Noen dager skjer det uventede! Vanligvis regner jeg med mange mislykkede forsøk før jeg kommer innpå de sommerfugler jeg gjerne vil ha bilde av. Som oftest blir det ikke noe resultat i det hele tatt.
Da jeg fikk øye på denne, visste jeg først ikke hvilken art det var. Jeg så imidlertid at den landet i noe gress, så jeg listet meg forsiktig dit bort. Da jeg varsomt skulle skyve vekk noen strå som var mellom den og kameralinsen ... mirakler! - så fløy den opp at satte seg på hånden min. Og der ble den værende, lenge.
Ofte er sommerfugljakt med kamera ensbetydende med blodtrykk og puls i de øvre grenseområder. Akkurat der og da var imidlertid hjertet nær ved å stanse, tror jeg ... av bare henrykkelse.
Sommerfuglen viste seg altså å være en rutevinge, og min første av det slaget.