Lampe av Emmanuel Vigeland
Den eldre bror til billedhuggeren Gustav Vigeland, Emmanuel, har designet taklamper til koret og midtskipet, og vegglamper til sideskipene i Stavanger Domkirke i 1923. Hans formspråk er originalt og ble oppfattet som provoserende, selv om motivene er bibelske. På 1980-tallet ble det montert modernistiske lysarmaturer som supplement til Vigelands lamper
Fotograf
Utstyr
  • Nikon D800
  • Nikkor 28 _ 300
  • Brennvidde28mm
  • Blenderf/5
  • Lukker1/100s
  • Nei
  • AnnetISO 4000
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1002682} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (6)
Carsten W.

Jeg har ikke hørt om Emmanuel Vigeland før. Det var spennende å lese. Formgivningen hans minner meg om Barlach som også brukte forenkelte former i statuer for å fremme uttrykket.
Men hva var så provoserende i det?
Roar K.

Spennende. Tydeligvis hull i min kunnskap om den mer ukjente Vigeland for jeg trodde han var fullt og helt maler i motsetning til sin bror billedhoggeren.
Noe støy, spesielt i ansiktet, men ser ikke bort fra at det også kan være materialets beskaffenhet.
Ellers fint lys og farger.

Roar
Jan G.

Kjenn din by: Emanuel Vigelands museum på Slemdal er en av Oslos best bevarte hemmeligheter. Museets hovedattraksjon er et dunkelt, tønnehvelvet rom fullstendig dekket av fresker. Det 800 m2 store maleriet Vita beskriver i dramatiske - og sterkt erotiske - scener menneskets liv fra unnfangelse til død. Store figurgrupper i bronse gjentar veggenes hyllest til forplantningens mysterium. Å gå inn i museet er en opplevelse i seg selv. Inntrykket av de svakt opplyste freskene med de mange hundre nakne figurene forsterkes av en usedvanlig og overveldende akustikk.

Emanuel Vigeland (1875-1948) oppførte selv museumsbygningen i 1926, med tanke på et fremtidig museum for sine skulpturer og malerier. Senere bestemte han seg for at museet også skulle tjene som gravkammer. Alle vinduene ble murt igjen og hans aske skulle hvile i en urne over døren. I tråd med italienske forbilder kalte han sitt bygg Tomba Emmanuelle.

Fra nettet mvh Jan

http://www.emanuelvigeland.museum.no/museet.htm
Trygve B.

Interessant var dette. Fin informasjon og godt fotografert.
Carsten W.

Takk for tipsen, Jan!
Jeg skal dra ditt snarest med stativet på ryggen!

Beste Hilsen
Carsten
Jostein S.

Hei
Et flott bilde med en spennende historie
Berikende dette her
Jostein
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu