Vi oppklarer USB-forvirringen

USB har etter hvert en rekke betegnelser for kontakttyper og hastigheter. Noen til dels svært forvirrende. VI gjør en oppklarende gjennomgang.
USB står for Universal Serial Bus. Dette var løsningen for å erstatte en rekke proprietære kontakttyper og overføringsteknologier for periferiutstyr med en felles standard. Man også mulighet for å kople utstyr til og fra uten å måtte starte om datamaskinen. Siden starten i 1996 har det kommet en rekke nye standarder for hastighet og en rekke nye kontakttyper.

Hvis du bare lurer på hvilken kabel du trenger for å koble kameraet ditt til en datamaskin, se avsnitt om det nederst.

Det er en del forvirring om hastigheter og standarder, men egentlig er det ganske logisk. Vi opererer med to betegnelser – en for hastighet og en for kontakttype. Hastigheten (eller overføringsprotokollen) betegnes med tall (1, 2, 3), mens kontakttypen betegnes med en bokstav (A, B, C).

Hastighet
Den første USB-standarden, USB 1.0, ga en maksimal overføringshastighet på 1,5 Mbps. Ikke veldig mye etter dagens standarder, men det egnet seg godt til tastatur og mus. To år etter, i 1998, kom USB 1.1 som ga 12 Mbps. Da kunne det også brukes til skrivere og annet periferiutstyr.

Med USB 2.0 i år 2000 økte hastigheten betraktelig til en teoretisk maks på 480 Mbps, og plutselig ble det aktuelt å bruke det til harddisker. Selv om man aldri fikk så høy hastighet i virkeligheten, ga denne standarden høyere overføringshastighet enn datidens parallell-ATA og SCSI, og var mye enklere å sette opp.

I 2008 fulgte USB 3.0 med hastigheter på 5 Gbps, men så blir det komplisert. Organisasjonen som forvalter standarden – USB Implementers Forum (USB-IF) har gjort noen markedsføringstriks som forvirrer mye mer enn de oppklarer.

Da USB 3.1 kom i 2013 (10 Gbps), klarte de få til at USB 3.0 skulle markedsføres som USB 3.1 Gen 1. mens den ekte USB 3.1 skulle hete USB 3.1 Gen 2.

Nå gjør de samme håpløse stuntet en gang til, og gjør det derfor enda mer forvirrende når de lanserer USB 3.2 (20 Gbps): USB 3.0 skal ikke lenger hete USB 3.1 Gen 1, men i stedet USB 3.2 Gen 1. USB 3.1 skal hete USB 3.2 Gen 2. All logikk skal da tilsi at den ekte USB 3.2 burde hete Gen 3, men det hadde jo vært altfor enkelt. Den ekte USB 3.2 skal derfor hete USB 3.2 Gen 2x2! Forstå det den som kan.

Kontakter
USB fungerer i utgangspunktet med en verts-enhet (host) og en klient. Disse hadde normalt forskjellige kontakter. I begynnelsen var det A på verten og B på klienten. Etter hvert som man begynte å bruke USB på små enheter som kameraer og telefoner, ble det behov for mindre kontakter, og vi fikk Mini-A og Mini-B og etter hvert også Micro-A og Micro-B. Vi fikk også en Micro-B Superspeed (10-pin) for USB 3-hastighet.

I 2013 kom USB-C-standarden. Det er en symmetrisk plugg, som du dermed ikke kan sette inn feil vei (opp ned – begge veier fungerer like bra). I motsetning til A og B, støtter den overføring av mye mer strøm, mye høyere spenning og overføring av skjermsignaler (Displayport Alternate Mode, HDMI Alternate Mode). Det er også denne kontakttypen som brukes i Thunderbolt 3, selv om Thunderbolt 3 ikke nødvendigvis er USB-kompatibelt. Du kan altså bruke USB-C-kabler til Thunderbolt 3, men du kan ikke nødvendigvis kople en Thunderbolt 3-enhet til en maskin som bare har USB-C, men ikke eksplisitt støtte for Thunderbolt 3 (det kommer en USB 4 (40 Gbps) som er Thunderbolt-kompatibel). USB C har støtte for å sende strøm to veier, slik at ikke bare kan verten sende strøm til klienten, men også omvendt.

Kontaktene A, B og C kan brukes til både USB 1, 2 og 3, men de aller fleste USB 3.1- og 3.2-enheter vil bruke USB C. USB A-kontakter og plugger som støtter USB 3 er merket med blått, så hvis du ønsker høyest mulig hastighet, velg disse kontaktene.

Hva trenger jeg til kameraet mitt?
Hvis du vil kople kameraet ditt til en datamaskin for overføring av bilder, trenger du bare en kabel med kontakter som passer. Du trenger ikke tenke på hastighetsstandarder osv. Normalt bruker du USB-A på datamaskinen. Hva du har på kameraet varierer veldig, så der må du sjekke bruksanvisningen. Merk at mange kameraer har hatt proprietære USB-kontakter, og i så fall må du ha en kabel fra kameraprodusenten din (særlig gjelder dette Olympus-kameraer). Hvis det er en standard-kontakt, kan du også bruke standardkabler.

På noen nyere kameraer går det an å lade kameraet, og i noen tilfeller drive kameraet, med USB-strøm. Det betyr at du kan kople til en nødlader når du trenger ekstra strøm. Hvis du gjør det, trenger du en nødlader med USB-C-utgang. Bare de gir nok strøm.



Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.

 -
 -

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Harald H.
Takk for forsøk på oppklaring. Jeg forstår fortsatt ingen verdens ting, men nå Gudskjelov på et langt høyere nivå.
14.8.2019
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu