Finn den rette filmen til analog fotografering

Det er ikke alltid så lett å vite hva som finnes og hva kodene betyr. Vi oppklarer.
Etter at vi går postet saken om analog eller digital fotografering, har tusenvis av lesere henvendt seg til oss og spurt om hva som egentlig står på filmesken, hvordan man finner riktig film til kameraet sitt, og hva man har å velge mellom. Så her skal vi gjøre et forsøk på å oppklare det.

Filmformat
I hvert kamera kan du egentlig bare sette film av ett format, så det viktigste du må velge er riktig filmformat. Det er oppgitt med et tall som kan være ganske forvirrende, for det er lite logikk i størrelsen på disse tallene. De fleste vanlige filmkameraer bruker 135-fillm. Det er det vi i gamledager kalte småformat, og som har samme størrelse på filmrutene som det vi i dag kaller fullformat. Noen ganger kalles denne filmen 35mm.

Har du et stort kamera, kan det være at det er et såkalt mellomformatkamera. Disse var dyrere og sjeldnere, men ga høyere kvalitet. Da skal du bruke 120-film. Her er filmrutene vesentlig større enn på 135-film. Egentlig var denne lansert som en billig film for billige kameraer. Den kom allerede i 1901 til Kodak Brownie – det første kameraet beregnet på vanlige forbrukere.

Har du et gammelt Kodak Instamatic, eller annet kamera som er ganske flatt, bruker det gjerne film i små kassetter. Disse kassettene kom i to ulike størrelser, den bitte lille 110-filmen og den større 126-filmen. Begge disse er mindre enn 135, og særlig 110-filmen blir fort kornete ved forstørrelser. Som du ser, er det ingen logikk i disse numrene. 126-film produseres ikke lenger, men Lomography lager 110-film.

Vi hadde satt pris på om produsentene hadde skrevet disse numrene på esken filmen kommer i, men i svært mange tilfeller gjør de ikke det, du må avgjøre det ut fra fasongen. 135-film er litt «kort og tjukk», mens 120-film er lang og tynn. 110-film er også ganske lang og tynn, men er spesiell, og kun av merket Lomography, mens de andre filmene vanligvis er av andre merker.

Tidligere fantes det en rekke andre filmformater også, men de er utgått, så vi omtaler dem ikke her.

Hvis du lurer på hvilket filmformat kameraet ditt bruker, ta det med til butikken, eller søk det opp på nett, så blir det riktig første gangen.

Filmtype
Det er i utgangspunktet to filmtyper: Negativ og positiv. Disse navnene har ingenting med virus og pandemier å gjøre, og det er ikke noe negativt med positiv film, og du kan ikke bli smittet. Navnene skyldes rett og slett at hvis du holder en negativ film opp mot lyset, ser du at alle fargene er motsatt (negative). Svart blir hvitt, rødt blir grønt osv. Derfor må bildene på denne filmen overføres til papir for å få riktige farger (eller i våre dager kan den skannes, snus og bli et vanlig bilde).

Positiv film har fargene riktig vei. Det gjør det vanskeligere å overføre til papir, og derfor vanligvis blitt brukt som lysbilder (dias). Du setter dem i et magasin som du putter i en framviser, som projiserer bildet på et lerret. Det gir store og lyse bilder, men du måtte rigge deg til med framviser og lerret og slå av lyset for å få skikkelig glede av bildene. I dag kan du skanne også disse og få en digital fil.

Positiv kalles vanligvis «Chrome» på filmrullen, i kombinasjon med et merkenavn eller produsentnavn. Så du får Fujichrome (fra Fujifilm), Kodak Ektachrome (fra Kodak), Agfachrome fra Agfa osv.

Hvis filmen ikke heter noe med chrome, kan du anta at det er negativfilm. Men så finnes det noen forvirrende elementer. Noen filmer er merket med «Color reversal film». Det kan høres ut som fargene er snudd motsatt, altså negativ. Men negativfilmen kom først, så her er altså fargene snudd i forhold til en negativfilm, og dermed altså positiv. Lomography har valgt å kalle mange av sine negativfilmer for Lomochrome, men de har ikke positivfilm, så all film fra Lomography er negativfilm.

Så finnes det en rekke typer instant film, altså lysfølsomt papir, som framkalles automatisk i kameraet, og gir deg en papirkopi direkte. Disse er stort sett proprietære formater, bundet til kameraprodusenten. Det er et litt spesielt område, og vil ikke bli nærmere omtalt i denne artikkelen.


Antall bilder
Fra en film kan du få et visst antall bilder. 120-film er til kameraer som tar bilder i ulike bredder, og dermed får du ulikt antall bilder ut av filmen, avhengig av hvilket kamera du bruker. Derfor er vanligvis ikke antall bilder merket på pakningen, siden det varierer med kameraet du bruker.

135-film kommer normalt i 24 eller 36 bilder, som er merket utenpå esken.

Farger eller svart/hvit
Negativfilm kan du få som fargefilm eller svart-hvitfilm, mens positivfilm i dag bare kommer som fargefilm. Agfa pleide å ha en svart-hvit positivfilm, men den produseres ikke lenger.

Fargefilm er merket med Color på pakningen, gjerne sammen med produsentnavnet, altså Kodakcolor, Fujicolor osv.

Er det svart/hvitt-film, er det normalt skrevet «Black and white negative film» på esken, eller noe annet som viser at det ikke er fargefilm. Hvis det ikke står noe sånt, må du bare se om det står noe med color eller chrome, og gjør det ikke det, kan du anta at det er svart/hvitt-film.

Lysfølsomhet
På samme måte som med digitalkameraer, der du kan stille ISO-verdi, for å endre hvor mye bildebrikken må belyses for få et riktig eksponert bilde, har også film en ISO-verdi etter samme skala. Film finnes i verdier fra 50, 100, 200 osv opp til 3200 som bare finnes i svart/hvitt, for da blir det så kornete at det ikke vil være fornuftig med fargefilm. Med film kan du ikke skifte ISO-verdi for hvert bilde. I moderne analoge kameraer, leser kameraet hvilken ISO-verdi filmen er laget for, og stiller seg inn deretter. I eldre kameraer må du sette dette manuelt. Det går an å eksponere til en annen ISO-verdi enn den som er oppgitt på filmen. Da må de som framkaller filmen vite dette, og ta hensyn til det i framkallingsprosessen. Så hvis du har en ISO 400 film, og det er for lite lys, kan du eksponere hele filmen som om det var ISO 800, og gi beskjed om det til de som framkaller. Da får du i praksis samme resultat som om du brukte en film merket med ISO 800. Dette kalles å presse filmen.

Holdbarhet
Film er en form for ferskvare, og har en holdbarhetsdato. Som på matvarer er det «Best før, men ikke dårlig etter». Bruk og framkall helst filmen innen utløpsdatoen. Hvis du vet at du ikke rekker det, legg filmen i kjøleskapet. Da bremser du forringelsen, eller du kan til og med legge den i fryseren hvis du vil ha den ekstra lenge.

Framkalling
I motsetning til digitale bilder, må film i et kjemikaliebad eller tre for å stoppe lysfølsomheten og framkalle et bilde på filmen. Dette kan gjøres automatisk i maskiner, eller du kan gjøre det selv hvis du har et mørkerom og de rette kjemikaliene. Det er ganske enkelt og moro å gjøre det selv på svart/hvitt-bilder, men fargefilm er komplisert og positivfilm krever en litt spesiell prosess, så det gjøres vanligvis av profesjonelle eller i framkallermaskiner.

Når filmen er framkalt kan du skanne den for å få digitale filer, eller lage papirkopier av negativer eller montere positivene i rammer for å bruke som lysbilder.

Verre var det ikke. Nå er du klar til å sette i gang.
 -
Det finnes fortsatt et stort utvalg av film
 -
120-film er lang og tynn, mens 135 er kort og tjukk
 -
På denne esken kan du lese følgende: Den heter Fujichrome, så det er en positiv fargefilm. 50 betyr ISO 50, altså ikke veldig lyssterk. 135 betyr 135-film og 36 betyr at det er 36 bilder på rullen.
 -
Siden denne heter ColorPlus, er det altså en negativ fargefilm. ISO 200 og 36 bilder på rullen.
 -
Denne filmen er verken merket med chrome eller color, og er derfor en svart/hvitt negativfilm. Resten er ganske forståelig.
 -
Lomography er de eneste som produserer 110-film i dag. Men vi er ikke glade for at de har kalt en negativfilm for chrome. Det er bare forvirrende.110-film kommer i hendige kassetter.

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu