Skrevet av Frank HesjedalSiri Juell Rasmussen bor i Oslo, har studert foto og film i England, gått Norsk Pressefotografskole og har jobbet fast i avisen Nationen siden 1992. Hun har vært medlem på foto.no siden 2003, har vært borte en stund, men ble igjen aktiv for noen måneder siden.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Jeg fikk dilla på foto i tretten-fjortenårs-alderen en gang. Jeg har vokst opp i en kreativ familie. Faren min er en ivrig og flink hobbyfotograf, søstrene mine er kunstnere, min mor var kunstmaler. Hun var opptatt av at jeg skulle utvikle mitt kreative lille gen, så hun lot meg faktisk få okkupere hele det lille badet vårt med et enormt forstørrelsesapparat og rødt lys i taket. Noe så snilt!!
- Jeg gikk på teaterlinjen på Romerike Folkehøyskole i 1983 (tror jeg det var), og det var da det skjedde. Fra å være fast bestemt på å skulle bli skuespiller, ble jeg fast bestemt på at det var fotograf jeg skulle bli. Jeg tror det meste av stipendet mitt gikk til å fremkalle filmer i fotobutikken på Jessheim.
- Min tid som fotograf begynner å bli ganske lang men den tar kort tid å fortelle om. Etter endt utdannelse har jeg jobbet i avisa Nationen. Her er det et jordnært miljø, bokstavelig talt. Vi skriver om distrikts-Norge, så jeg er så heldig å få reist mye rundt i landet vårt. Jeg kan ikke tenke meg noe hyggeligere å komme til enn en bonde, se utover jordene, sette oss ved kjøkkenbordet, ta en kaffe og snakke om hvordan det står til før jeg begynner å ta bilder.
- Siden vi skriver saker fra det meste av landet har jeg utrolig varierte jobber. Selv om jeg har tatt uendelig variasjoner av bønder i fjøs og på jorder, blir jeg ikke lei! Men jeg er heldig, jeg tar ikke bare bilder av bønder, jeg tar bilder av så å si alt, bortsett fra sport. Bra for meg og for sporten.
Hvordan vil du beskrive deg selv som fotograf?
- Det er ikke så lett å beskrive meg selv som fotograf, men jeg skal prøve. Du kommer aldri til å se meg lese et blad om fotoutstyr, jeg vil bare ha god oppløsning og noen linser som gjør jobben sin. Jeg ser etter motiver over alt når jeg har med kamera og tar vel bilder av alt som jeg tror kan bli et bilde. Jeg ender som oftest opp med fargeversjoner av bildene mine, ganske enkelt fordi jeg liker farger. Jeg er ivrig når jeg kommer i gang, kan holde på i mange timer uten stans, forsvinner inni en boble hvor jeg bare fokuserer på motiver, tror mange fotografer kjenner seg igjen der. Jeg er sjelden redd for å ta kontakt med mennesker hvis jeg vil ta et bilde. Det verste jeg kan få er et nei. Jeg er nok en ganske uhøytidlig og leken fotograf som kan ta av så jeg glemmer å sjekke at blender og lukker står der de skal. Men jeg har skjerpet meg med åra. Der har foto.no og automatikken på kameraet bidratt, selv om jeg foretrekker å jobbe manuelt.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Åh, det er mye det! Datteren min, en liten sky, en morsom dings, andre fotografer, en ku i solnedgang, vakker mat, et nytt sted, grove hender, blomster i vinduet, mennesker som utstråler noe, en stygg by, reflekser i alt som skinner, en liten bølge, en film, tja egentlig veldig mye.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Jeg er så utrolig dårlig på å huske navn, så jeg kan ikke ramse opp en imponerende liste. Jeg elsker å se på bilder, enten de er malt, tegnet, fotografert eller hva som helst. Jeg blar gjerne i fotobøker og koser meg på utstillinger, når jeg får tid. Blir inspirert av fotografer som tar helt annen type bilder enn meg selv, de gir meg lyst til å lære noe nytt.
Hva er et godt fotografi for deg?
- Det er når jeg umiddelbart tenker jøss! og blodpumpa går litt fortere. Bilder som tøyer grenser, har en kraft, er røffe eller milde. Bilder som får meg til å kjenne noe godt eller vondt, noe som gjør at jeg stopper opp.
- Men bildet må også være et godt håndverk og gjennomtenkt. Hvis en fingertupp, en hake eller arm er kappet, må det det være en bevisst kapping og ikke slurv. Jeg er altetende når det gjelder sjanger egentlig.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Ikke så mye mer enn å ha det bra og gøy når jeg tar bilder, egentlig. Men jeg vil alltid prøve å utvikle meg, strekke meg lenger og så langt jeg greier i uttrykket mitt, ikke gro fast. Håper noen sier i fra til meg hvis det skjer. Jeg får fortsatt ilinger i magen når jeg ser motiver som jeg tror kan bli bra. Hvis den ilingen forsvinner en dag håper jeg at jeg har mot til å finne på noe annet. Jeg har tatt veldig mye bilder av mennesker opp gjennom, det er utrolig spennende. Men jeg har lyst til å komme meg litt videre. Så, en liten ambisjon nå, er å konsentrere meg mer om abstrakt fotografering på fritiden. Jeg er i gang og synes det er både gøy, litt vanskelig, men befriende å se etter andre typer motiver enn de jeg tar på jobb.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Fordi jeg jobber daglig som fotograf blir det mange timer med øyet i søkeren. Jeg tar en del bilder på fritiden og i ferier. Men jeg synes det kan være godt å legge bort kamera av og til. Jeg har begynt å lære meg å akseptere at ikke alle motiver skal ses gjennom søkeren, bare nytes i det de dukker opp. Men det er veldig hardt av og til..
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt, fra ide til resultat?
- I jobbsammenheng skal ting som oftest gå veldig fort. Jeg får vite om en jobb på morgenen eller dagen før. Vi drodler gjerne om oppdraget før vi drar ut. Enten drar jeg ut alene eller med journalist. Vel fremme har jeg som oftest kort tid å finne på noe med den eller de jeg skal ta bilde av. Jeg leter etter bakgrunner eller relevante steder å ta bilder med en gang jeg kommer frem. Så er det å forte seg tilbake til redaksjonen og levere, helst dagen før bildene ble tatt. Jeg liker tempo, det er disiplinerende på mange måter og har gitt meg erfaring i å tenke fort, tja, i hvert fall på jobb. Derfor er det så utrolig deilig å ta bilder på fritiden, da kan jeg holde på nede i et melkeglass, inni et ansikt eller lete etter en fin refleks i et vindu og bruke all den tid jeg vil.
Hvordan vil du beskrive ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Jeg gruet meg til å begynne med til den digitale virkeligheten. Jeg koste meg sånn med å fremkalle film, stå i mørkerommet med en tekopp og høre på radio mens bildet tryllet seg frem der nede i kjemien. Nå kunne jeg ikke tenke meg å gå tilbake til den tiden. Jeg gjør egentlig akkurat det samme som før. Men jeg slipper kjemikalier og rød lampe på badet. Jeg synes friheten med et digert minnekort hvor jeg kan bruke så mange eksponeringer jeg bare gidder på å lete meg frem til det rette øyeblikket er fantastisk. Dessuten er jeg utålmodig, jeg liker å smelle kortet inn i kortleseren med en gang for å se resultatet. Og jeg liker muligheten Photoshop gir meg til å eksperimentere og leke.
Kan du beskrive porteføljen du har valgt å vise i dette brukerportrettet?
- Jeg har valgt litt nytt og litt gammelt. Noe av det nye er bilder jeg føler jeg bare nesten er i mål med. Jeg har jo ikke holdt så lenge på med abstrakte bilder. Men jeg har det gøy mens jeg holder på og det er viktigst for meg. Jeg er utrolig glad i å reise og fikk lyst til å vise noen bilder fra turer jeg har vært på. Har egentlig lyst til å vise et mangfold.
Har foto.no hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Ja, alle kommentarer og meninger om bildene mine er spennende å lese, både her på foto.no og ellers.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Jeg fikk dilla på foto i tretten-fjortenårs-alderen en gang. Jeg har vokst opp i en kreativ familie. Faren min er en ivrig og flink hobbyfotograf, søstrene mine er kunstnere, min mor var kunstmaler. Hun var opptatt av at jeg skulle utvikle mitt kreative lille gen, så hun lot meg faktisk få okkupere hele det lille badet vårt med et enormt forstørrelsesapparat og rødt lys i taket. Noe så snilt!!
- Jeg gikk på teaterlinjen på Romerike Folkehøyskole i 1983 (tror jeg det var), og det var da det skjedde. Fra å være fast bestemt på å skulle bli skuespiller, ble jeg fast bestemt på at det var fotograf jeg skulle bli. Jeg tror det meste av stipendet mitt gikk til å fremkalle filmer i fotobutikken på Jessheim.
- Min tid som fotograf begynner å bli ganske lang men den tar kort tid å fortelle om. Etter endt utdannelse har jeg jobbet i avisa Nationen. Her er det et jordnært miljø, bokstavelig talt. Vi skriver om distrikts-Norge, så jeg er så heldig å få reist mye rundt i landet vårt. Jeg kan ikke tenke meg noe hyggeligere å komme til enn en bonde, se utover jordene, sette oss ved kjøkkenbordet, ta en kaffe og snakke om hvordan det står til før jeg begynner å ta bilder.
- Siden vi skriver saker fra det meste av landet har jeg utrolig varierte jobber. Selv om jeg har tatt uendelig variasjoner av bønder i fjøs og på jorder, blir jeg ikke lei! Men jeg er heldig, jeg tar ikke bare bilder av bønder, jeg tar bilder av så å si alt, bortsett fra sport. Bra for meg og for sporten.
Hvordan vil du beskrive deg selv som fotograf?
- Det er ikke så lett å beskrive meg selv som fotograf, men jeg skal prøve. Du kommer aldri til å se meg lese et blad om fotoutstyr, jeg vil bare ha god oppløsning og noen linser som gjør jobben sin. Jeg ser etter motiver over alt når jeg har med kamera og tar vel bilder av alt som jeg tror kan bli et bilde. Jeg ender som oftest opp med fargeversjoner av bildene mine, ganske enkelt fordi jeg liker farger. Jeg er ivrig når jeg kommer i gang, kan holde på i mange timer uten stans, forsvinner inni en boble hvor jeg bare fokuserer på motiver, tror mange fotografer kjenner seg igjen der. Jeg er sjelden redd for å ta kontakt med mennesker hvis jeg vil ta et bilde. Det verste jeg kan få er et nei. Jeg er nok en ganske uhøytidlig og leken fotograf som kan ta av så jeg glemmer å sjekke at blender og lukker står der de skal. Men jeg har skjerpet meg med åra. Der har foto.no og automatikken på kameraet bidratt, selv om jeg foretrekker å jobbe manuelt.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Åh, det er mye det! Datteren min, en liten sky, en morsom dings, andre fotografer, en ku i solnedgang, vakker mat, et nytt sted, grove hender, blomster i vinduet, mennesker som utstråler noe, en stygg by, reflekser i alt som skinner, en liten bølge, en film, tja egentlig veldig mye.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Jeg er så utrolig dårlig på å huske navn, så jeg kan ikke ramse opp en imponerende liste. Jeg elsker å se på bilder, enten de er malt, tegnet, fotografert eller hva som helst. Jeg blar gjerne i fotobøker og koser meg på utstillinger, når jeg får tid. Blir inspirert av fotografer som tar helt annen type bilder enn meg selv, de gir meg lyst til å lære noe nytt.
Hva er et godt fotografi for deg?
- Det er når jeg umiddelbart tenker jøss! og blodpumpa går litt fortere. Bilder som tøyer grenser, har en kraft, er røffe eller milde. Bilder som får meg til å kjenne noe godt eller vondt, noe som gjør at jeg stopper opp.
- Men bildet må også være et godt håndverk og gjennomtenkt. Hvis en fingertupp, en hake eller arm er kappet, må det det være en bevisst kapping og ikke slurv. Jeg er altetende når det gjelder sjanger egentlig.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Ikke så mye mer enn å ha det bra og gøy når jeg tar bilder, egentlig. Men jeg vil alltid prøve å utvikle meg, strekke meg lenger og så langt jeg greier i uttrykket mitt, ikke gro fast. Håper noen sier i fra til meg hvis det skjer. Jeg får fortsatt ilinger i magen når jeg ser motiver som jeg tror kan bli bra. Hvis den ilingen forsvinner en dag håper jeg at jeg har mot til å finne på noe annet. Jeg har tatt veldig mye bilder av mennesker opp gjennom, det er utrolig spennende. Men jeg har lyst til å komme meg litt videre. Så, en liten ambisjon nå, er å konsentrere meg mer om abstrakt fotografering på fritiden. Jeg er i gang og synes det er både gøy, litt vanskelig, men befriende å se etter andre typer motiver enn de jeg tar på jobb.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Fordi jeg jobber daglig som fotograf blir det mange timer med øyet i søkeren. Jeg tar en del bilder på fritiden og i ferier. Men jeg synes det kan være godt å legge bort kamera av og til. Jeg har begynt å lære meg å akseptere at ikke alle motiver skal ses gjennom søkeren, bare nytes i det de dukker opp. Men det er veldig hardt av og til..
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt, fra ide til resultat?
- I jobbsammenheng skal ting som oftest gå veldig fort. Jeg får vite om en jobb på morgenen eller dagen før. Vi drodler gjerne om oppdraget før vi drar ut. Enten drar jeg ut alene eller med journalist. Vel fremme har jeg som oftest kort tid å finne på noe med den eller de jeg skal ta bilde av. Jeg leter etter bakgrunner eller relevante steder å ta bilder med en gang jeg kommer frem. Så er det å forte seg tilbake til redaksjonen og levere, helst dagen før bildene ble tatt. Jeg liker tempo, det er disiplinerende på mange måter og har gitt meg erfaring i å tenke fort, tja, i hvert fall på jobb. Derfor er det så utrolig deilig å ta bilder på fritiden, da kan jeg holde på nede i et melkeglass, inni et ansikt eller lete etter en fin refleks i et vindu og bruke all den tid jeg vil.
Hvordan vil du beskrive ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Jeg gruet meg til å begynne med til den digitale virkeligheten. Jeg koste meg sånn med å fremkalle film, stå i mørkerommet med en tekopp og høre på radio mens bildet tryllet seg frem der nede i kjemien. Nå kunne jeg ikke tenke meg å gå tilbake til den tiden. Jeg gjør egentlig akkurat det samme som før. Men jeg slipper kjemikalier og rød lampe på badet. Jeg synes friheten med et digert minnekort hvor jeg kan bruke så mange eksponeringer jeg bare gidder på å lete meg frem til det rette øyeblikket er fantastisk. Dessuten er jeg utålmodig, jeg liker å smelle kortet inn i kortleseren med en gang for å se resultatet. Og jeg liker muligheten Photoshop gir meg til å eksperimentere og leke.
Kan du beskrive porteføljen du har valgt å vise i dette brukerportrettet?
- Jeg har valgt litt nytt og litt gammelt. Noe av det nye er bilder jeg føler jeg bare nesten er i mål med. Jeg har jo ikke holdt så lenge på med abstrakte bilder. Men jeg har det gøy mens jeg holder på og det er viktigst for meg. Jeg er utrolig glad i å reise og fikk lyst til å vise noen bilder fra turer jeg har vært på. Har egentlig lyst til å vise et mangfold.
Har foto.no hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Ja, alle kommentarer og meninger om bildene mine er spennende å lese, både her på foto.no og ellers.
Bestefar og barnebarn i Kairo
Siri Juell Rasmussen
Dårlig tid, Istanbul
Siri Juell Rasmussen
Gammel mann i Istanbul
Siri Juell Rasmussen
Gjengen, Istanbul
Siri Juell Rasmussen
Gutt og jente i Istanbul
Siri Juell Rasmussen
Ikke ta meg
Siri Juell Rasmussen
Katt i Spania
Siri Juell Rasmussen
Kraft
Siri Juell Rasmussen
Kvinne i Istanbul
Siri Juell Rasmussen
Hilsen Siri:-)