På lanseringen stilte Erik Skjerve og Bernt Sivertsen fra Olympus Norge, etter hvert supplert av fotografen og Olympus-brukeren Jens Edgar Haugen.
Bruksegenskapene på E-P2
Olympus E-P1 var et svært så interessant kamera, fordi det kombinerte utskiftbar optikk med høy bildekvalitet og kompaktkameraets fysiske dimensjoner. En ulempe var at en egentlig søker manglet - brukeren var henvist til å holde kameraet ut fra kroppen og se inn i skjermen bak dersom objektiver med brennvidde over 17 millimeter ble benyttet. Med E-P2 har Olympus introdusert den nye søkeren VF-2, som er 100% elektronisk. Hva som er oppsiktsvekkende med den, er at VF-2 er en fullverdig søker med så mange som 1.440 000 piksler, og er såvidt funksjonell at den problemfritt kan tjene som standardsøker. Grunnen til at vi legger vekt på dette med søkeren, er at en begrensning for Olympus' kompaktkameraer i Micro Four Thirds-standarden var fraværet av en separat søker utenfor skjermen. Med denne nye høytytende elektroniske søkeren har brukervennligheten og funksjonaliteten i hele systemet fått et løft. VF-2 er standardutstyr som følger med kameraet når det kjøpes og gir automatisk et riktig søkerbilde med ethvert objektiv som benyttes, siden elektronikken følger bildebrikken. Olympus oppgir at ved bruk av VF-2 har kameraet med batteri BLS-1 en kapasitet på 250 eksponeringer. I praksis blir det nok betydelig flere, men elektroniske søkere og skjermer er energikrevende og stiller store krav til batteriene. Gledelig nok er den optiske søkeren VF-1 også i salg og vil fortsatt produseres, denne gir korrekt utsnitt med objektiver opp til og inkludert 17 millimeter.
Olympus og Micro Four Thirds, teknikk og historikk
Bildebrikken i Micro Four Thirds-systemet er den samme som i Four Thirds-systemet, og har dimensjonen 13.0 x 17.3 mm. Forskjellen ligger i selve systemkonseptet. Micro Four Thirds er grunnleggende sett et konsept for kompaktkameraer. Hva som særpreger Micro Four Thirds, er at systemet opererer med en langt mindre avstand mellom bajonettfatningen og bildebrikken, og at selve fatningen er mindre slik som også objektivene er mindre. På grunn av disse fysiske forholdene, er det ikke plass til et prismehus eller en optisk søker. Micro Four Thirds blir dermed en ideell kompaktkamerastandard. Brukeren må da enten benytte LCD-skjermen bak på kameraet som søker eller det må finnes en elektronisk søker som henter informasjonen direkte fra bildebrikken, dersom et vidt utvalg av objektiver skal kunne brukes. Den nye E-P2 innfrir når det gjelder den elektroniske søkeren, og kan derfor sies å representere Olympus' definitive introduksjon av det klassiske funksjonelle kompaktkameraet i digital form.
Til tross for at Olympus E-P2 er et fullstendig elektronisk kamera, er det tydelig allerede første gang man holder det i hendene at her er en forlengelse av Olympus' langvarige tradisjon for å bygge kompakte kameraer med gode bruksegenskaper og høy ytelse. Den tradisjonen strekker seg helt tilbake til filmens dager, og både speilrefleksserien OM og kompaktmodellene i XA-serien fikk god mottakelse blant de fleste kategorier fotografer. Om Olympus XA-kompaktkameraene, som alltid var preget av høy kvalitet, ble det sagt at disse var hva profesjonelle fotografer ikke sjelden valgte når de ønsket å ta med seg et kamera som var lite, lett og ubemerket.
Det er denne tradisjonen Olympus PEN-kameraene og nå det nyeste E-P2 fletter seg inn i, samtidig som den digitale teknologien naturlig gjør at bruksområdene og antallet av potensielle brukere er blitt mye større enn tidligere. Derfor er det grunn til å tro at Olympus med Micro Four Thirds vil ha et vesentlig større vekstpotensiale enn de noengang hadde med sine filmbaserte kameraer.
Four Thirds og Micro Four Thirds
Dessuten er det grunn til å anta at Micro Four Thirds har et ubetinget større markedspotensiale enn Four Thirds. Det sistnevnte systemet har tidvis blitt kritisert for den "lille" bildebrikken på 13.0 x 17.3 millimeter. Sant nok vil et system med større opptaksformat kunne få høyere ytelse enn et mindre når et høyt pikseltall er ønsket samtidig som man ønsker best mulig ytelse på høy ISO for opptak i dårlige lysforhold. Likevel er bildebrikken i Four Thirds og Micro Four Thirds mange ganger større enn de vi finner i "vanlige" kompaktmodeller, og med et ikke altfor høyt pikseltall i forhold til arealet er det uproblematisk å bruke en bildebrikke på denne størrelsen under vanskelige lysforhold. Et annet moment, som nok har vært oversett av mange, er at Olympus hele tiden har hatt særlig gode objektiver innen alle brennviddeområder. For den som har kjennskap til dette merket, er ikke dette noe uventet. Olympus er en viktig aktør på området for medisinsk optisk utstyr, og deres mikroskoper står ikke tilbake for noen. Det gjør heller ikke deres beste kameraobjektiver. Olympus-objektiver som Zuiko Digital 150mm 2.0 og Zuiko Digital 300mm 2.8 koster riktignok i november 2009 19 995 og 65 519 kroner, men er fremragende optikk med høy lysstyrke som kombinert med eksempelvis et Olympus E-3 gir mange muligheter i et kapabelt system. På Four Thirds-bildebrikken blir effekten av disse to tilsvarende henholdsvis 300 og 600 millimeter på 24 x 36 mm. Selv om systemer med større brikker fortsatt har mer å gå på, er det feil å undervurdere Olympus når de har sin høykvalitetsoptikk med høy lysstyrke som bidrar til å gjøre de større bildebrikkenes forsprang mindre.
Kompaktkameraer - Olympus' virkelige styrke?
Sannsynligvis er det på kompaktkamerasiden at Olympus har de sterkeste forutsetninger. For Micro Four Thirds gjelder at kombinasjonen av en relativt stor bildebrikke og kompakt kamera gjør systemet attraktivt for så vel de som har større systemkameraer som de som kjøper et E-P2 som primærkamera. Bildekvaliteten er den samme som fra et større kamera, og fotografen som velger E-P2 har følgelig et kompakt kamera med høy ytelse på linje med store speilrefleksmodeller. Et objektiv som er å anbefale til dette kameraet er "pannekakeobjektivet" M.Zuiko Digital 17mm 2.8, et objektiv i høy klasse. Olympus har bestemt seg for å satse stort på Micro Four Thirds, og sier at de vil komme med mange objektiver etterhvert. Allerede finnes et utvalg objektiver fra Panasonic å få kjøpt til systemet, og mye av dette er bra optikk. Det ligger an til at systemet vil få et betydelig antall brukere. I forbindelse med optikken kan også nevnes at objektivene fra Four Thirds-systemet er kompatible med Micro Four Thirds og kan brukes på PEN-kompaktkameraene, det kreves bare en adapter som koster knappe 2000 kroner for å kunne bruke dem på et E-P2 med fullt utbytte.
En brukererfaring fra en profesjonell
Den nevnte Jens Edgar Haugen har i lengre tid brukt forgjengeren E-P1, og hadde bare godt å si om kameraets bruksegenskaper og hvilken fotoglede det ga. Haugen er motefotograf, og bruker i sitt arbeid langt større systemer, men går ikke desto mindre rundt med et Olympus PEN-kamera og tar hele tiden bilder med det - bilder som tilfredsstiller hans yrkesmessige krav til salgbar bildekvalitet i tillegg til at han liker kameraet og synes det er morsomt å fotografere med det.
Oppsummering
Olympus PEN har konkurrenter. En av disse er Leica M9, som har en "fullformatbrikke" på 24 x 36 mm, og som i skrivende stund koster 53 000 kroner for huset alene. Olympus bevarer sin tradisjon for kompakt kvalitet, men satser på moderne preg og teknologi, med autofokus og til og med følgefokus. Det siste er nytt på E-P2. Med 12.3 megapiksler har PEN-kameraet nok bildeinformasjon til å lage detaljerte landskapsbilder, samtidig som pikseltallet ikke er så høyt at det går på bekostning av kvaliteten. ISO-verdien kan justeres opp til 6400, og selv om dette er et stykke unna kamerasystemene med stor brikke vil et Micro Four Thirds-kamera bestykket med et lyssterkt objektiv med hell kunne brukes til fotografering også i svakt lys. Den innebyggede bildestabilisatoren skal i følge Olympus gi en effekt som utlikner fire blendertrinn, og selv om det er lukkerhastigheten som avgjør når motivene er bevegelige er det svært mange typiske brukssituasjoner for et PEN-kamera hvor motivene er stasjonære og fotografen kan ta et vellykket spontanbilde med godt resultat også teknisk sett.
