Har nå tatt pause fra min gode venn hegra, og forsøkt meg på en ny og spennende art, fossekallen. Som dere sikkert vet er Fossekallen Norges nasjonalfugl. Grunnen til det er nok at den mer det meste oppholder seg i elver og fosser, noe som er karakteristisk for Norge.

En artig fugl som er svært spennende å fotografere. Prøvde meg på den noe tidlig i vår, men jeg ble langt fra fornøyd med resultatet. Siden den gang har jeg fått meg nytt objektiv, og jeg var svært spent på å prøve det ut på fossekallen.

Det var en formiddag jeg hørte de velkjente "klikkene" nede i elva. Jeg nølte derfor ikke med å finne fram kameraet hjemme, og "sprang" det jeg kunne for å se om fossekallen fortsatt var der. oda, den satt på steinen sin og "nikket" slik de ofte gjør, før den plompa uti det iskalde vannet. Etterhvert innsåg jeg at jeg ikke hadde problemer med å kommeden nær nok. For å si det som det var, ble nærgrensen på objektivet for dårlig. Pluselig var fossekallen ikke lenger enn 2 meter unna meg. Kameraet måtte jeg legge til side. Jeg brukte i stedet øynene, og vi satt der å såg lenge på hverandre. En helt fantastisk opplevelse! Er interessert i å vite hvor langt unna dere kommer fossekallen. For dette var helt spesielt!

Etter ca 2 timer i elva, begynte kulden å spre seg i kroppen og fingrene var "frosne". Skuldrene verket, da jeg hadde vært så dum at jeg forsømte stativet hjemme i hastverket. Men til tross for verkende kropp, var det virkelig verdt strevet!

Tar med glede imot tilbakelmeldinger på bildet!