Skrevet av Nina ToftFokus for Rolf M. Aagaards linse i denne fotoutstillingen er en uttrykksform som vanligvis ikke får innpass i anerkjente museumslokaler. Gjennom en årerekke har han hatt et brennende engasjement for Street Art. Han har reist rundt på kryss og tvers i norske og utenlandske storbyer og trålet bakgater på jakt etter de gode verkene med kameraet sitt på skulderen. Når vi snakker om Street Art menes ikke grafitti eller tagging, men en form for gatekunst som defineres gjennom den spesielle metoden den er utført etter hvor det spraymales etter mønsteret på et utskjært sjablongstensil. Ofte gjentaes samme bilde i system på samme sted eller spredd geografisk i samme by eller i forskjellige byer. Noen utøvere benytter seg også av flere metoder, som f.eks plakater med tegning, foto og skrift som er klistret opp med lim eller ferdiglagede klistremerker.
I Stenersensmuseets underetasje finner vi Aagaards fotografier i flere rom. Presentert i glass og ramme tett sammen på rad i store mengder, er denne utstillingen en overveldende fargeeksplosjon. Fotografiene i utstillingen er trykket med sterk fargemetning på papir med tekstur, noe som gir flatene i bildene et grafisk eller malerisk inntrykk heller enn den glatte overflaten vi vanligvis forbinder med fotografiet.
Det er lett å skjønne Aagaards fascinasjon for denne uttrykksformen som er så synlig i gatebildet, som alle har tilgang til og har sett, men samtidig er så usynelig nettopp fordi det ikke finnes arkivert og systematisert dokumentasjon av disse verkene. Street Art er en ulovlig, ustabil, flyktig og ofte kortvarig uttrykksform som utføres anonymt, dukker opp uanmeldt uten at noen vet når den kan forsvinne. Dette har Aagaard følt et kall til å dokumentere, systematisere, arkivere og lage en oversikt som oss gir mulighet til å se alt og sammenlikne, og skaper dermed en form for helhetlig bilde av sjangeren og uttrykksformen.
Er denne utstillingen dermed et arkiv over samtidens (ulovlige og anonyme) Street Art- kunstnere kuratert av Rolf M. Aagaard eller er det Aagaards eget fotografiske prosjekt og kunstneriske uttrykk? Han uttaler selv i sin introduksjonstekst i den tilhørende boka at hans interesse for sjablongkunst er utelukkende å lage en fotografisk komposisjon ut fra plassering og underlag av verket. Som kjent er fotografiet en subjektiv uttrykksform, og med komposisjon og valg av utsnitt tar Aagaard verkene ut av sin tiltenkte kontekst og setter verket i en helt ny sammenheng. Hvorfor har han valgt bort omgivelsene i samtlige bilder? Er ikke dette i høyeste grad stedspesifikke verker som trenger sine omgivelser for å fungere slik de var tiltenkt? Mange av verkene mister i representasjonen mye av sitt innhold som nettopp kan være knyttet til stedet og omgivelsene hvor det er laget. Hva skjer med disse verkene når de blir tatt ut av sin stedspesifikke kontekst og representert i glass og ramme som fotografier på rekke og rad på veggen i et museum? Det at Aagaard i sine fotografiske representasjoner har valgt å ta utsnitt av verkene og presenterer dem som todimensjonale objekter gjør at de passer inn i museums-konteksten og vi kan lese dem som tradisjonell billedkunst.
Jeg spør meg hva en Street Art-utøver mener om denne utstillingen? Vil de se det som en anerkjennelse av sitt virke å få dokumentasjonen av sitt arbeide presentert på galleriveggen eller er dette en uinteressant arena for dem? I introduksjonsteksten til bokutgivelse i forbindelse med denne utstillingen, uttaler den aktive norske Street Art-utøveren Dolk, at uttrykksformen ville miste sin kraft om den ble lovlig i byrommet. Skaperene til de fleste av verkene her vil kanskje aldri få vite om at de har vært utstilt på museum.