Leveringen av E-P2 starter i januar 2010, og vi vurderer det dithen at dette er et lovende produkt med gode muligheter for å bli populært og oppnå et godt salg. Konstruksjonen virket gjennomtenkt, solid og funksjonell med solide materialer og fin balanse. Olympus mener selv at E-P2 kommer til å bli et kultkamera, noe som er meget mulig. Erik Skjerve la vekt på at det har åtte innebyggede kunstfiltre. De er som følger: Diorama, PopArt, Grainy Film, Pinhole, Cross Processing, Pale & Light, Soft Focus og Light Tone. Med parallelt opptak i JPEG og RAW kan fotografen nyte godt av alle disse mulighetene umiddelbart i JPEG-opptakene mens RAW-filen gir optimale tilpasningsmuligheter. Dertil kan kunstfiltrene appliseres i ettertid på bilder tatt i RAW-formatet, slik at enda flere muligheter for individuell tilpasning av bildefiler finnes i E-P2. Kameraet har i tillegg en multieksponeringsfunksjon, så her er kreativiteten bokstavelig talt satt i system. Først og fremst er imidlertid Olympus PEN et spesielt kompaktkamera med høy kvalitet, som i likhet med Olympus-modeller i fortiden kan forventes å få mange venner på grunn av sine gode egenskaper.
E-P2 vil bli solgt med 17-millimeters objektiv for under 10 000 kroner, og det er mye kvalitet å få for disse kronene.
Anbefalte priser er de følgende:
Bruksegenskapene på E-P2
Olympus E-P1 var et svært så interessant kamera, fordi det kombinerte utskiftbar optikk med høy bildekvalitet og kompaktkameraets fysiske dimensjoner. En ulempe var at en egentlig søker manglet - brukeren var henvist til å holde kameraet ut fra kroppen og se inn i skjermen bak dersom objektiver med brennvidde over 17 millimeter ble benyttet. Med E-P2 har Olympus introdusert den nye søkeren VF-2, som er 100% elektronisk. Hva som er oppsiktsvekkende med den, er at VF-2 er en fullverdig søker med så mange som 1.440 000 piksler, og er såvidt funksjonell at den problemfritt kan tjene som standardsøker. Grunnen til at vi legger vekt på dette med søkeren, er at en begrensning for Olympus' kompaktkameraer i Micro Four Thirds-standarden var fraværet av en separat søker utenfor skjermen. Med denne nye høytytende elektroniske søkeren har brukervennligheten og funksjonaliteten i hele systemet fått et løft. VF-2 er standardutstyr som følger med kameraet når det kjøpes og gir automatisk et riktig søkerbilde med ethvert objektiv som benyttes, siden elektronikken følger bildebrikken. Olympus oppgir at ved bruk av VF-2 har kameraet med batteri BLS-1 en kapasitet på 250 eksponeringer. I praksis blir det nok betydelig flere, men elektroniske søkere og skjermer er energikrevende og stiller store krav til batteriene. Gledelig nok er den optiske søkeren VF-1 også i salg og vil fortsatt produseres, denne gir korrekt utsnitt med objektiver opp til og inkludert 17 millimeter.
Olympus og Micro Four Thirds, teknikk og historikk
Bildebrikken i Micro Four Thirds-systemet er den samme som i Four Thirds-systemet, og har dimensjonen 13.0 x 17.3 mm. Forskjellen ligger i selve systemkonseptet. Micro Four Thirds er grunnleggende sett et konsept for kompaktkameraer. Hva som særpreger Micro Four Thirds, er at systemet opererer med en langt mindre avstand mellom bajonettfatningen og bildebrikken, og at selve fatningen er mindre slik som også objektivene er mindre. På grunn av disse fysiske forholdene, er det ikke plass til et prismehus eller en optisk søker. Micro Four Thirds blir dermed en ideell kompaktkamerastandard. Brukeren må da enten benytte LCD-skjermen bak på kameraet som søker eller det må finnes en elektronisk søker som henter informasjonen direkte fra bildebrikken, dersom et vidt utvalg av objektiver skal kunne brukes. Den nye E-P2 innfrir når det gjelder den elektroniske søkeren, og kan derfor sies å representere Olympus' definitive introduksjon av det klassiske funksjonelle kompaktkameraet i digital form.
Til tross for at Olympus E-P2 er et fullstendig elektronisk kamera, er det tydelig allerede første gang man holder det i hendene at her er en forlengelse av Olympus' langvarige tradisjon for å bygge kompakte kameraer med gode bruksegenskaper og høy ytelse. Den tradisjonen strekker seg helt tilbake til filmens dager, og både speilrefleksserien OM og kompaktmodellene i XA-serien fikk god mottakelse blant de fleste kategorier fotografer. Om Olympus XA-kompaktkameraene, som alltid var preget av høy kvalitet, ble det sagt at disse var hva profesjonelle fotografer ikke sjelden valgte når de ønsket å ta med seg et kamera som var lite, lett og ubemerket.
Det er denne tradisjonen Olympus PEN-kameraene og nå det nyeste E-P2 fletter seg inn i, samtidig som den digitale teknologien naturlig gjør at bruksområdene og antallet av potensielle brukere er blitt mye større enn tidligere. Derfor er det grunn til å tro at Olympus med Micro Four Thirds vil ha et vesentlig større vekstpotensiale enn de noengang hadde med sine filmbaserte kameraer.
Four Thirds og Micro Four Thirds
Dessuten er det grunn til å anta at Micro Four Thirds har et ubetinget større markedspotensiale enn Four Thirds. Det sistnevnte systemet har tidvis blitt kritisert for den "lille" bildebrikken på 13.0 x 17.3 millimeter. Sant nok vil et system med større opptaksformat kunne få høyere ytelse enn et mindre når et høyt pikseltall er ønsket samtidig som man ønsker best mulig ytelse på høy ISO for opptak i dårlige lysforhold. Likevel er bildebrikken i Four Thirds og Micro Four Thirds mange ganger større enn de vi finner i "vanlige" kompaktmodeller, og med et ikke altfor høyt pikseltall i forhold til arealet er det uproblematisk å bruke en bildebrikke på denne størrelsen under vanskelige lysforhold. Et annet moment, som nok har vært oversett av mange, er at Olympus hele tiden har hatt særlig gode objektiver innen alle brennviddeområder. For den som har kjennskap til dette merket, er ikke dette noe uventet. Olympus er en viktig aktør på området for medisinsk optisk utstyr, og deres mikroskoper står ikke tilbake for noen. Det gjør heller ikke deres beste kameraobjektiver. Olympus-objektiver som Zuiko Digital 150mm 2.0 og Zuiko Digital 300mm 2.8 koster riktignok i november 2009 19 995 og 65 519 kroner, men er fremragende optikk med høy lysstyrke som kombinert med eksempelvis et Olympus E-3 gir mange muligheter i et kapabelt system. På Four Thirds-bildebrikken blir effekten av disse to tilsvarende henholdsvis 300 og 600 millimeter på 24 x 36 mm. Selv om systemer med større brikker fortsatt har mer å gå på, er det feil å undervurdere Olympus når de har sin høykvalitetsoptikk med høy lysstyrke som bidrar til å gjøre de større bildebrikkenes forsprang mindre.
Kompaktkameraer - Olympus' virkelige styrke?
Sannsynligvis er det på kompaktkamerasiden at Olympus har de sterkeste forutsetninger. For Micro Four Thirds gjelder at kombinasjonen av en relativt stor bildebrikke og kompakt kamera gjør systemet attraktivt for så vel de som har større systemkameraer som de som kjøper et E-P2 som primærkamera. Bildekvaliteten er den samme som fra et større kamera, og fotografen som velger E-P2 har følgelig et kompakt kamera med høy ytelse på linje med store speilrefleksmodeller. Et objektiv som er å anbefale til dette kameraet er "pannekakeobjektivet" M.Zuiko Digital 17mm 2.8, et objektiv i høy klasse. Olympus har bestemt seg for å satse stort på Micro Four Thirds, og sier at de vil komme med mange objektiver etterhvert. Allerede finnes et utvalg objektiver fra Panasonic å få kjøpt til systemet, og mye av dette er bra optikk. Det ligger an til at systemet vil få et betydelig antall brukere. I forbindelse med optikken kan også nevnes at objektivene fra Four Thirds-systemet er kompatible med Micro Four Thirds og kan brukes på PEN-kompaktkameraene, det kreves bare en adapter som koster knappe 2000 kroner for å kunne bruke dem på et E-P2 med fullt utbytte.
