Jeg ser bildet ditt står ukommentert, og synes alle bilder er på Bildekritikken fortjener en kommentar.

Førsteinntrykket er et harmonisk komponert foto av en person på vei ut av en undergang (i Drammen?). Litt dyster stemning.

Ser jeg litt nærmere får jeg en følelse av ensomhet eller depresjon. Personen er alene, hun er et stykke unna kamara med ryggen mot fotografen. Veggene omslutter henne. Svart/hvitt samt at bildet er dominert av mørke toner bidrar til dette uttrykket. At det nederst i bildet også er helt mørkt og litt vått kan symbolisere at hun virkelig har vært "langt nede". At personen er på vei fra mørket ut mot lyset kan evt tolkes som at det er håp, eller at retningen i hennes utvikling er positiv. Jeg liker også hvordan fotsporene underbygger hvor hun har vært, og at det er bevegelse. (Samtidig ser det ut som om hun nå har stoppet opp og står stille. Tør hun ikke gå lenger?)

Personen er plassert sentrert horisontalt og i øvre halvdel vertikalt. Dette virker harmonisk og at hun er plasssert i øvre vertikale halvdel indikerer også at hun har vært i bevegelse. De skrå veggene og rekkverkene bidrar til den gode dybefølelsen i bildet. Utsnitt og format synes også veldig passende.

Teknisk sett synes jeg dette ser veldig bra ut på min skjerm. Bildet er skarpt, og med god dybdeskarphet. Himmelen synes noe utbrent, men dette synes jeg ikke skjemmer dette bildet. Eksponering synes tilnærmet optimal i mine øyne.

Jeg har forsøkt å tenke, men har ingen konkrete forslag til forbedringer du kan vurdere.

Jeg synes dette bildet hevet seg etterhvert som jeg brukte litt tid på det, og som et litt dystert stemingsbilde med rom for tolkninger og historie synes jeg dette var bra!

Mvh Jens :-)

Takker for at du tar deg tid til å skrive en grundig kritikk. Stemningen du beskriver er også det jeg har hatt i tankene med dette bildet.
Er veldig enig at ingen bilder burde bli stående ukommentert, desverre er det noen bilder som blir stående med ingen eller lite kritikk.