Dette lyser det Roger Hebæk av lang vei;-). Det var i allefall det første som slo meg når jeg så thumbnailen... Pen komposisjon. Ok sorthvitt selv om jeg personlig kunne tenkt meg "litt" mer kontrast;-) Det får meg til å savne fjellet;-)

For meg er det noe som mangler ved komposisjonen. Det er noe med den store flaten som vannet danner. Den åpner seg opp mot venstre, for så å ende brått. Det er som om (mitt) blikket leter etter noe til venstre i bildet som ikke jeg ikke finner.

Jeg slutter meg til Arne Henning med hensyn til komposisjonen. Forøvrig ser jeg ikke helt poenget med å knipse bilder med en Holga. Resultatet er uskarpt, kontrastfattig, grøtete og med en ubehagelig vinettering. Er bildet lagt ut på f/64 som en slags spøk, eller mener noen at dette er fotografi som er verdt å ta vare på? Jeg for min del holder gjerne fram papirkurven.

Takk for det Torbjørn, det ble ikke noe mer kontrast denne gangen. Bra du fikk noe ut av det.
Jeg forstår hva du mener Arne Henning. Vannet er bare en liten vannpytt i fjellheimen og jeg valgte dette utsnittet, mulig det var feil.
Dette er ikke lagt ut som en spøk Ole-Martin. Det er ikke ofte jeg er ute etter "skarp og fint bilde" så du må nok fortsette å holde fram papirkurven.

Takker igjen så mye til dere tre.

Du vet, Roger, at for noen er det bare skarphet o.l. som teller. Men da får man ofte bilder uten sjel og innhold. I mine øyne har dette både sjel og innhold.

Takk for at du følger med Torbjørn. Forstår godt hva du mener.

For alle som ikke har gått helt inn i den digitale fella, er dette et lite lyspunkt, selv om jeg ikke er helt med på komposisjonen din denne gangen. Severdig!

Jeg forstår det med komposisjonen Kjell. Takk for at du synes bildet er severdig.

Pytter kan eg godt like, pregar landskapet anten det gjeld høgfjell eller lågland, kjem og forsvinn, alt etter nedbørsmengd over eit tidsrom.

Kanskje dette er eit mage-bilde?
Hode: komp. og innhald etter boka.
Hjarte: kjensler, sentimentalt, nostalgi.
Eller vurdera med magen: her er det -noe, det ubestemmelige, kanskje absurde, underfundige, underlige, stemning...

Kan forstå at valgt utsnitt mot venstre bildekant kan kjennast for brå, avkutta. Ein grunn kan vera at filmrammen er med; den store lyse flata mot den mørke ramma.Tilogmed på eit Holgabilde er det "lov" å gjera utsnitt, t.d. å velga bort vignettering og filmramma. Kanskje overgangen ikkje vil oppfattast som for brå då, og gjerne sett mot ein lys bakgrunn?

Hode, hjerte, mage. Jeg likte den Torild.
Det å velge bort vignettering og filmramma har jeg litt vanskelig med, men jeg synes du har et poeng der. Har som regel ikke sansen for å beskjære bilder, men av og til er det nødvendig for komposisjonens skyld. Det ser jeg.
Setter pris på din kreative kommentar.

Et bilde som jeg rent umiddelbart har problemer med å se noen kvaliteter i. Kunne derfor konkludert med at det er et dårlig bilde i mine øyne, men samtidig blir jeg nysgjerrig på hva fotografen og andre ser i bildet som jeg ikke ser. Er det bildet i seg selv som er poenget her, eller er det mest en demonstrasjon mot dagens til tider overdrevne fokus på teknikk på bekostning av innhold som er poenget? Når noen velger å bruke et kamera som gir teknisk sett dårlige og mer eller mindre uforutsigbare bilder og i tillegg tar alt ekstraarbeidet og utgiftene det medfører å bruke film og tilhørende skanning, så må det være noe som motiverer for det. Er det sluttresultatet som begeistrer, er det hele et utslag av nostalgi eller er det utfra et ønske om å gå mot strømmen? Der mange fotografer på foto.no kjøper dyrt kamerautstyr og etterbehandlingsutstyr for å få ut den siste rest av oppløsning og kontrastomfang, velger fotografen her å gå stikk motsatt vei. Igjen: Hvorfor? Valget gjør meg nysgjerrig, men jeg ser ikke noe i bildet som gir meg svar. Kanskje er Holga-fotografer beslektet med de som fotograferer med storformat og pinhole. Mye styr for å ende opp med et bilde som de fleste mobiltelefoner kunne gjort bedre rent teknisk, men kanskje med en følelse av å komme nærmere fotografiet i sin opprinnelige form? Kanskje opplever de at bildet blir mer "ekte" på en måte?
Sitter med en følelse av at det er prosessen mot bildet som i slike tilfeller blir viktigere enn sluttresultatet, men kanskje er det noe jeg har misforstått?
Min konklusjon så langt blir at bildet isolert sett ikke gir meg noe. Kjedelig komposisjon, ingen klar fortelling, lite stemning, uskarpt, kontrastfattig og med mange forstyrrende element som fotografen lett kunne unngått selv med det utstyret som er valgt her.
Det som derimot er mye mer interessant er hvorfor fotografen har valgt en slik løsning. Kanskje har han har forstått noe mange av oss andre ikke har?
Håper på en oppklaring.

For meg kan "uferdige bilder" fungere vel så godt som sylskarpe bilder med topp etterbehandling (noe de fleste sikkert er enige i). For hvilken opplevelse man har av å se på et bilde påvirkes jo av så mange faktorer. Jeg så et innslag om Munch og hans fotografier på dagsrevyen i kveld. Hans signatur på mange av bildene er skyggen av han selv på bildene (som jo ofte regnes som en svakhet). Og dette bildet over formidler jo på mange måter en stemning. En stemning jeg kjenner i gjen fra drømmer (som ikke er i farger?) eller som vage minner som ofte er fattige på detaljer. Slik sett synes jeg bildet har noen kvaliteter. Men som jeg har nevnt tidligere oppleves bildet som halvt eller tilfeldig komponert. Det gir meg ingen opplevelse av at det er tydelig hva Roger ønsker å formidle.

Det du sier Bjørnar, at du ikke ser noen kvaliteter i dette bildet så lurer jeg vel på hvilken kvaliteter du er ute etter. Går ut fra at du mener skarphet, riktig toneforløp og komposisjon etter boka osv. Det er sluttresultatet som blir med bilder fra Holga jeg er ute etter her. Et negativ med med skader og "feil" gir meg mye mer en det perfekte digitalbildet som så altfor ofte er helt uinteressant for mitt syn på bilder da det digitale mangler den stoffligheten som blir på film.
Som du ser så bruker jeg også andre kameraer, alt etter som hvilket uttrykk je søker etter. Som du sier har dette bildet kjedelig komposisjon, ingen klar fortelling, lite stemning,uskarpt,kontrastfattig og mange forstyrrende elementer. Jeg ser den.
Hva med et bilde som er absolutt perfekt på alle plan, selvforklarende og gjerne med en undertekst som feier unne enhver tvil om hva vi skal se etter. Da hadde vi vel blitt visuelle analfabeter alle sammen ute av stand til å se eller lese noe inhold i fotografiske bilder.
Jeg vet ikke om dette er noe oppklarende for deg, men jeg setter stor pris på din kommentar selv om du ikke fikk noe ut av bildet.
Takk for at du er tilbake igjen Arne Henning. Jeg så ikke dagsrevyen i går, det var litt synd for Munch er favoritten når det gjelder grafikk.
Du har bare en halv opplevelse her leser jeg,helt greit og jeg setter pris på det.

Hvis vi ser bort fra dokumentarfotografiet - så handler vel fotografiet først og fremst om følelser. Det lar seg vanskelig begrunne rasjonelt - og er blant de tingene som gjør at fotografiet er så fascinerende.

Den noe rufsete stilen din resulterer av og til i helt fantastiske bilder, f.eks bilde nr. 493568. Og her ser vi tydelig at det er følelsene som råder. Å begrunne hvorfor man liker dette bildet etter mer objektive kriterier, er ikke mulig.

Bildet du viser her mangler x-faktoren til bildet jeg linket til. Likevel liker jeg stemningen her - og det lar seg vanskelig begrunne rasjonelt. Mulig det er en motreaksjon mot mange av de teknisk gode, men likvel intetsigende bildene man ser drøssevis av. Når det er sagt, så kan også teknisk gode fotografier av krevende motiv være fascinerende.

Mvh Thorbjørn

Har sett på dette fotografiet til og fra haugevis av ganger, og det er NOE, kan ikke forklare hva som fasinerer meg ved det....kanskje er det som du selv nevner, og som Bjørnar og andre er innom i sine kommentarer, at det mangler så mye, men allikevel er det noe der som fester seg i "hjernebarken".

Det er også befriende å se at enkelte prøver ut gamle, ekte analoge fotometoder, mange blir etterhvert lei av bestrevelsen etter det perfekte, digitale bildet....meg selv innbefattet.

Så, ser det har kommet mange flotte, interessante kommentarer, og bildet ditt har skapt en sunn debatt, så du har oppnådd mye ved dette bildet synes jeg...og for meg, er det på netthinnen ofte selv om jeg ikke kan forklare hvorfor...

mvh Ulv

Roger: Det jeg ser etter i et bilde er enten det estetiske eller ei fortelling. Noen ganger finner jeg begge deler også.
Ser du henviser til "stofflighet" som et argument for å bruke film i stedet for digitalteknikk. For meg er det uklart hva denne "stoffligheten" består av. Kan du konkretisere, og gjerne henvise til noen bildeeksempler?
Personlig viser jeg bilder til andre for å kommunisere. Det gjør jeg best når jeg har mest mulig kontroll over min egen kommunikasjon. Når man fotograferer med et kamera som tar fra deg mye av kontrollen, blir kommunikasjonen tilsvarende mer tilfeldig og ofte mer uklar. For meg blir det å fotografere med en Holga derfor ulogisk når man har bedre alternativer. At du tenker annerledes har jeg derimot ingen problemer med, og finner det både spennende og utfordrende.

Hei Thorbjørn. Dette er nok ikke en motreaksjon eller lignende mot noe. Det det handler om er jo det jeg prøver å si, at jeg får ikke til det samme med digitalkamera som jeg får med film. Bare noe som ligner.Jeg har ikke noe imot de som kun fotograferer digitalt, det gjør jo de fleste. Det er bare ikke min greie akkurat nå. Du sier du liker stemningen her, da har jeg vel opnådd noe. Bra du viser til det røde bildet. Da forstår jeg godt hva du mener.

Takker så mye Ulv, at du ser NOE her. Joda,jeg har stor glede av å jobbe med film for tiden. Har vel alltid lik det.

Ser du er tilbake igjen Bjørnar. Skal prøve å svare deg igjen. Hvis jeg skulle henge meg opp i det estetiske eller fortelling så tror jeg ikke det hadde kommet mange bilder fra meg. Da hadde jeg vel blitt noe inskrenket i mitt billedsyn tror jeg. Har vel et åpent syn for "annerledes og dårlige bilder". Hva jeg mener med stofflighet?
At et bilde er fremstilt grovt og/eller røfft skissert i uttrykket. Jeg mener da tekstur, avvik i overflaten (les upolert)og litt "feil".
Du vil ha noen bildeeksempler. Da kan jeg bare henvise til noen av mine egne, blir litt feil å trekke frem noe annet.
Som deg vil jeg også kommunisere/meddele noe med mine bilder og jeg må nødvendigvis ikke ha full kontroll når jeg trykker ned utløseren. Med en Holga er det litt problematisk fordi det er litt vanskelig å se i søkeren. Øyet må nesten limes fast i okkularet, (heter det ikke det)enda blir det ikke alltid det jeg ser som kommer helt med. Synes det er greit.

Så langt har jeg fått noen utrolig givende og inspirerende kommentarer som jeg finner veldig interessante.
Det setter jeg stor pris på

Jeg forstår at det føles godt å arbeide med film, - det gjør jeg selv i ulike sammenhenger. Imidlertid har jeg problemer med å forstå hvorfor bildene må se ut som de er fremkalt i en vaskemaskin m/sentrifugering for å ha noen verdi.

Ansel Adams benyttet storformatkamera og film, og produserte prints som er tilnærmet perfekte, - også sett med dagens digitale øyne. Du vil vel ikke påstå, Roger, at den mannen var en "visuell analfabet" selv om det ikke hersker den aller minste tvil om hva bildene hans forestiller?

Unnskyld at jeg bryr meg, men må man alltid bestreve det perfekte? Er det ikke den individuelle visuelle følelse av hva et bilde gir betrakteren som er viktig? Må ethvert bilde forklares?

mvh Ulv

Ulv: Jeg kan da stille spørsmålet andre veien, - er det slik at det å strebe etter en håndtverksmessig god kvalitet både innenfor digitalt og analogt fotografi, - med perfekt som visjon -, noe som stiller seg i veien for den individuelle følese bildet gir betrakteren?

Jeg synes rett og slett det blir for galt når man presenterer forografier som mangler kontrast, skarphet, har åpenbare skader fra negativet og en skjemmende vignettering, og dernest hevder at hvis man ikke gjør det på den måten, så ender vi opp som "visuelle analfabeter".

Mvh OleM

For å forenkle mitt svar på det Ole-Martin...den individuelle følelsen et bilde gir, kan ikke diskuteres, hverken den ene eller andre veien....så vi måtes på midten, du liker det ikke, jeg gjør det..:-)

mvh Ulv

Hei Ole-Martin og Ulv. Interessant å lese deres meningsutveksling her.
Jeg kjenner godt til Ansel Adams og bildene hans, man komer vel ikke utenom dem, men jeg forstår ikke helt hvorfor du sammenligner. De bildene er jo så pene å se på. Mulig jeg prøver en gang å fremkalle film i en vaskemaskin, kunne ha blitt et grafisk fint uttrykk av det. Jeg er ikke ute etter dukumentarbilder, det overlater jeg til de som kan det.
Ulv sier det så bra egentlig, "den individuelle følelsen" er vel øyet som ser og der er det ikke noen regler tror jeg.
Som jeg forstår Ole-Martin, er du litt irritert på dette bildet. Det er OK.

Forstår egentlig ikke hva det er å bli irritert på? Hvorfor skal teknikken skjemme følelsen i bildet? Hadde dette vært teknisk "perfekt" hadde det vært kjedeligere - teknikken slik det er brukt i bildet nå får frem en annen følelse og stemning enn et "perfekt" bilde...

Mvh Toby

Torbjørn: Nå har ikke jeg gitt uttrykk for noen form for irritasjon, - det er Roger som tillegger meg det. Jeg har kun gitt en begrunnet mening for at jeg mener bildet burde havnet i papirkurven, og det mener jeg fortsatt. For min del må man gjerne mene at godt håndtverk og teknikk skjemmer følelsen i bildet, men jeg forbeholder meg nå fortsatt retten til å mene at et slikt utsagn er tøvete.

OleM

Ok, så er du ikke irritert. Det er ikke snakk om at godt håndtverk er skjemmende på generell basis, men i dette gitte bildet vil jeg si at teknikken her forsterker innholdet og følelsen. Jeg mener at om dette bildet hadde vært teknisk perfekt så hadde det vært kjedelig. Du får selvfølgelig mene hva du vil - og jeg forbeholder meg selvfølgelig retten til å mene det jeg vil... Jeg synes det er tøvete at du mener det bør i papirkurven...;.-)

Mvh Toby

Har lest diskusjonen til dere to siste. Ville bare si det.