En brukererfaring fra en profesjonell
Den nevnte Jens Edgar Haugen har i lengre tid brukt forgjengeren E-P1, og hadde bare godt å si om kameraets bruksegenskaper og hvilken fotoglede det ga. Haugen er motefotograf, og bruker i sitt arbeid langt større systemer, men går ikke desto mindre rundt med et Olympus PEN-kamera og tar hele tiden bilder med det - bilder som tilfredsstiller hans yrkesmessige krav til salgbar bildekvalitet i tillegg til at han liker kameraet og synes det er morsomt å fotografere med det.
Oppsummering
Olympus PEN har konkurrenter. En av disse er Leica M9, som har en "fullformatbrikke" på 24 x 36 mm, og som i skrivende stund koster 53 000 kroner for huset alene. Olympus bevarer sin tradisjon for kompakt kvalitet, men satser på moderne preg og teknologi, med autofokus og til og med følgefokus. Det siste er nytt på E-P2. Med 12.3 megapiksler har PEN-kameraet nok bildeinformasjon til å lage detaljerte landskapsbilder, samtidig som pikseltallet ikke er så høyt at det går på bekostning av kvaliteten. ISO-verdien kan justeres opp til 6400, og selv om dette er et stykke unna kamerasystemene med stor brikke vil et Micro Four Thirds-kamera bestykket med et lyssterkt objektiv med hell kunne brukes til fotografering også i svakt lys. Den innebyggede bildestabilisatoren skal i følge Olympus gi en effekt som utlikner fire blendertrinn, og selv om det er lukkerhastigheten som avgjør når motivene er bevegelige er det svært mange typiske brukssituasjoner for et PEN-kamera hvor motivene er stasjonære og fotografen kan ta et vellykket spontanbilde med godt resultat også teknisk sett.
Leveringen av E-P2 starter i januar 2010, og vi vurderer det dithen at dette er et lovende produkt med gode muligheter for å bli populært og oppnå et godt salg. Konstruksjonen virket gjennomtenkt, solid og funksjonell med solide materialer og fin balanse. Olympus mener selv at E-P2 kommer til å bli et kultkamera, noe som er meget mulig. Erik Skjerve la vekt på at det har åtte innebyggede kunstfiltre. De er som følger: Diorama, PopArt, Grainy Film, Pinhole, Cross Processing, Pale & Light, Soft Focus og Light Tone. Med parallelt opptak i JPEG og RAW kan fotografen nyte godt av alle disse mulighetene umiddelbart i JPEG-opptakene mens RAW-filen gir optimale tilpasningsmuligheter. Dertil kan kunstfiltrene appliseres i ettertid på bilder tatt i RAW-formatet, slik at enda flere muligheter for individuell tilpasning av bildefiler finnes i E-P2. Kameraet har i tillegg en multieksponeringsfunksjon, så her er kreativiteten bokstavelig talt satt i system. Først og fremst er imidlertid Olympus PEN et spesielt kompaktkamera med høy kvalitet, som i likhet med Olympus-modeller i fortiden kan forventes å få mange venner på grunn av sine gode egenskaper.
E-P2 vil bli solgt med 17-millimeters objektiv for under 10 000 kroner, og det er mye kvalitet å få for disse kronene.
Anbefalte priser er de følgende:
- Olympus E-P2 kamerahus inkludert elektronisk søker: 8299 kroner
- Olympus E-P2 inkludert elektronisk søker og M.Zuiko Digital 17mm 2.8 pannekakeobjektiv: 9799 kroner.
- Når brukeren av E-P2 trenger mer lys finnes den kompakte og hendige blitzen FL-14, som er lett å ta med og utviklet for Micro Four Thirds: 1999 kroner.
Olympus E-P2 sett forfra med M.Zuiko Digital 17mm 2.8
Olympus
E-P2 med elektronisk søker VF-2 sett forfra
Olympus
E-P2 med elektronisk søker VF-2 sett bakfra
Olympus
VF-2 elektronisk søker i nærbilde
Olympus
Elektronisk søker VF-2 gjennomskåret
Olympus
Hjertet i Olympus E-P2, Micro Four Thirds-brikken
Olympus
Fotograf Jens Edgar Haugen skryter av Olympus' kompaktkameraer
Per Inge Østmoen