Dette må muligens være den fineste lerken jeg har tatt bilde av med den flotte gule fargen.127 på foto.no

Skjærpiplerke (vitenskapelig navn Anthus petrosus) er en fugl i erlefamilien som er 15,5–17 centimeter lang.

Den er lett å forveksle med myrpiplerke og vannpiplerke som sammen med skjærpiplerka inntil nylig ble regna som varianter av samme arten.

Skjærpiplerka er en kystfugl som hekker i Europa nær hav fra Bretagne og de britiske øyer i sør, nordover kysten og rundt Fennoskandia. Den er standfugl lengst sør, men migrerer sørover fra Fennoskandia i september-oktober og kommer tilbake i mars-april.

Som de fleste andre piplerker er skjærpiplerka lite synlig på bakken, den er mest mørkebrun på oversida og er kraftig spraglete mattgul på undersida. Den har mørke ben,lysere på ungfugl grå ytre stjertfjær og ganske langt mørkt nebb. Den mørke fjærdrakta er ei tilpassing til omgivelser i kystområder for hekking og overvintring.

Lengst nord får skjærpiplerka ofte rosafarga underside og bleikere hode i sommerdrakt enn lengre sør, noe som gir disse fuglene enda mer utseendemessig likhet med vannpiplerka.

Skjærpiplerka lever av insekter. Sangen ligner heipiplerkas sang, ei lang rekke av korte kvasse, toner som skifter motiv, blir utført først i stigende så i synkende flukt på stive venger.

Reiret er enkelt og ligger på marka, gjemt blant steiner og grastuver. Hoa legger oftest fem egg, rugetida er ca. 14 døgn. Etter klekking mater begge foreldre ungene i to uker.