Når jeg tar i bruk et nytt kamera forsøker jeg først å få en oversikt over hvilke funksjoner som er prioritert med egne knapper og hvilke funksjoner som skjules i menyene. A550 har et stor antall ulike innstillingsmuligheter, men de fleste må jeg leite i menyene for å finne. Jeg merker derfor stadig at jeg stiller følgende to (motstridende) spørsmål:

1. Hvis dette er en modell for nybegynnere, hvorfor er det da så vanskelig å få oversikt over de komplekse mulighetene?

2. Hvis dette er en modell beregnet for viderekomne, hvorfor er da den optiske søkeren underprioritert mens kameraet har ”all verdens” JPG-muligheter?

Noen klare svar har jeg ikke kommet opp med, men jeg må ærlig innrømme at jeg legger vekt på helt andre aspekter enn JPG-mulighetene i de kameraene jeg prøver. Denne "forsømmelsen" kan jeg forsvare fra flere ulike innfallsvinkler. Den enkleste forklaringen er at JPG-innstillingene er for kompliserte, den mer kompliserte begrunnelsen er at RAW er et overlegent filformat i forhold til JPG.

Den faktiske grunnen er at med RAW-fremkallere som Lightroom og Aperture er opptak til RAW like enkelt å forholde seg til som JPG hvis filene skal bearbeides på datamaskinen. I det følgende viser jeg at filkvaliteten i A550 antakelig er kameraets største fortrinn.
Sony sin SteadyShot Inside bildestabilisering liker jeg godt. Den har en effekt på 3EV, noe som betyr at jeg kan bruke rundt tre trinn lengre lukkertid og likevel unngå bevegelsesuskarphet på grunn av kamerarystelser. Dermed gjør den god nytte som kompensasjon for kit-objektivets dårlige lysstyrke. Men først og fremst liker jeg bildestabiliseringen sammen med det lyssterke 85mm f/1,4-objektivet.

Når jeg får montert 85mm f/1,4 på A550 er det som kameraet forsvinner, søkerens underdimensjonerte størrelse er ikke like påfallende og jeg klarer å falle inn i den tilstanden jeg liker aller best: Objektivets snevre dybdeskarphet og søkerens lyshet klarer å skape noe som ligner en magisk følelse … og jeg glemmer meg selv …

Det er ganske rått å kunne jobbe med lukkerhastigheter ned mot 1/30s (sågar ned mot 1/15s) i samspill med f/1,4, en kombinasjon som gir fotografiske muligheter som hverken kan tilbys av Canon eller Nikon.

Jeg vil derfor dvele litt med de mulighetene dette objektivet gir (først og fremst på grunn av den ekstraordinære lysstyrken) gir kontra et ordinært f/3,5-5,6 zoom-objektiv.
Motivet over er en busk med tette grener og noen få, overvintrede nyper. Ved å bruke f/1,4 (største blender) er det mulig å viske ut den rotete bakgrunnen på en slik måte at de overvintrede nypene trer tydelig frem mot en diffus bakgrunn.

Ved å blende ned to trinn til f/2,8 er det fremdeles god separasjon mellom nypene og greinene, men nå er detaljene i bakgrunnen i ferd med å bli tydeligere.

I tredje eksempel er objektivet blendet ned fire trinn til f/5,6, noe som tilsvarer "full åpning" på mange zoom-objektiver. Nå ser vi at dette motivet visuelt nærmest kollapser fordi bakgrunnen trer frem og greinene blir en aktiv del av det billedlige uttrykket. Resultatet fremstår som rotete, uten et visuelt tyngdepunkt.

Personlig synes jeg det er svært spennende å jakte på detaljer i omgivelsene nettopp ved å utnytte den snevre dybdeskarpheten et lyssterkt objektiv kan tilby. Derfor tar jeg med enda et eksempel for å studere et motiv som består av 6 glass oppstilt på rekke:
For meg er lysstyrke mye mer enn muligheten for raskere lukkertid eller muligheten for å bruke lavere ISO i mørke omgivelser. God lysstyrke er rett og slett et billedskapende redskap i seg selv som gir en utvidelse av de fotografiske mulighetene.

