfilkonverteren som mulig og ønsker ikke å benytte annen programvare for metadata og bildeorganisering. Råfilkonverteren blir da som et kontrollsenter å regne hvor selve råfilkonverteringen kun er en del av en større arbeidsflyt. Også her kan arbeidsflyten være både gjennomtenkt og godt strukturert, men så lenge man benytter et program som favner så vidt som både råfilkonvertering og ”alt annet”, så er gjerne både filplassering og struktur ivaretatt av programmet og man behøver følgelig ikke vie dette så mye oppmerksomhet til enhver tid. Hva man foretrekker vil også her bli et spørsmål om smak og behag. Det som er sikkert er at noe som fungerer for en bruker slett ikke behøver å fungere for en annen. Vi er alle forskjellige og jobber dermed også på forskjellige måter og nivåer.

I tillegg så har vi en del brukere som vingler fra en måte å jobbe på til en annen, gjerne med forholdsvis korte opphold i både type arbeidsflyt og programvare. Disse har ikke funnet seg til rette i en gitt arbeidsflyt og blir ofte påvirket av hva andre sier og gjør. Vi ser litt av det samme mønsteret i det evige utstyrshysteriet som mange er del av. Det er ikke noe galt i å prøve andres metoder, og mange finner seg godt til rette i sin egen måte å jobbe på etter å ha prøvd forskjellige metoder. Det som er viktig er at man lander på en arbeidsflyt som man føler seg komfortabel med. Når man så har tatt en avgjørelse for hvordan man ønsker å jobbe så vil man nok i mange tilfeller oppdage at man blir både mer produktiv, og ikke minst, trygg på det man gjør etterhvert som man høster erfaringer fra det man holder på med.

Etter at man har konvertert en råfil til f.eks. TIFF, kan man jobbe videre med denne i et bildebehandlingsprogram som Photoshop, PaintShop Pro, Fireworks, Gimp osv. Det finnes en mengde bildebehandlingsprogrammer i markedet, og også her er det smak og behag samt pris som vil være avgjørende for hva man foretrekker å benytte til bilderedigeringen.

Adobe



Adobe Camera Raw (ACR) er en råfilkonverter som er sterkt integrert med Photoshop. ACR kan man ikke kjøpe uten også å måtte kjøpe Photoshop eller Photoshop Elements. Hvis man kjøper Photoshop får man også med et program som heter Bridge. Da kan man benytte ACR som en frittstående råfilkonverter siden man kan starte den med en eller flere råfiler fra Bridge. Dette gjør at man kan jobbe med andre ting i Photoshop mens ACR gjør seg ferdig med å lagre de råfilene man har valgt til ønsket format. Starter man derimot ACR fra Photoshop eller via Photoshop fra Bridge og deretter velger å lagre til et gitt format, så har man låst Photoshop for annen jobbing og må vente til ACR har lagret ferdig før man kan jobbe videre i Photoshop. Har man valgt bare en eller et par råfiler så går dette kjapt nok, men har man mange råfiler man ønsker å jobbe med samtidig vil jeg anbefale metoden med å åpne de i ACR fra Bridge.

I illustrasjonen under ser vi valgene vi får når vi høyreklikker på en eller flere råfiler i Bridge.



Også i LightRoom har vi en tett integrering mot Photoshop, og Photoshop er standardvalget for eksternt redigeringsprogram fra LightRoom. Man kan også velge et sekundært bildebehandlingsprogram, og når man så høyreklikker på en råfil i LightRoom så vil man få opp de valgene man har gjort tidligere når det gjelder dette. Velger man å redigere en råfil i LightRoom, vil denne konverteres til det formatet man har satt i ”Preferences” og deretter lagres i en ”stack” sammen med originalen i LightRoom.

I illustrasjonen under har jeg satt Fireworks som ekstra bildebehandlingsprogram, og som vi ser så har jeg satt innstillingene til råfiler som skal åpnes i Photoshop til ProPhoto RGB og 16 bits, mens råfiler som skal åpnes i Fireworks har jeg satt til sRGB og 8 bits. Vi ser hvor effektivt dette kan være hvis vi f.eks. benytter Photoshop til bearbeiding av bildeopptak til utskrift etc, mens Fireworks blir benyttet til web-bilder.



Tips: Det er mulig å sette Photoshop som ekstra bildebehandlingsprogram også. Vi vil få beskjed om at programmet allerede er valgt, men får også muligheten til å bruke Photoshop allikevel. Da får man opp Photoshop som begge valg når man høyreklikker på råfilen, og kan da velge den versjonen man ønsker. Akkurat like effektivt som i eksemplet med Fireworks hvis man ikke har andre bildebehandlingsprogrammer man ønsker å benytte.

Under ser vi et eksempel på akkurat dette hvor jeg har satt et fargerom og bit-dybde for utskriftsbilder og et annet fargerom og bit-dybde for bilder til web. Dermed er det bare å gjøre riktig valg i hurtigmenyen.



Apple



Aperture har også valg for hvilket program man ønsker å benytte til bilderedigering, og på samme måte som i LightRoom vil den redigerte filen lagres sammen med originalen i en ”stack”, og da i det formatet man har satt på forhånd i ”Preferences”.

Her ser vi valget for eksternt bildebehandlingsprogram i Apertures ”Preferences”. Her har jeg valgt Photoshop og PSD som format. Dette valget er 8 bits. Man kan også velge PSD 16 bits eller TIFF, 8 eller 16 bits.



I illustrasjonen under ser vi valget for eksternt bildebehandlingsprogram vi får når vi høyreklikker en råfil i Aperture.



La oss gå videre og se litt på det praktiske rundt råfilkonvertering og bildebehandling generelt.