Bjørn Rørslett

Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?

-Jeg er utdannet botaniker med dr.grad i teoretisk økologi og jobbet i mange år som forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). På NIVA brukte jeg fotografisk dokumentasjon i det daglige arbeidet og etterhvert ble det naturlig å vie mer oppmerksomhet på fotografering til "personlig" bruk. Jeg solgte naturbilder litt her og der og ble derfor mva.pliktig for mange år siden. Jeg tegnet kontrakt med bildebyrået Samfoto på 90-tallet og deretter ble min fotografering mer målrettet og omfattende i tematisk henseende.. Etter hvert førte dette til at jeg sa opp forskerstillingen og ble fotograf på heltid i 2001, en beslutning jeg ikke angrer et øyeblikk på. Å være fotograf og da særlig naturfotograf har jo ikke akkurat høy status her til lands, men det å holde på med noe jeg liker betyr mer for meg.

-Jeg tok noen kurs i vitenskapelig/teknisk fotografering i studietiden, men er forøvrig selvlært. Mye av det jeg holder på med er temmelig utstyrskrevende og jeg gjør derfor adskillig bakgrunnsarbeid med utstyrstester som offentliggjøres på mine nettsider, noe andre også kan finne nyttig. Jeg har også løpende kontakt med designere innenfor optikk og elektronikk og har hatt gleden av å se mine idéer bli virkeliggjort i form av nykonstruert spesialoptikk, f.eks. nå nylig en 60 mm f/4 APO fra det amerikanske selskapet Coastal Optics.

Hvilke ambisjoner har du som fotograf?

-I utgangspunktet å holde på med noe som jeg finner interessant og lærerikt for min egen del. Det er også et mål å tjene såpass med penger at jeg helt eller delvis kan leve av å ha naturfotografering som yrke. Så langt har dette lykkes bra. Jeg holder også foredrag, bildevisninger og har drevet en del med workshops. Formidling av mine tanker om naturfotografiets egenart, utvikling og fremtid prøver jeg spesielt å vektlegge.

-På et mer personlig plan søker jeg å utvikle mitt eget bildespråk og forståelse av hvordan motiv og tema kan visualiseres på en måte som er min egen. Dette betyr å ta bevisste valg og ikke nødvendigvis følge den slagne landevei, med alt hva dette innebærer. Jeg er svært opptatt av farger, både de som finnes og de som oppleves utenfor den synlige delen av spektret, og hvordan disse påvirker oppfatningene av et bildemotiv. I de senere årene har jeg gledet meg over å få stor positiv respons på mye av det jeg har gjort ute i den store verdenen.

Hvor mye tid bruker du på å fotografere?

-Jeg tar bilder stort sett hver dag. Når jeg ikke tar bilder holder jeg på med bildebehandling og digital arkivering, samt programmering av databaser og støttetjenester jeg behøver som fotograf.

Har du noen fotografer som inspirerer deg?

-Definitivt. Vi står alle i et forhold til de mange som har vært før oss og de vi eksisterer sammen med i øyeblikket. En fotograf befinner seg i en kontekst. Å forstå konteksten trenger også impulser utenfra, samt tilstrekkelig innsikt i hvem man selv er som person. Noen mennesker er sprudlende kreative fra barnsben av, andre trenger å gå gjennom en modningsprosess med bevisstgjøring og indre refleksjoner, og atter andre kan aldri bli annet enn teknisk dyktige fotografer. Evnen til å "se" motiver er enklere å tilegne seg enn evnen til å forstå eller å visualisere hva man opplever. Men de fleste kan trene seg til å bli bedre over tid.

-Oppramsing av navngitte fotografer blir lett en form for navlebeskuende "name-dropping", på en måte å vise andre hvor flink man har vært å få med seg de "store" navnene. Skulle jeg nevne navn så ville det være for å markere det jeg kaller determinanter, noen som stimulerer ved et bildespråk, tematiske valg, eller som rett og slett påvirker på det praktiske planet ved å bruke teknikker eller andre tilnærminger jeg ser kan være nyttig for meg også. De behøver definitivt ikke å være anerkjente navn, det holder lenge at jeg har hatt utbytte av å se hva de har arbeidet med. Blant de mange jeg setter høyt er Jacob Holdt ("American Pictures"), Duane Michaels (de drømmeaktige fotosekvensene), Bill Brandt (nakenbildene), Robert Capa ("Images of War"), Eric Renner (pinhole-bøkene), Man Ray (for oppfinnsomheten) og ikke minst Kåre Kivijärvi som hadde vært verdensberømt om han ikke bodde i Nord-Norge og holdt sine bilder skjult i en skoeske. Dagens fotografer, tja, det er mye hummer og kanari ute og går. Pål Hermansen kan selvsagt nevnes siden han blant mye rart også gjør naturfotografi. Det samme gjelder jo Terje Hellesø, Jan Töve og et par andre av de "hete" svenske navnene. Jørn Areklett Omre burde bruke hele sin tid på naturfoto, da hadde han kommet langt.

-På den teknisk faglig pregete siden av fotografien har H.L.Gibson (Kodak) betydd mye for meg med sine arbeider innenfor nærfotografering og fotomakrografi, disse bøkene bruker jeg fortsatt jevnlig som oppslagsverk. Vårt naboland har bidratt med Ingmar Holmåsen, ingen stor fotograf men med en særlig evne til å finne på egne remedier som løser praktiske utfordringer. Min inspirasjon til å jobbe med ombygging av optikk og feltmessige løsninger kom direkte fra ham. Han skal også ha æren for at jeg i det hele tatt kom på tanken å begynne med UV-fotografering.

Har du noen spennende fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?

-Jeg skulle gjerne ha sett at ordet "spennende" ble strøket av det fotografiske vokabular. "Spennende" brukes gjerne om det vi ikke forstår, ikke ønsker å forstå, eller er misunnelig på at andre har oppdaget men ikke vi selv. Fotografiske prosjekter kan være ordinære, langvarige, utfordrende, dyrkjøpte eller lærerike, men sjelden eller aldri "spennende". Om man da ikke regner med å ramle i bresprekker eller havne ufrivillig under isen, som opplagt kan bli mer nervepirrende spennende enn det man egentlig setter pris på.

-Jeg jobber stort sett med en blanding av kortsiktige og langsiktige prosjekter. De sistnevnte kan gå kontinuerlig over en årrekke. Jeg kan nevne arbeid med dokumentasjon av rødlistede arter i norsk flora, tidsstudier av endringer i landskapets utseende (et incitament i sin tid til at jeg tok i bruk GPS på kameraene mine), samt min serie med dokumentasjon av bynatur. Jeg har også en løpende bakgrunnsvirksomhet med å ta sekvenser som jeg kan bruke i ulike bildevisninger og overtoningsserier. Mye tid går med på opptak med teknikker hentet fra ultrafiolett (UV), ultrafiolett fluorescens (UV-FL), infrarødt (IR) og multispektral fotografering. Dette er kanskje ikke det mest bildemessig interessante av hva jeg holder på med, men kan være svært lærerikt og jeg har også avsetning av slike bilder gjennom min kontrakt med det engelske byrået Science Photo Library, som selger bildene mine på verdensbasis.

-De kortsiktige prosjektene er gjerne å realisere en idé eller illustrere et sesongbestemt tema. Mange ganger lager jeg utkast av hvordan bildet skal bli før jeg drar ut og gjør opptakene. Det er nok disse utfordringene som gir meg størst indre glede av hva jeg holder på med.

Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med?

-Det har jo blitt en del av dem opp gjennom årene. Gode bilder oppstår sjelden eller ikke av seg selv ved lykketreff, men skapes ikke nødvendigvis ut ifra hardt arbeid heller, mer fordi du klarer å fange det avgjørende øyeblikket og er på rett sted til rett tidspunkt.

-Skulle jeg trekke frem ett bile så må det være "Sun Waves", mitt første vellykkete forsøk på å utvide UV-fotografering til å være noe annet enn en ren faglig dokumentasjon av ulike motivers UV-refleksjon. Dette skjedde i filmtiden, så kalibrering av eksponering og den slags tok dager og av og til uker, mot sekunder nå i digitaltiden. Jeg hadde sett meg ut et motiv i strandsonen i Maridalsvannet og dro der hver dag kl. 12 og tok samme utsnitt, men med ulike eksponeringer og filterteknikker. Dagen før hadde jeg fått det tekniske på plass, men labben ødela bildene da filmen ble tatt ut av tørkeskapet (fotavtrykk på et CF-kort har ikke samme ødeleggende virkning!). Alt klaffet i opptaket, men jeg skjønte på bildene fra tidligere forsøk at jeg måtte ha et gråfilter for å holde himmellyset tilbake i de 30-40 sekunder eksponeringen pågikk. I det lukkeren åpnet seg innså jeg at gråfilteret lå hjemme. Samtidig var sola i ferd med å bryte gjennom et tett skylag og skape dramatisk lys over motivet mitt. I ren desperasjon dro jeg opp en hundrekroneseddel fra lomma og hold den der filtret skulle ha vært. Jeg fikk bare det éne opptaket, rett etterpå tyknet skyene til og det ble ikke mer sol den dagen. Neste dag regnet det. Heldigvis klarte ikke labben å ødelegge dette opptaket.

Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?

-Ja og nei. I de første årene, mens nettstedet bød på interessante bildediskusjoner, kunne det nok hende at jeg fikk nye perspektiver på såvel egne som andres arbeider. Dessuten skal det ikke undervurderes at jeg fikk personlige bekjentskaper i medlemsflokken og disse har jeg til dels samarbeidet med senere til – forhåpentlig – gjensidig nytte og utvikling.

-Slik foto.no fremstår i dag har det mistet enhver betydning for norsk fotografi og har degenerert til å bli en enorm sandkasse for kranglevorne og ofte kunnskapsløse bidragsytere. Bildene som vises er gjennomgående et langt gjesp. "Klapp-på-skulderen"-mentaliteten og snillisme gjennomsyrer det meste. Jeg kikker innom en gang i blant når jeg tar en pause i mitt arbeid foran dataskjermene, men det er lenge mellom de gangene noe av interesse skjer. Jeg ser også at profesjonelle fotografer nå stort sett glimrer med sitt fravær, og det forteller jo sitt om den negative utviklingen som har skjedd siden starten på slutten av 90-tallet.

Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?

-I utgangspunktet tror jeg mulighetenes tid er forbi for dette nettstedet. Det er blitt for stort, det er ikke nok interessante bidragsytere, og det er for lite styring på hva som skjer. Kanskje debattene hadde forløpt bedre om man i likehet med amerikanske photo.net hadde ordstyrere (moderatorer) som ikke nølte med å utøve sin styringsfunksjon. Men dette hadde neppe påvirket de begredelige bildene som dagens Bildekritikk og Bildegalleri flommer over av. Tanken med å splitte opp visningsforumet i to var nok god i sin tid, men det hjelper lite når bidragsyterne og kommentatorene i bildekritikken saboterer intensjonene såpass grundig. Jeg har forlengst sluttet å følge med på disse bildesidene og legger derfor heller ikke inn nye bilder selv.