Det mange ikke er klar over er at forskjellen i opplevd dybdeskarphet mellom f/1,4 til f/2,8 er tydeligere enn forskjellen mellom f/2,8 og f/5,6. Dette er hovedgrunnen til at jeg ofte synes en lyssterk 85mm er et perfekt valg som objektiv nummer to hvis man i utgangspunktet kun har et 18-55mm kit-objektiv, men ønsker å utvidede de fotografiske mulighetene.

Og hvorfor tar jeg så disse betraktningene med i kapittelet "Filkvalitet" ? Jo, fordi jeg etter hvert har kommet til at innholdet i dette begrepet også bør omfatte de optiske mulighetene en gitt kamera+objektiv-kombo kan tilby.

85mm f/1,4 er et fantastisk objektiv som jeg herved vil anbefale alle Sony-brukere. Sammen med den innebygde bildestabiliseringen i Sonykameraet gir dette ekstraordinære fotografiske muligheter, spesielt i forhold til kameramerker som har valgt å plassere bildestabiliseringen kun i sine lyssvake zoom-objektiv.
Over har jeg tatt med samme motiv i 100% utsnitt tatt på henholdsvis ISO200 og ISO800. Her er det nesten ikke mulig å skille opptakene, bortsett fra at ISO800-opptaket har en anelse mindre kontraster. Med sine 14Mp gir A550 filer med god detaljrikdom, godt egnet for store forstørrelser, også på ISO800.
For å undersøke korning sidestiller jeg først opptak fra A550 med opptak fra Canon 5D mkI, begge på ISO800. Jeg liker å bruke Canon 5D som sammenligningsplattform fordi jeg (for det første) kjenner dette kameraets yteevne ganske godt og fordi jeg (for det andre) har brukt det som sammenligningsplattform for mange andre kameraer tidligere.

Som det fremgår av det øverste eksempelet gir A550 bortimot like glatte filer som 5D når eksponeringen gjøres ekstra lys (+1,3EV eksponeringskompensasjon). Men når jeg undereksponerer (her eksemplifisert nederst med en -1,3EV kompensering) ser vi at 5D-opptaket fremdeles er glatt og fint mens A550 får tendenser til korning og innslag av fargestøy. Jeg synes likevel A550 har en flott filkvalitet, opptaksformatet tatt i betraktning.
Over gjør jeg en litt spesiell sammenligning: Med ISO3200 0EV-optaket fra Canon 5D i midten (dessverre er opptaket uskarpt, men det har ingen betydning for det som vurderes her) er det tydelig å se at å undereksponere A550 på denne høye følsomheten er en dårlig idé. Da er både korning og fargestøy svært tydelig og kantskarpheten er i ferd med å forringes i betydelig grad.

Men hvis man gir A550 nok lys og sørger for å plassere histogrammet godt til høyre (ved å kompensere +1,3EV) er kvaliteten selv på ISO3200 forbausende god og fullt ut brukbar.
For å dokumentere at det å eksponere så lyst som mulig gir en substansiell innvirkning på filkvaliteten, sammenligner jeg samme utsnitt fra opptak som har fått ulik kompensering. Her er et mørkt, et normalt og et lyst opptak sidestilt. Opptakene er kontrajustert i RAW-fremkalleren og fremstår derfor like lyse når de presenteres her.
Dermed kan jeg avrunde dette kapittelet med et eksempel som viser at kombinasjonen 85mm og 1/25s gir tilfredsstillende resultat, og i dette eksempelet har objektivet fremdeles to blendertrinn å gå på: Imponerende.

Etter min vurdering er det filkvaliteten på høye ISO-verdier som overrasker mest positivt med dette kameraet. Sammen med den innebygde billedstabilisatoren og fortrinnsvis lyssterk optikk gir dermed A550 muligheter for flotte resultater, også i lite lys.