Selv om oppføring av kunstverk uten tillatelse i offentlige rom, offentlige og private bygninger er ulovlig og Street Art derfor som oftest må utføres anonymt, betyr ikke det at det er første gang denne uttrykksformen har funnet veien inne i den anerkjente galleriverdenen. Formspråket som ble utviklet på gatene i New York på 1980-tallet, fant veien til den internasjonale kunstverden gjennom at Street Art-kunstnere som Jean-Michel Basquiat og Keith Haring ble oppdaget og gitt utstillingsplass av kommersielle gallerister. I dag er en av de mest kjente Street Art-kunstnere kjent under navnet Bansky, men vedkommendes identitet forblir ukjent. Arbeidene selger på auksjonshus for millioner.
Når man går igjennom utstillingen får man inntrykk av at motivasjonen og formålet med arbeidene til Street Art-kunstnerne er ulik og varierende. Men en sterk strøm av politisk aktivisme og radikalitet er stadig tilbakevendende og mange ser ut til å bruke denne visuelle uttrykksformen som en arena for å fremme politiske standpunkter og ytre direkte misnøye med den rådende politikk. Vi finner f. eks mange representasjoner av George Bush, både med Mikke Mus-ører og nisselue og soldater med andenebb. Identitet og kjærlighet, samfunnskritikk, krig og populærkultur er noen av flere temaer som går igjen.
Rolf M. Aagaard som har 45 år som reportasjefotograf bak seg, først i ulike lokalaviser før han startet i Aftenposten i 1968 hvor han har arbeidet siden, har tidligere gitt ut flere bøker i samarbeide med skribenter og forfattere om temaer så forskjellige som Havanna og snø. Til denne utstillingen på Stenersenmuseet har han også gitt ut bok, men på eget forlag denne gangen.
Han har tidligere stilt ut på Preus Fotomuseum og Lillehammer Kunstmuseum og er nå også aktuell med utstilling på den internasjonale fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund
StenersenmuseetZ
Munkedamsveien 15 (Iinngang fra Konserthusterrassen)
16. august 16. September
Åpningstider: Tirsdag og torsdag 11 - 19, øvrige dager 11 - 17, mandag stengt
Billettpriser:?Voksne kr. 45. Barn, studenter, honnør kr. 25
Alle fotografiene er til salgs
Under Kulturnatten den 7. September vil Rita Rohdin Nyhuus, utøvende Street Art kunstner med mastergrad i Street Art fra KHIO, lage et verk live med spraybokser og sjablonger på museets vegger.
7. September kl. 19:00 22:00 på Stenersenmuseet
www.stenersen.museum.no
Nordic Light?International Festival of Photography
Kristiansund 24. august - 1. september 2007
http://www.nle.no
I Stenersensmuseets underetasje finner vi Aagaards fotografier i flere rom. Presentert i glass og ramme tett sammen på rad i store mengder, er denne utstillingen en overveldende fargeeksplosjon. Fotografiene i utstillingen er trykket med sterk fargemetning på papir med tekstur, noe som gir flatene i bildene et grafisk eller malerisk inntrykk heller enn den glatte overflaten vi vanligvis forbinder med fotografiet.
Det er lett å skjønne Aagaards fascinasjon for denne uttrykksformen som er så synlig i gatebildet, som alle har tilgang til og har sett, men samtidig er så usynelig nettopp fordi det ikke finnes arkivert og systematisert dokumentasjon av disse verkene. Street Art er en ulovlig, ustabil, flyktig og ofte kortvarig uttrykksform som utføres anonymt, dukker opp uanmeldt uten at noen vet når den kan forsvinne. Dette har Aagaard følt et kall til å dokumentere, systematisere, arkivere og lage en oversikt som oss gir mulighet til å se alt og sammenlikne, og skaper dermed en form for helhetlig bilde av sjangeren og uttrykksformen.
Er denne utstillingen dermed et arkiv over samtidens (ulovlige og anonyme) Street Art- kunstnere kuratert av Rolf M. Aagaard eller er det Aagaards eget fotografiske prosjekt og kunstneriske uttrykk? Han uttaler selv i sin introduksjonstekst i den tilhørende boka at hans interesse for sjablongkunst er utelukkende å lage en fotografisk komposisjon ut fra plassering og underlag av verket. Som kjent er fotografiet en subjektiv uttrykksform, og med komposisjon og valg av utsnitt tar Aagaard verkene ut av sin tiltenkte kontekst og setter verket i en helt ny sammenheng. Hvorfor har han valgt bort omgivelsene i samtlige bilder? Er ikke dette i høyeste grad stedspesifikke verker som trenger sine omgivelser for å fungere slik de var tiltenkt? Mange av verkene mister i representasjonen mye av sitt innhold som nettopp kan være knyttet til stedet og omgivelsene hvor det er laget. Hva skjer med disse verkene når de blir tatt ut av sin stedspesifikke kontekst og representert i glass og ramme som fotografier på rekke og rad på veggen i et museum? Det at Aagaard i sine fotografiske representasjoner har valgt å ta utsnitt av verkene og presenterer dem som todimensjonale objekter gjør at de passer inn i museums-konteksten og vi kan lese dem som tradisjonell billedkunst.
Jeg spør meg hva en Street Art-utøver mener om denne utstillingen? Vil de se det som en anerkjennelse av sitt virke å få dokumentasjonen av sitt arbeide presentert på galleriveggen eller er dette en uinteressant arena for dem? I introduksjonsteksten til bokutgivelse i forbindelse med denne utstillingen, uttaler den aktive norske Street Art-utøveren Dolk, at uttrykksformen ville miste sin kraft om den ble lovlig i byrommet. Skaperene til de fleste av verkene her vil kanskje aldri få vite om at de har vært utstilt på museum.
Selv om oppføring av kunstverk uten tillatelse i offentlige rom, offentlige og private bygninger er ulovlig og Street Art derfor som oftest må utføres anonymt, betyr ikke det at det er første gang denne uttrykksformen har funnet veien inne i den anerkjente galleriverdenen. Formspråket som ble utviklet på gatene i New York på 1980-tallet, fant veien til den internasjonale kunstverden gjennom at Street Art-kunstnere som Jean-Michel Basquiat og Keith Haring ble oppdaget og gitt utstillingsplass av kommersielle gallerister. I dag er en av de mest kjente Street Art-kunstnere kjent under navnet Bansky, men vedkommendes identitet forblir ukjent. Arbeidene selger på auksjonshus for millioner.
Når man går igjennom utstillingen får man inntrykk av at motivasjonen og formålet med arbeidene til Street Art-kunstnerne er ulik og varierende. Men en sterk strøm av politisk aktivisme og radikalitet er stadig tilbakevendende og mange ser ut til å bruke denne visuelle uttrykksformen som en arena for å fremme politiske standpunkter og ytre direkte misnøye med den rådende politikk. Vi finner f. eks mange representasjoner av George Bush, både med Mikke Mus-ører og nisselue og soldater med andenebb. Identitet og kjærlighet, samfunnskritikk, krig og populærkultur er noen av flere temaer som går igjen.
Rolf M. Aagaard som har 45 år som reportasjefotograf bak seg, først i ulike lokalaviser før han startet i Aftenposten i 1968 hvor han har arbeidet siden, har tidligere gitt ut flere bøker i samarbeide med skribenter og forfattere om temaer så forskjellige som Havanna og snø. Til denne utstillingen på Stenersenmuseet har han også gitt ut bok, men på eget forlag denne gangen.
Han har tidligere stilt ut på Preus Fotomuseum og Lillehammer Kunstmuseum og er nå også aktuell med utstilling på den internasjonale fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund
StenersenmuseetZ
Munkedamsveien 15 (Iinngang fra Konserthusterrassen)
16. august 16. September
Åpningstider: Tirsdag og torsdag 11 - 19, øvrige dager 11 - 17, mandag stengt
Billettpriser:?Voksne kr. 45. Barn, studenter, honnør kr. 25
Alle fotografiene er til salgs
Under Kulturnatten den 7. September vil Rita Rohdin Nyhuus, utøvende Street Art kunstner med mastergrad i Street Art fra KHIO, lage et verk live med spraybokser og sjablonger på museets vegger.
7. September kl. 19:00 22:00 på Stenersenmuseet
www.stenersen.museum.no
Nordic Light?International Festival of Photography
Kristiansund 24. august - 1. september 2007
http://www.nle.no
Oslo, ved Akerselva
Rolf M. Aagaard
Oslo, Brenneriveien/Nedre gate, MIR
Rolf M. Aagaard
Rolf M. Aagaard
Relaterte artikler:
Bøker: