Personellkurv
Arbeidet i Nordsjøen er ingen søndagsskole. Denne kurven, flettet av tau og en gummiring, ble benyttet når arbeidere skulle transporteres til/fra riggen til fartøy. (Se orienteringen fra Walter) Været var ingen hindring.
Fotograf
Utstyr
  • Nikon Coolpix P6000
  • -
  • Blender-
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_618207} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (13)
Solvår B.

Flott dokumentasjon av de vanskelige arbeidsforholdene.
Min mann, Thor, var en av dem som jobbet på plattform i Nordsjøen i startfasen - lenge før jeg ble kjent med ham. Ifølge Thor fantes det ikke fokus på HMS. Det var helt "texas", fortalte han meg.
: ) Solvår
Håkon Ø.

En veldig fin serie dette fra oljemuseet i Stavanger, veldig spennende lesing. Du verden var dette det de hadde å hjelpe seg med det var ikke rare greiene om det var mye vind og bølger.
Trygve B.

Interessant dette. Liker informasjonen din. Min sønn jobbet i Nordsjøen. Han hang bare i et klatretau en gang. Tøft. Bra bilde dette også. Ha en fin dag. Mvh Trygve
Berit A.

Fin dokumentasjon på hvordan disse forholdene var. Men, sikkerhet for hvem ?
Flott med din tekst under. Artig vinkel på bildet ditt. :)
God helg !
Roar K.

Arbeidskurv??? Dettane ser jo nærmest ut som ei gammal lysekrone uten lys. Neigu ikke rart det blir klaga på sikkerheta ute på plattformene.
Indiske byggarbeidere med sine stillaser av bambus surra sammen med tau gir jo bedre sikkerhet enn dettane.
Jeg kan'ke skjønne at døm får gjort no' nyttig oppi det monstrumet der - har vel mer enn nok med å holde seg fast i nordvesten?
Men en grei dokumentasjon av galskapen er'e jo.

Roar
Tove H.

Bra dokumentasjon, slik var det. Interessant.
Walter S.

Akkurat her må jeg nok rette litt på deg eller på de museumsegne opplysninger om "kørja" som vi kalt den.

Denne kurven var først og fremst i bruk under mannskapsskifte, som i midten av 70-årene ikke alltid foregikk med helikopter. Det kunne være p.g.a. tåke eller storm at helikopter ikke kunne brukes. Mange slike mannskapsforflytninger foregikk derfor med båt ut i fra Stavanger og ut til Ekofisk f. eks. Turen ut kunne være ille nok når sjøen var stor, mens selve den delen som gjalt å komme seg ombord i riggen fra denne lille båten opp til plattformen, ofte var "meget spennende".

Kranføreren ombord i riggen / plattformen lårte ned en slik kurv og prøvde å treffe dekket på mannskapbåten. Båtens rulling sideveis og bevegelser opp-ned i bølgene gjorde dette til en prøvelse.

Når "kørja" så traff dekket, så sto mannskapet som skulle på riggen klar, iført flytevest og med 1 bag personlig baggasje i hånden - løp frem til kurve, slengte bagasjen inni kurven og hoppet så opp på denne ringen og klamret seg fast i nettingen, slik som bildet her viser.

Som regel var det 4 og 4 mann som foretok denne manøveren sammen. Ikke alle var like raske og kurven slengte hit og dit og man måtte passe seg for å ikke bli hivd av eller komme i klem ved relingen.

Når så alle 4 mann sto på ringen, heiste kranføreren kurven opp til riggen. Der gikk man av under rolige forhol - tok ut sin bagasje og overlot kurven til 4 mann fra riggen som skulle da ned til båten, på samme måten som vi kom opp.

Det var jo slik at hver mann avløste 1 bestemt person som hadde samme jobben / ansvarsområdet ombord. Kom ikke avløseren den dagen - ja, så fikk du heller ikke dra i land.

Slik foregikk dette og det kunne være nervepirrende minutter, svevende i luften, en 40- 60 meter over dekket på båten og over opprørt hav, ofte i sterk vind og kulde. Kurven hang jo ikke akkurat stille i kranen heller, men pendlet ganske så mye på vei opp, og snurret rundt.

Et typisk mannskapsskifte den gangen var en 20-25 mann som skulle opp og ned, så det var noe nervepirrende minutter før alle var på plass igjen.


Mvh,
Walter (som jobbet i "oljå" i Nordsjøen så tidlig som i 1974 og i 9 år etterpå).
Jan G.

Takk, Walter for oppklarende opplysninger. Betyr dette at denne typen kurver ikke ble benyttet i forbindelse med vedlikeholdsoppdrag o.l.?
Mvh Jan
Walter S.

Ikke så mye til vedlikehold (det har i hvertfall aldri jeg sett), den egnet seg ikke til det. rett og slett fordi det nesten er umulig å ha med seg noe form for verktøy på denne kurven, eller jobbe effektiv fra denne kurven. Man trengte begge hendene bare for å holde seg skikkelig fast. Det var jo en balanseakt bare det å stå der. Derfor også 4 og 4 mann samtidig for å holde likevekten og for å motvirke noe av vindens kraft.

Forflytning av folk var dens oppgave, til. f. eks. ut på et stag som ellers var utilgjengelig, eller da helst til mannskapsskifte opp / ned i diverse båter - ja.

Så kan man spørre seg hvorfor man ikke satte deg inn i kurven isteden for å stå på utsiden, men dette var av sikkerhetsmesige årsaker. Skulle kurven ryke og ramle på sjøen så hadde man en (mikroskopisk) sjanse for å klare seg. Man kunne hoppe av og legge på svøm. Var man inni kurven var man fanget på en måte.

Mvh,
Walter
Kirsten H.

Interessant historie som kommer fram her. Bildet blir denne gangen en god illustrasjon til kommentarene.
mvh Kirsten
Trygve D.

Intereessant og gjennomtenkt komposisjon i bildet ditt. Du viser at oljemuseet har spennende motiver fra innsiden som vi kan lære av.

mvh Trygve
Lars Ivarson F.

Oljemuseet ein spanande stad å vere, og det får du fint fram..flotters
Carsten W.

Dette gikk meg hus forbi (julestri;)
Et fint fremstilling av en "mummy-chair", som de kaller kurven i Sør-Africa. Jeg forlot Antarktis med hjelp av slik en og kan fortelle at man faktisk føler seg trygg selv om man henger 50 m over isvannet. Det er mulig å klammrer seg skikkelig fast i nettet.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu