De gav meg tredve sølvpenger, og jeg
– som ante noe meget mer i dette -,
jeg tok imot og viste dem den rette.
Hva var det hele blitt til uten meg?

I haven var det mørkt. Og mellem seg
tok knektene ham bort, forvåkne, trette.
Og han var blek, men skrittene var lette.
Så tok jeg pengene og gikk min vei.

Det var en vår. Og grenen som jeg valgte
var tung og duvende av blomstersne.
Så var vi begge frukt – på hvert vårt tre.

Før Passah var det; husene var kalkte.
Før det ble Sabbath måtte det skje:
De andre – flyktet: Bare vi to ble.

Dikt Jens Bjørneboe Foto Keshav Nrugham