Som små barn kunne vi stoppe opp og se lenge på den stakkars tiggeren. Hvorfor sitter han her? Trenger han hjelp av meg? Men nå har det blitt en vane vi kan leve med.Tiggeren har blitt en del av bybildet og arkitekturen.

Vi går målrettet frem mot vårt mål. Målet vi mener er det viktigste og riktigste for oss. Hvordan skal jeg få det best? Hva vil jeg? Hva trenger jeg?

Kanskje målet vårt bør være å se mennesker mer? Ikke bare oss selv og våre behov. Bør vi kanskje heller spørre: Hva trenger du? Hva kan jeg gjøre for deg?