Skrevet av CF-Wesenberg Hver uke får jeg mange spørsmål som lyder:
Du jeg skal kjøpe meg et kamera og tenker å bruke cirka 6 - 8.000 kroner. Hva bør jeg kjøpe?
Mitt standard svar er at Jeg hakke filla peiling! Det er like gøy hver gang å se hvor forbløffet folk blir siden jeg lever at fotografi. Så forteller jeg den kjente historien om fotograf Yousuf Karsh (1908-2002) og Ernest Hemingway (1899-1961). De mennesker som ble portrettert av Karsh speilet hans omdømme. Karsh var en av de største i midten av forrige århundre. Hemingway ble fasinert av Karsh sine bilder og lurte på hvilket kamera han brukte. Karsh lot seg lett fornerme og svarte med følgende spørsmål.
Hvilken skrivemaskin bruker så de?
Jeg lever av å fotografere, det har jeg gjort siden jeg var 16. I mitt studio er vi beriket av å ha 4 assistenter som holder orden på alt fotoutstyret vårt. Jeg blir alltid så glad når jeg får et kamera i hendene som er utstyrt med en kjapp minnebrikke og har ren sensor. Resten bryr jeg meg ikke så mye om lengre. Vi har digitale bakstykker til hundre tusener av kroner. Samtidig kan vi finne på å bruke mobilkamera til jobber om det skulle være påkrevd.
Det er KREATIVITETEN vi er opptatt av. Men for guds skyld, vi kan jo ikke jobbe uten et kamera.
Målsøkerkameraet, kun for amatører?
Mitt første kamera fikk jeg av "morra" mi, det var kompaktkameraet Wersila Club Color med hele tre innstillinger og blitz. Dette var før den tid at film og kamera ble solgt som en kompakt enhet og speilrefleks var noen eksklusive og sære greier forbeholdt proffene. Du verden hvor teknisks annerledes disse bildene var enn de jeg fikk noen år senere med min nye Leica M6. I alle år etter at jeg la M-6 på hylla, har jeg savnet målsøkerøyet på et lett håndterbart kamera.
Er du så ung og sprek at du kun vet om digitale kameraer, da vet du kanskje ikke hva en målsøker er for noe gøy. På et speilreflekskamera titter du gjennom objektivet og er avhengig av stor blenderåpning for å se klart. Objektivet gjør ofte motivet mørkere enn opplevelsen av å se med det blotte øye. Målsøkeren sitter over eller ved siden av kompaktkameraets objektiv. Du bruker den til å komponere bildene hvor lysforholdene for øyet oppleves likt når du ser gjennom målsøkeren eller ikke.
Så kom de digitale kompaktkameraene og målsøkeren ble gradvis fjernet. De digitale kompaktkameraene utviklet seg fort til små videomaskiner med klare og lyssterke videobilder. Personlig opplever jeg at disse kameraene blir en mur mellom fotografen og objektet, der vi står og fotograferer på strak arm. Som de fleste andre har jeg jo selvfølgelig et kompaktkamera med en kjempeliten minnebrikke med plass til enormt mange piksler. Her finnes digitalzoom og menyen er så full av muligheter at det er lett å glemme kunsten å fotografere. Jeg ønsker meg tilbake til fremtiden.
Sigma DP2, noe for "morra" mi?
Her om dagen kom jeg over et lite kamera som fikk meg til å gå i barndommen. Den lille sorte skjønnheten hadde et målsøkerøye påmontert og en fast vidvinkel. Jeg ender alltid opp med å unnlate og bruke zoom, det er lettere å bevege seg i forhold til motivet. Fast opptikk gjør det enklere å tenke på fotograferingen og dermed forholde seg til motivet. WOW, dette ville jeg prøve og jeg ble positivt overrasket over den digitale bildkvaliteten.
DP2 er utstyrt med Foveon X3 CMOS bildebrikke i APS-C brikkestørrelse, den samme brikken som i speilreflekskameraet SD14. Sammenlignet med andre produsenters modeller er dette annerledes. Dette kompaktkameraet gir speilreflekskvalitet med samme følelse i hånden som en Leica M6. Personlig liker jeg også bløte bildefiler.
Det jeg merker meg som unikt er å holde i hånden et kompaktkamera utstyrt med et fast objektiv på 24,2 mm f/2.8. I min gamle 135mm (SLR) verden tilsvarer dette en god gammeldags 41mm /2,8. Det eneste negative er at jeg ikke kan skifte ut optikken.
Beklager mamma
Huff, nu begynte jeg plutselig å bli litt teknisk her merker jeg. De viktigste tekniske data ramses derfor opp på slutten; for de som har interesse av å lese dette. Mamma vet ikke forskjell på JPEG og RAW, hun vil bare ta bilder, og jeg må stille inn kameraet for henne.
Jeg bruker alltid beste JPEG kvalitet i største oppløsning som kameraet kan gi. Dukker det opp et blinkskudd er det jo OK å kunne lage store kopier. Låner jeg kameraet kan jeg alltid programmere det om til mine behov. De er enkle! JPEG til familieknipseri og RAW der motivet skal brukes kommersielt til trykk eller store utstillingskopier.
Det som overrasket og gledet meg var at bildeprosessoren (TRUE II for de som vet hva dette innebærer?) leverer fantastikk bra og bløte JPEG-bilder. Som bildeeksemplene viser er de utrolig behaglig å jobbe med i Photoshop. Det oppleves utrolig mykt.
Medbrakt min laptop og kamera satte jeg kurs for den norske skjærgård for å teste ut målsøkeren til DP2. Hva jeg hadde glemt var at svabergene kan være glatte og at det er lurt å stå stille når man fotograferer.
Det måtte ha vært er merkelig opplevelse for mitt reisefølge å dra en søkkvåt fotograf opp av havet. De var forferdet og trodde at alle minnene på bildebrikken var gått tapt. I gamle dager ville jo filmrullen også vært like klissvåt som undertegnede. Da jeg selvsikkert sa at dette går nok bra, var forundringen enda større da bildene fra bildebrikken dukket opp på laptopen noen timer senere. Det er utrolig hva minnekortene tåler i disse dager.
Hva målsøkerkameraet angår, så burde jeg nok ikke bare ha skylt det raskt i ferskvann. Trikset her er å la det ligge et døgn eller to i ferskvann, for så å be en stille bønn om at det virker når det har tørket. Jeg har en kollega som opplevde dette lille mirakel.
Jeg for min del måtte anskaffe meg et nytt DP2 til "morra" mi.
Oppsummert så er Sigma DP2 et kamera jeg kan anbefale til de som er opptatt av å konsentrere seg om fotograferingen. Kameraet er et flott supplement til den profesjonelle som ikke orker å dra med seg store tunge uhåndterlige speilreflekser på tur med familien. For "morra" mi så er dette et enkelt kamera å bruke.
CF
FAKTA SIGMA DP2:
Bildebrikke 20,7 x 13,8 mm Foveon X3 CMOS
Bildepunkter (sensor) 3x4,69 mill.
Alternative oppløsninger 1872x1248, 1312x880, video: 320x240
Bredde/høydeformat 3:2
Lysfølsomhet Auto: ISO 100 - 200 (ISO 100 - 400 m/blitz) , manuell: ISO 100, 200, 400, 800
Filformater RAW, JPEG, AVI, WAV
Bildekvaliteter RAW (tapsfri komprimert 12-bit), JPEG Exif 2.21 (High, Wide, Medium, Low), video: QuickTime Motion JPEG, lyd: WAVE
Du jeg skal kjøpe meg et kamera og tenker å bruke cirka 6 - 8.000 kroner. Hva bør jeg kjøpe?
Mitt standard svar er at Jeg hakke filla peiling! Det er like gøy hver gang å se hvor forbløffet folk blir siden jeg lever at fotografi. Så forteller jeg den kjente historien om fotograf Yousuf Karsh (1908-2002) og Ernest Hemingway (1899-1961). De mennesker som ble portrettert av Karsh speilet hans omdømme. Karsh var en av de største i midten av forrige århundre. Hemingway ble fasinert av Karsh sine bilder og lurte på hvilket kamera han brukte. Karsh lot seg lett fornerme og svarte med følgende spørsmål.
Hvilken skrivemaskin bruker så de?
Jeg lever av å fotografere, det har jeg gjort siden jeg var 16. I mitt studio er vi beriket av å ha 4 assistenter som holder orden på alt fotoutstyret vårt. Jeg blir alltid så glad når jeg får et kamera i hendene som er utstyrt med en kjapp minnebrikke og har ren sensor. Resten bryr jeg meg ikke så mye om lengre. Vi har digitale bakstykker til hundre tusener av kroner. Samtidig kan vi finne på å bruke mobilkamera til jobber om det skulle være påkrevd.
Det er KREATIVITETEN vi er opptatt av. Men for guds skyld, vi kan jo ikke jobbe uten et kamera.
Målsøkerkameraet, kun for amatører?
Mitt første kamera fikk jeg av "morra" mi, det var kompaktkameraet Wersila Club Color med hele tre innstillinger og blitz. Dette var før den tid at film og kamera ble solgt som en kompakt enhet og speilrefleks var noen eksklusive og sære greier forbeholdt proffene. Du verden hvor teknisks annerledes disse bildene var enn de jeg fikk noen år senere med min nye Leica M6. I alle år etter at jeg la M-6 på hylla, har jeg savnet målsøkerøyet på et lett håndterbart kamera.
Er du så ung og sprek at du kun vet om digitale kameraer, da vet du kanskje ikke hva en målsøker er for noe gøy. På et speilreflekskamera titter du gjennom objektivet og er avhengig av stor blenderåpning for å se klart. Objektivet gjør ofte motivet mørkere enn opplevelsen av å se med det blotte øye. Målsøkeren sitter over eller ved siden av kompaktkameraets objektiv. Du bruker den til å komponere bildene hvor lysforholdene for øyet oppleves likt når du ser gjennom målsøkeren eller ikke.
Så kom de digitale kompaktkameraene og målsøkeren ble gradvis fjernet. De digitale kompaktkameraene utviklet seg fort til små videomaskiner med klare og lyssterke videobilder. Personlig opplever jeg at disse kameraene blir en mur mellom fotografen og objektet, der vi står og fotograferer på strak arm. Som de fleste andre har jeg jo selvfølgelig et kompaktkamera med en kjempeliten minnebrikke med plass til enormt mange piksler. Her finnes digitalzoom og menyen er så full av muligheter at det er lett å glemme kunsten å fotografere. Jeg ønsker meg tilbake til fremtiden.
Sigma DP2, noe for "morra" mi?
Her om dagen kom jeg over et lite kamera som fikk meg til å gå i barndommen. Den lille sorte skjønnheten hadde et målsøkerøye påmontert og en fast vidvinkel. Jeg ender alltid opp med å unnlate og bruke zoom, det er lettere å bevege seg i forhold til motivet. Fast opptikk gjør det enklere å tenke på fotograferingen og dermed forholde seg til motivet. WOW, dette ville jeg prøve og jeg ble positivt overrasket over den digitale bildkvaliteten.
DP2 er utstyrt med Foveon X3 CMOS bildebrikke i APS-C brikkestørrelse, den samme brikken som i speilreflekskameraet SD14. Sammenlignet med andre produsenters modeller er dette annerledes. Dette kompaktkameraet gir speilreflekskvalitet med samme følelse i hånden som en Leica M6. Personlig liker jeg også bløte bildefiler.
Det jeg merker meg som unikt er å holde i hånden et kompaktkamera utstyrt med et fast objektiv på 24,2 mm f/2.8. I min gamle 135mm (SLR) verden tilsvarer dette en god gammeldags 41mm /2,8. Det eneste negative er at jeg ikke kan skifte ut optikken.
Beklager mamma
Huff, nu begynte jeg plutselig å bli litt teknisk her merker jeg. De viktigste tekniske data ramses derfor opp på slutten; for de som har interesse av å lese dette. Mamma vet ikke forskjell på JPEG og RAW, hun vil bare ta bilder, og jeg må stille inn kameraet for henne.
Jeg bruker alltid beste JPEG kvalitet i største oppløsning som kameraet kan gi. Dukker det opp et blinkskudd er det jo OK å kunne lage store kopier. Låner jeg kameraet kan jeg alltid programmere det om til mine behov. De er enkle! JPEG til familieknipseri og RAW der motivet skal brukes kommersielt til trykk eller store utstillingskopier.
Det som overrasket og gledet meg var at bildeprosessoren (TRUE II for de som vet hva dette innebærer?) leverer fantastikk bra og bløte JPEG-bilder. Som bildeeksemplene viser er de utrolig behaglig å jobbe med i Photoshop. Det oppleves utrolig mykt.
Medbrakt min laptop og kamera satte jeg kurs for den norske skjærgård for å teste ut målsøkeren til DP2. Hva jeg hadde glemt var at svabergene kan være glatte og at det er lurt å stå stille når man fotograferer.
Det måtte ha vært er merkelig opplevelse for mitt reisefølge å dra en søkkvåt fotograf opp av havet. De var forferdet og trodde at alle minnene på bildebrikken var gått tapt. I gamle dager ville jo filmrullen også vært like klissvåt som undertegnede. Da jeg selvsikkert sa at dette går nok bra, var forundringen enda større da bildene fra bildebrikken dukket opp på laptopen noen timer senere. Det er utrolig hva minnekortene tåler i disse dager.
Hva målsøkerkameraet angår, så burde jeg nok ikke bare ha skylt det raskt i ferskvann. Trikset her er å la det ligge et døgn eller to i ferskvann, for så å be en stille bønn om at det virker når det har tørket. Jeg har en kollega som opplevde dette lille mirakel.
Jeg for min del måtte anskaffe meg et nytt DP2 til "morra" mi.
Oppsummert så er Sigma DP2 et kamera jeg kan anbefale til de som er opptatt av å konsentrere seg om fotograferingen. Kameraet er et flott supplement til den profesjonelle som ikke orker å dra med seg store tunge uhåndterlige speilreflekser på tur med familien. For "morra" mi så er dette et enkelt kamera å bruke.
CF
FAKTA SIGMA DP2:
Bildebrikke 20,7 x 13,8 mm Foveon X3 CMOS
Bildepunkter (sensor) 3x4,69 mill.
Alternative oppløsninger 1872x1248, 1312x880, video: 320x240
Bredde/høydeformat 3:2
Lysfølsomhet Auto: ISO 100 - 200 (ISO 100 - 400 m/blitz) , manuell: ISO 100, 200, 400, 800
Filformater RAW, JPEG, AVI, WAV
Bildekvaliteter RAW (tapsfri komprimert 12-bit), JPEG Exif 2.21 (High, Wide, Medium, Low), video: QuickTime Motion JPEG, lyd: WAVE
Mamma i kjent positur med kamera på strak arm. Med dårlig syn er en målsøker å foretrkke.
CF-Wesenberg
Sigma DP2
Sigma DP2
Fotografert med maks kontrast
CF
jeg har min måte å teste elasiteten i bilefilen ved å presse grenense som vist i dette eksemplet.
Fotografert med maks kontrast
CF
Denne filen er normalt behandlet i Photoshop.
Fotografert med maks kontrast
CF
Dette er råfilen. Jeg undereksponerer alltid 1/3 til 1/2 blender.