Menneskets beste venn
Utstyr
  • -
  • -
  • Blender-
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriGatefotografi
  • Lastet opp
  • Visninger761
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_269476} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (21)
Knut Børge S.
Hei Jane!

Et godt dokumentasjonsfotografi dette, men fy f*** så makabert og ekkelt. I hvilken forbindelse og hvor har du fotografert dette? Om jeg ikke tar helt feil så er det jo et istykkerrevet menneskekadaver som hunden eter på.

Ha en fin kveld!
mvh KBS
Terje S.
Ett knall bra fotografi men som Knut Børge sier ''makabert''.

Terje
Jan Inge K.
Dette må vel med rette kalles rått? Tipper det er tatt i India..? Det er jo ikke alltid begravelsene der er like ''vellykkede''...
JANE G.
Dette bildet er tatt i Varanasi, India. Jeg var på en båttur over på andre siden hvor flere skulle bade (seriøst) ''holy water of ganges etc.'' Etter å ha sett 5 lik på den 10 minutters turen ble de fleste av oss i båten....som dere sikkert skjønner :-)
Dan S.
bra bilde..men ble jo nesten kvalm,og jeg kan ikke
engang tenke meg hvordan det var å se dette in real life.
bra jeg hadde spist kveldsmaten..hehe
Dan Sandmoen
JANE G.
Varanasi er hvor de kremerer folk, men kun de som er ''kvalifiserte'' til brenning.
De andre ''ukvalifiserte'' kastes rett i elva, med dette mener man de som allerede er ''rene'' som gravide og barn, men også invalide og dyr (kuer, okser, geiter etc.). I samme elv bader tusenvis av mennesker hver dag, og alle dine sengelaken blir ''vasket'' her.
Ragnar W.
Jeg synes ikke dette bildet byr på så mye annet enn det makabre.

Kan ikke se at det er gjort noen komposisjonsmessige grep eller annet som hever det over et rett på knips.

Personlig ville jeg avstått fra å lagt ut et bilde av en slik karakter med mindre det var omstendigheter som gjør at det er viktig at omverdenen får se det, tross det makabre. Jeg ser ikke noen slik nødvendighet her.

/Ragnar
Bjørn R.
Vet ikke helt hva jeg skal si. Men det er utrolig sterkt. Det er mulig du går over en grense, men på den annen side er også dette en del av livet. Eller døden. Men det er noe av det værste jg har sett noen ganger. Modig gjort av deg å legge det ut. Mvh Bj.
Bjørn J.
Vi i vår kultur der død er tabubelagt og fremmedgjort vil nok synes det er makabert å se ei bikkje spise på et dødt menneske, men å antyde at bildet ikke burde vært lagt ut her er å gå for langt.

Når det er sagt er jeg enig med Raganr W at bildet ikke er noe annet enn en avbildning av en for oss sjokkerende situasjon. Rent fotografisk er det ikke annet enn et hastig snapshot.

Men som sagt, jeg ser ingen grunn til at bildet ikke skal vises her. Jeg har vanskelig for å forstå at noen i det hele tatt kan mene det.

En vanlig Dagsrevy er mer motbydelig og ekkel enn dette.
Caroline M. S.
Om bilder som dette skal eller skal ikke legges ut på Dotten (eller generelt publiseres) synes jeg er en interessant diskusjon. Jeg kan forstå at noen kan mene at slike bilder ikke bør legges ut og hvis det var mitt bilde hadde jeg ikke lagt det ut. Jeg hadde sannsynligvis ikke en gang tatt bildet. Og om jeg hadde tatt det, hadde jeg mest sannsynlig slettet det. Ikke fordi bildet viser et dødt menneske, men fordi jeg synes det døde mennesket blir avbildet på en lite respektfull måte - uten verdighet. For meg blir dette bildet først og fremst bare sensasjonspreget og sjokkerende for å sjokkere. Selv om jeg selv ikke ville lagt ut et bilde som dette vil jeg ikke si at andre ikke skal gjøre det.

Jeg var en gang på et foredrag med Harald Henden som snakket om det å ta bilder av døde personer. Jeg synes han har flere svært gode bilder av døde mennesker fra sult- og krigsområder. Bilder som viser grusomhet, men som samtidig gir den døde verdighet. Synes bildene hans viser respekt og innlevelse - noe som jeg synes mangler ved dette bildet.
Tore M.
Kjipt å ende opp som dette når man dør. I tillegg tøffer en turistbåt forbi og du blir foreviget liggende død, halvråtten på en strand mens en hund tygger i seg kroppen din. Som det blir påpekt av Caroline bør bilder som viser døde mennesker inneholde noe mer enn bare det døde mennesket. Dette synes jeg blir litt for rett på. Hadde det vært andre mennesker på stranda, noen som badet like ved o.l hadde det vært et helt annet bilde. Dette blir, etter min mening, for direkte til at jeg vil huske det for noen annet enn det makabre.
Jóhann Á.
Må si at jeg finner bildet informativt, særlig med den tillegsinformasjonen som fotografen gir i kommentarer. Var slettes ikke klar over at det var slik. Ser som regel bare bilder av brenningen og regener med at det er kun slik det foregår.
Og klart bildet kan legges ut her. Det publiseres bilder her som er av mye verre karakter; bilder av uteliggere, tiggere og andre som har det vanskelig i levende live.

Mvh, Johann
André M.
Uff, dette var vanskelig... Jeg følger Caroline langt på vei: Jeg ville nok ikke tatt dette bildet eller lagt det ut på Dotten, og samtidig er jeg ikke blant dem som moraliserer over at andre legger ut et slikt bilde. Til spørsmålet om avbildning på en lite respektfull måte, så må det vel sies at denne personen er mildt sagt lite gjenkjennelig - og at det dermed er vanskelig å adressere den eventuelle respektløsheten til en bestemt, avdød person. Jóhann har også et poeng i det han sier at bildet er informativt, og at han ikke visste at det var slik. Jeg har selv reist rundt i India (og sett noe elendighet og mye fint), men jeg har ikke sett slike scener som dette. Og følgelig er dette bildet med på å visualisere ting jeg har hørt om, men ikke sett. Bildet treffer meg midt i magen, og gir meg noen tanker og refleksjoner om menneskesyn/kultur til den/de som synes det er greit å dumpe lik i elven. Bildet er en sterk dokumentasjon. (Men tittelen forundrer meg, - for bildets budskap handler, for meg, i liten grad om hunden).
Line Kristin W.
Jeg følger i all hovedsak Carolines (m. fl.) resonnement; dette bildet ville jeg antagelig ikke tatt og garantert ikke presentert verken på denne eller andre nettsider. Dette ikke bare av respekt for den døde, men i enda større grad av respekt for de levende og deres sterke tro og kultur.

Enhver hindu som har mulighet reiser til Varanasi for å (vente på å) dø, i tro på og i håp om at det vil bringe dem nærmere en avslutning av syklusen med jordiske liv. Den døde pyntes i så fine kleder som økonomien tillater (gullfargede draperier for de mest velbeslåtte) og vaskes i Ganges før kremering. Efter tretten dager anses både den døde og de gjenlevende familiemedlemmer for rituelt renset og den dødes aske spres over Moder Ganges av en av den avdødes nærmeste. For en hindu er døden og prosessen som følger, svært hellig.

Å fotografere i nærheten av Manikarnika Ghat (Varanasi's eldste, viktigste, største og helligste åpne kremasjonssted) uten tillatelse, er forbundet med regelrett livsfare. De kasteløse som er ansvarlige for selve likbrenningen tar oppgaven med respektfullt å vokte de døde svært alvorlig og er gjerne bevæpnet med kniv, barberblader e.l.
Man kan imidlertid få tillatelse til fire eksponeringer efter godkjenning (og betaling, selvsagt) fra en hellig, eldre kvinne som har tilhold i et lite ''hus'' på oversiden av ghat'en (=''trapp''). Bildene tillates kun tatt derfra, - på respektfull avstand fra kremasjonsbålene.

Jeg forstår av beskrivelsen (og det faktum at ingen båtmann ville tillatt fotografering innenfor synsrekkevidde av Manikarnika Ghat) at dette er tatt ved bredden på den andre siden av Ganges. Slik sett har du såvidt jeg vet ikke brutt noen lov, verken skreven eller uskreven.
Utfra sammenhengen (nysgjerrig turist/hellig grunn/hellig rituale) synes jeg likevel både dét å avbilde den døde og enda mer dét å presentere bildet for kritikk på Foto.no, vitner om stor mangel på forståelse og respekt for menneskers tro og liv.

For meg ser dette ut som en ung, voksen mann. I så tilfelle var han blandt de fattigste av de fattige og sannsynligvis en Dalit, - en urén, kasteløs (til tross for at kastesystemet ble avskaffet ved lov i 1949). Uten penger til kostbar brensel til kremering har hans nærmeste vist ham sin kjærlighet og respekt ved å bryte loven og overlate levningene til Moder Ganges for renselse. Dette i håp om at han skal gjenfødes innen en høyere kaste, - et steg på veien mot frihet fra nye jordiske liv.

Bildet preges av situasjonen det er tatt under; sjokkert hastverk med rett-på-avbildning, tilfeldig komposisjon og manglende miljø som kunne gitt bildet et/n noe dypere innhold/mening enn morbiditet for morbiditetens egen skyld. Tittelen kan forstås som et ønske om å sjokkere/skape ''sensasjon'', men bildet gir meg lite annet enn en trist opplevelse av en umoden fotograf.
Om det siste er tilfelle, velger jeg dog både å ''tilgi'' det jeg da oppfatter som manglende (livs-)erfaring og å tro du vil bruke disse kommentarene/reaksjonene bevisst og positivt i din videre utvikling som fotograf.

Skulle du være så heldig å komme tilbake til denne fantastiske byen, vil jeg derfor anbefale deg å tilbringe noen kveldstimer i undring, vemmelse og ikke minst eftertanke ved Manikarnika Ghat. Det er et forunderlig, magisk sted, - groteskt og vakkert på samme tid.
JANE G.
Sterke meninger her skjønner jeg. Selvfølgelig er bildet tatt i en fart, fra en båt, følte ikke akkuratt for å stoppe opp og finne den perfekte vinkel, lys etc, det ble for grusomt.

MEN dette er et virkelighets bilde, jeg ante ingenting om Varanasi før jeg kom dit og dette er hva som møtte meg, så tåler man ikke bildet kommer her en advarsel: IKKE dra til Varanasi - ser du etter lik finner du dem overalt.

Hundene har fått smaken på menneske kjøtt og flere har angrepet levende mennesker også, og dette problemet vokser. Derfor tittelen ---kanskje jeg skal sette et spørsmålsten bak?
Avsluttet .
Sterkt bilde ja. Men det er en dokumentasjon fra virkeligheten og jeg ser ingen grunn til å lage et kunstverk ut av det. At bildet er preget av situasjonen og er et snapshot syntes jeg hører med i historien til bildet.

Når jeg så det første gangen uten kommentarer syntes jeg tittelen var flåsete og lurte på om det var en morbid spøk siden jeg var helt ukjent med at dette skjer, men når jeg leser forklaringene lenger ned på siden skjønner jeg hele bildet. Tror kanskje jeg ville lagt den forklaringen under bildet så hadde det kanskje ikke fremstått som ''provoserende'' og et forsøk på å sjokkere men mere en seriøs dokumentasjon?

Har ingen problemer med at bildet ble lagt ut.

Mvh
Stian
Tore M.
Hei!

Et sterkt og grotesk bilde ja, men jeg syns det må være ok å legge det ut her.

Men: skal et slikt bilde ha noen annen verdi enn å være bare et makabert bilde av ei bikkje som spiser på et lik må det være noe mer i bildet som indikerer hvor det er tatt, altså at det er i siviliserte omgivelser.

For meg er dette bare et bilde av ei bikkje som spiser folk (sært nok i seg selv for så vidt), men du skriver jo at i denne elva bade folk, de vasker klærne sine og de kaster uti døde folk og dyr. Hadde bildet vist nettopp det, da ville vi snakket blinkskudd!!!!

Hilsen Tore
Unni F.
Her trengs ikke flere kommentarer for det er nok av dem. Men jeg har fantasi nok til å oppleve bildet som en dokumentasjon på liv og død og på biologiens strukturelle og visuelle grusomhet.
Jeg er både ydmyk og takknemlig over muligheten til å få et glimt inn i en del av livet og verden som jeg ikke visste stort om Siden jeg ikke har vært der. Og i media(TV etc) er man for ''fin i kanten'' til å vise sånnt som dette. Det kunne jo støte noen.
Ja livet støter og sjokkerer og gjør oss både brydd og kvalme og flaue og mye mer. Jeg vil gjerne bli akkurat så berørt.
Jeg synes du har tatt et modig bilde og utsatt deg for alle slags sterke og engasjerte kommentarer. . Jeg ville garantert også gjort det om jeg var der. Men jeg hadde kanskje ikke turt å legge det ut fordi det er så mange illsinte kritikere i denne bransjen.
Hilsen Unni
Ragnar W.
Så det du oppfordrer til, Unni er at media her i landet skulle bli litt mindre ''fine i kanten'' og f.eks. vise bilder av folk som er hardt skadet eller døde i trafikkulykker? Det er jo også en form for ''dokumentasjon på liv og død og på biologiens strukturelle og visuelle grusomhet'' som vi blir spart for.

Og i den delen av verden hvor dette bildet er tatt viser de jo den slags bilder i media (om de gjør det i India vet jeg ikke sikkert, men iallefall i andre deler av Asia).

Og før du (eventuellt) svarer, tenk gjennom hvordan det ville vært å se bildene av kjente og kjære på denne måten og eventuell andre omstendigheter det vil medføre.

Merk: Jeg sier ikke at dette er et enkelt tema som jeg har svaret på. Men det kan være greit å tenke seg om før man kommer med bastante svar og løsninger.

Jeg er heller ikke av den oppfatning at dette bildet ikke skulle vært tillatt lagt ut.

Men som sagt, jeg ville ikke gjort det. Jeg synes flere her formulerer godt hva som mangler mht repspekt for kullturen, billedmessige svakheter mm. Og spesiellt Tore Meirik gir gode tips til hva som kunne gjort dette til et akseptabelt bilde, TROSS det motbydelige innholdet.

Jeg for min del ser ingen illsinte kritikere her. Kun argumenter fremsatt på en helt ok måte, enten det er for eller imot.

Men nå er ikke jeg så ''fin i kanten'' når det gjelder gi og ta kritikk da :-)

/Ragnar
Tord D.
Kastar meg ut i min første bildekritikk på foto.no, er ganske urøynd som fotograf men har som helsepersonell mykje erfaring med menneske og døden, dei som skal er i ferd med å døy og dei som er avlidne. Først, så oppfatta eg dette meir som eit reportasjefoto enn gatefoto, og nokre reportasjefoto vil vel gjerne bli dårleg komponert fordi det er ein situasjon som skjer der og då..

Ros først:
Line Kristin skriv at me skal respektere desse folka sin kultur og tradisjonar. Dette er berre mogleg dersom vi forstår den, tankane og ideane som ligg bak. Difor meiner eg dette biletet er så glimrande, fordi sjåaren blir tvungen til å reflektere over spørsmålet ''Korleis kan menneske gjere noko slik?'' Indarane er jo ikkje så naive at dei ikkje ser og forstår at dette skjer. Line Kristin gjer oss sjølv delar av det gode svaret når ho deler av sin kunnskap, og det som er felles for oss alle; - vi ynskjer det beste for våre nærmaste. Har vi dette som utgangspunkt kan vi lettare diskutere kulturelle skilnader og tilnærma oss dei problematisk som t.d. omskjæring.

Det er ikkje noko verdig i det å være død, men korleis livet blir avslutta kan vera verdig. At personen som er avbilda har komme seg til Varanasi og er blitt gravlagt av sine nærmaste i håp om eit betre etterliv er det som er verdig.

Dei fleste av oss ville aldri sett noko slikt om ikkje biletet var lagt ut her. Skulle vi av kulturelle og religiøse omsyn late vere å formidle inntrykk så hadde verdsbiletet vårt blitt snevrare. Difor er biletet etter mi meining ypparleg.

Så litt ris:
Tittelen er etter mi meining ein liten smule på jordet. Hunden handlar etter instinkt. Å vri dette til ein debatt om at mannevonde bikkjer er eit stort problem i dette området blir litt småleg, det er eit snev av FrP over det.. Hund er eit dyr med svært låg status i India, og indarar er ikkje dummare enn at dei forstår (som oss) at mannevonde bikkjer må avlivast. Skal ein avbilde eit slikt bilete kreve det ei forklaring med, og dermed at den som har teke det har innsikt i kultur, religion og tradisjonane som ligg bak.

Eg kunne godt tenkje meg å bruke biletet i eit par samanhengar. Kudos for at du har vore modig og fått meg til (og andre) til å tenkje.





Tord D.
Eg fann ingen redigeringsfunksjon for innlegga, difor eit nytt:
Etter å ha tenkt litt skal eg driste meg til å vere krass, å kritisere biletet for dårleg komposisjon oppfatta eg eigentleg som litt snobbete. Og det minna meg om litt om kritikken mot ein av Noregs beste diktarar - han var for enkel i sin stil. Jacob Sande skreiv diktet ''Likfunn'' som også er svært makabert og lite verdig for hovudpersonen:
Link til teksten:
http://www.nt.ntnu.no/users/herfinda/sande.html

Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu